Var ute på 446 oppdrag
Over halvparten av brannvesenets utrykninger i fjor, var unødvendige.
I alt hadde Brannvesenet Sør IKS 446 utrykninger i 2023, i Lister-kommunene Farsund, Lyngdal, Kvinesdal og Haegebostad.
Mange unødige
243 av dem var unødvendige, falske eller avbrutte. Disse var i all hovedsak knyttet til automatiske brannalarmer (aba). Hele 64 av dem var på grunn av aba ved matlaging.
Brannvesenet Sør jobber med å redusere antallet unødige og falske utrykninger.
– Vi ønsker å få ned alle utrykninger, spesielt de unødige. Det er tullete å bruke tid og penger på å kjøre ut til alarmer der bruker selv har vaert årsak til at det går en unødig alarm, sier konstituert brannsjef Brannvesenet Sør IKS, Torbjørn Høyland.
– Vi opplever at den eneste måten å få folk til å gjøre noe med dette, er å sende regning på det utrykningen kostet hvis noen forårsaker en unødvendig alarm. Det er snakk om opp mot 8.000 kroner - så det er en regning som svir. Da gjør folk tiltak.
Han presiserer at de ikke sender regning hvis matlagingen har blitt til en brann.
– Vi er den eneste etaten i dette landet som ønsker minst mulig oppdrag, legger han til.
Ikke økning
Av de 203 reelle utrykningene var det flest utrykninger til brann i bygning og brann i skorstein, med henholdsvis 20 og 27 utrykninger.
– De 20 brannene er alt fra en liten brann i et hjørne av et bygg til hus som har brent helt ned. Vi ligger normalt an i forhold til tidligere år og andre kommuner, sier Høyland.
Ingen omkom i brann i distriktet i fjor.
I fjor så man en økning i brannog ulykkeshendelser. Den tendensen ser man ikke lenger.
– Det var ikke en økning av branner i 2023, i forhold til tidligere år, sier Høyland.
– Skogbrann-sommer
Fjoråret var preget av mange gress og skogbranner. Det var 29 utrykninger til brann i gress- eller innmark og 15 til brann i skogeller utmark.
– Vi hadde en skogbrann-sommer på grunn av tørke i juni. I løpet av 20 dager brukte vi fryktelig mye penger på branner i skog og terreng. Tallene i statistikken sier ikke noe om størrelsen på brannene. På noen tidspunkt hadde vi flere branner å håndtere parallellt.
Han minner om at det er ønskelig at det meldes fra på nettsiden deres når noen planlegger å svi i utmarksområde.
– Vi håper at sviing gjøres mer kontrollert. Dann gjerne svilag, slik at det organiseres og holdes under kontroll, oppfordrer han.
Høyland forteller at det har vaert en økning av pipebranner de siste par årene.
– Vi ser at man får mange pipebranner i starten av en kuldeperiode. Når strømprisen er høy er det mange som vil fyre. Man ser ofte at flere sprengfyrer og dette kan medføre pipebrann.
Brannvesenet praktiserer ikke lenger å feie pipene hvert år.
– Det har vaert en kontrovers. Før feide vi hvert år, men det ble mye unødvendig feiing og sløsing av ressurser. Nå feies pipene etter behov, målt etter ulike parameter som vi spør om når vi er rundt. Da får man et anslag på når pipa skal feies neste gang. Det skal ikke gå mer enn åtte år mellom hver gang.
– Mindre alvorlig
Brannvesenet Sør har dessuten rykket på 34 trafikkulykker.
– Vi rykker ut på mange ulykker, men opplever oftere at folk er uskadet. Det virker som at alvorlighetsgraden er blitt mindre gjennom de siste årene. Men det er selvfølgelig unntak. Tilbake i tid var ulykkene mer alvorlige. Trolig beror det på at farten er satt ned og at bilene er bedre.
I 2023 hadde brannvesenet 17 helseoppdrag, rykket ut til tre personer i vann og til ett dyreoppdrag.
– Vi rykker ikke ut for å redde katter i traer. Det har vi fått veldig mye kjeft for. Men kattene kommer ned selv når de er sultne nok. Vi rykker ut hvis det er fare for liv for et dyr, sier Høyland.
Tallene over er basert på utrykningene til Brannvesenet Sør IKSS kommuner Farsund, Lyngdal, Kvinesdal og Haegebostad.
Flekkefjord er under Flekkefjord brannvesen. I Flekkefjord var det 109 reelle utrykninger og 108 unødvendige utrykninger. Brannvesenet i Flekkefjord rykket blant annet ut på fire branner i bygning, 13 branner i gress eller skog, på tolv trafikkulykker og 17 helseoppdrag.