Kritisk til innkallingen
– Dette bryter med grunnleggende forvaltningsskikk. Og slik det fremstår blir det veldig mystisk.
Gunnar Bodahl-johansen, som regnes for å vaere en av Norges største eksperter på offentlighetsloven, er kritisk til Farsund kommunes håndtering av saken.
❞ Her tar kommunen åpenbart en snarvei til hemmelighold. Gunnar Bodahl-johansen
Det sier en av Norges fremste eksperter på offentlighetsloven, Gunnar Bodahl-johansen.
Han er rystet over måten Farsund kommune, med ordfører Ingrid Williamsen (Frp) og kommunedirektør Ståle Manneråk Kongsvik i spissen lørdag ettermiddag brukte hasteparagrafen i kommuneloven (§ 11-8) til å kalle inn til et ekstraordinaert formannskapsmøte, uten å informere annet om innholdet enn at det dreier seg om en ekstrabevilgning til tiltak i helseog omsorgssektoren.
I innkallingen sto det at all informasjon knyttet til saken er unntatt offentlighet. Det vises da til kommunelovens § 11-5b om mulighet til å lukke et offentlig møte og § 23 i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova), hvor det åpnes opp for å gi unntak til innsyn av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon.
Kommuneloven peker i den aktuelle bestemmelsen på at et folkeorgan kan vedta å lukke et møte av hensyn til tungtveiende offentlige interesser som tilsier at møtet lukkes og det vil komme fram opplysninger i møtet som kunne ha vaert unntatt fra innsyn etter offentleglova, hvis det hadde stått i et dokument.
– Veldig rart
– Offentleglovas formålsparagraf understreker sterkt at velgere og innbyggere skal kunne kontrollere forvaltningen og at det er helt unntaksvis at man skal unnta dokumenter eller lukke et møte. I dette tilfellet er det snakk om en budsjettsak, hvor man skal bevilge av skattebetalernes, ikke kommunens, men skattebetalernes penger. Da kreves det ekstra stor åpenhet. Hva dette skyldes, er jo vanskelig å si siden vi fra utsiden ikke får innsyn. Men for meg virker det veldig rart, sier Bodahl-johansen.
For ham er det flere ting som skurrer, både når det gjelder det at hasteparagrafen tas i bruk og at alt skal holdes så hemmelig.
– Hasteparagrafen kan tas i bruk når det er noe som må behandles fordi det er snakk om en sak som ikke tåler å bli utsatt. Litt satt på spissen kan vi si at den kan tas i bruk hvis rådhuset brenner, hvis brua faller ned eller det går et stort ras. Men poenget med denne paragrafen er at den kun skal tas i bruk unntaksvis, fordi det det bryter med det grunnleggende prinsippet om å kalle inn til møter med god varsel slik at politikere og offentlighet kan vaere best mulig forberedt, påpeker han.
Flere reaksjoner
Ordfører Ingrid Williamsen (Frp) forklarte følgende om årsaken til at man har tatt i bruk hasteparagrafen:
– Det er fordi det haster, at det er en situasjon som har dukket opp, som vi har dårlig tid på å få løst.
Flere av politikerne i formannskapet har reagert både på hasteinnkallingen og det at de ikke har eller får noen informasjon om hva saken dreier seg om før den skal behandles politisk.
– Dette savner sidestykke. Hva er det som kan vaere så akutt at dette må skje så raskt? Jeg kan ikke med min beste vilje se at det er noe som oppstår så akutt fra fredag til lørdag, at dette måtte komme i en helg, og ikke på en hverdag når folk er på jobb, sa Arnt Abrahamsen, som gjentok kritikken i formannskapsmøte mandag.
- Det er en høyst merkverdig måte å kalle inn på, sa han da.
Mediehuset Lister har varslet at det blir sendt inn en klage til Statsforvalteren i Agder på kommunens fremgangsmåte.
– Snarvei
Når det gjelder det som står spesifikt i innkallingen om at bakgrunnen for saken vil bli presentert i møtet og at presentasjonen er unntatt offentlighet viser Gunnar Bodahl-johansen til at det det verken er kommunedirektør eller ordfører som kan bestemme det.
– Hvis man skal lukke et møte så må det avgjøres av møtets medlemmer, etter votering. Det nytter ikke bare å henvise til kommuneloven og offentlighetsloven i en innkalling, understreker han.
Kommunens bruk av offentleglovas § 23, om hensyn til det offentlige forhandlingsposisjon er også upresis, ifølge Bodahljohansen.
– Denne paragrafen har tre punkter. Det nytter ikke å bare vise til paragrafen, men de må vise til hvilket punkt det er snakk om. Her tar kommunen åpenbart en snarvei til hemmelighold, legger han til.
– Hemmelighold fremfor åpenhet
Han er oppgitt over utviklingen i den offentlige forvaltningen generelt.
– Nå har jeg jobbet med dette i veldig mange år. Og situasjonen blir ikke bedre. Den blir bare verre og verre, ved at både politikere og byråkrater ønsker hemmelighold fremfor åpenhet. De utviser ofte en omtrentlighet av hva de kan unnta og hva de ikke kan unnta, og styrer etter hva de selv synes passer best, og ikke hva loven sier, mener Gunnar Bodahl-johansen.
Han mener mange politikere og byråkrater har det til felles at de ikke setter seg tilstrekkelig inn i lovverket når det gjelder offentlighet.
– Politikere og byråkrater over hele Norge går hele tiden på akkord med det grunnleggende i forvaltningen og demokratiet: Åpenhet, sier han.
Dette får Lyngdal By-leder Janne Fardal Kristoffersen til å reagere.
– Jeg liker ikke å klage. Men det er på tide å si fra, sier hun. Fardal Kristoffersen utdyper: – Det er store forventninger om at vi skal vaere et fyrtårn i Lister når det gjelder handel og en levende by for hele familien, men hvis ikke politikerne skjønner at det da også må bevilges penger, så er ikke dette liv laga. Vi har gang på gang forsøkt å få kommunen til å forstå viktigheten av det vi driver på med. Men vi har ikke nådd fram, sukker Fardal Kristoffersen.
Paradoksalt nok har Lyngdal By nettopp fått en kommunal regning på brøyting i Miljøgaten på 80.000 kroner.
– Mens våre nabokommuner spiller på lag med handelsnaeringen er det snudd helt på hodet hos oss. Slik oppleves det, sier Lyngdal By-lederen.
Bidrar til blomsterkjøp
Ifølge Fardal Kristoffersen bidrar kommunen per i dag med å betale for halvparten av blomstene i sentrum og halvparten av kostnadene knyttet til vanning.
– Det tilsvarer cirka 80.00090.000 kroner i året. Det er det vi får, sier Fardal Kristoffersen, og legger til at i mange kommuner er det egne bygartnere som tar hånd om disse tingene.
Lyngdal By, som i 2023 hadde snaut 2,8 millioner kroner i driftsinntekter (kontingent fra medlemsbedriftene og sponsorstøtte fra to lokale banker) får ingenting i driftstilskudd fra Lyngdal kommune. Markedsforeningen gikk i fjor med snaut 140.000 kroner i minus.
– Jeg har et veldig godt forhold både til politikerne og de som jobber i kommunen, og har hatt mange møter med dem, uten at det har ført fram. Vi har nettopp valgt nytt styre, bestående av oppegående bedriftsledere som også opplever dette som veldig ugreit. Skal vi ha sjanse til å lykkes må vi på lik linje med våre kolleger i nabokommunene få økonomisk drahjelp fra kommunen, sier Lyngdal By-lederen.
Nabokommunene fornøyd
Lister har vaert i kontakt med handelsnaeringen både i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal. Der har man imidlertid organisert seg litt annerledes, men tallenes tale derfra viser en helt annen situasjon enn den man har i Lyngdal.
I Farsund vil kommunen bidra med 1,15 millioner kroner i årlig tilskudd til det nyopprettede Lindvirke SA gjennom en såkalte tjenestekjøpsavtale, som politikerne vedtok nylig.
– Kommunen har virkelig spilt på lag med oss, og den nye avtalen blir veldig bra for kommunen, de naeringsdrivende og for turismen. Det er vinn-vinn for alle. En kommune er helt avhengig av å ha en god handelsstand, som er viktig både for turisme og bolyst, sier Kenneth Frigstad, som er styreleder i Farsund og Lista handelsstand, som etter hvert blir faset ut når Lindvirke blir satt i full drift.
I Kvinesdal gir kommunen et årlig tilskudd på 900.000 kroner i året til Handelshuset Kvinesdal, som har et årsbudsjett på totalt cirka 1,7 millioner kroner.
– Vi har et fantastisk samarbeid med kommunen, som ser verdien i det arbeidet vi gjør. Vi hadde ikke klart oss uten tilskudd fra kommunen, sier leder ved Handelshuset Kvinesdal, Åse Gjelsten Versland.
I Flekkefjord er det Smaabyen Flekkefjord som organiserer aktivitetene i sentrum og som er organisasjonen for handelsstanden i byen. Her bidrar kommunen med en drøy million kroner i året.
– Hvis man skal lykkes som et samfunn, må man ha et godt samarbeid med alle aktører. For oss er det helt essensielt at vi får et slikt tilskudd fra kommunen, for å kunne gjøre kommunen bo-, jobb- og besøksattraktiv. Et av de viktigste momentene for å lykkes er at man har med både kommune og naeringsliv i et slikt type arbeid som vi gjør, sier daglig leder Frode Johannessen i Smaabyen Flekkefjord.
Han kjenner til situasjonen i Lyngdal, og håper inderlig de får på plass en ordning med kommunen også der.
– Det er viktig for Flekkefjord at også Lyngdal lykkes innen handelsnaeringen. Det er viktig at alle tettstedene i Lister samarbeider, og utvikler seg, slik at summen blir attraktiv for arbeidssøkere og befolkning, påpeker Johannessen.
❞ Mens våre nabokommuner spiller på lag med handelsnaeringen er det snudd helt på hodet hos oss.
– Urettferdig
Lyngdal By har nå sendt en konkret søknad til Lyngdal kommune der de ber om økonomisk støtte på 250.000 kroner i 2024, samt at kostnadene knyttet til drift av Miljøgaten overtas av kommunen fra dags dato, og at den siste fakturaen på snørydding ettergis. Pengesøknaden kommer opp til politisk behandling i formannskapet i løpet av våren.
– Det er ikke til å legge skjul på at jeg føler at vi blir stemoderlig behandlet av Lyngdal kommune, og at det oppleves urettferdig når man ser på situasjonen i kommunene rundt oss, sier Janne Fardal Kristoffersen
i Lyngdal By.
Hun peker på at organisasjonen gjør det den kan for å trekke folk til byen, ikke bare fra andre steder men også for å skape bolyst for dem som bor i kommunen.
– Vi gjør alt av markedsføring og omdømmebygging av Lyngdal by og rigger en hel haug med aktiviteter, gratis for publikum. Vi gjør mye viktig samfunnsarbeid for å skape liv. Mye av det vi gjør er ting som er naturlig for kommunen å ta del i. En by med et tomt sentrum er ikke noe å trakte etter. Vi må hele tiden jobbe for å videreutvikle oss. Og vi blir alltid best sammen, påpeker Fardal Kristoffersen.
Dyr byfest
Byfesten sommerstid er et av de største enkeltarrangementene Lyngdal By står bak. Den samler tusenvis av mennesker til sentrum.
– Alle, også politikerne vil ha byfest. Det er kjempegøy og hele byen står på hodet. Men det er ikke gratis. Det koster en hel haug med penger, uten at kommunen bidrar med en krone. Vi må gjøre dette tydelig for folk. Jeg er den eneste ansatte i Lyngdal By, og må slik situasjonen er nå bruke enormt mye tid og ressurser på å tigge etter penger rundt omkring, for at vi skal vaere i stand til å arrangere ting. Slik bør det ikke vaere, understreker hun.
Lyngdal By-lederen har stor forståelse for at det er vanskelig
Janne Fardal Kristoffersen, Lyngdal By
å vaere politiker og at man aldri har nok penger til alt man ønsker. Men hun mener at å bruke penger på å gjøre byen mer attraktiv og jobbe med markedsføring og omdømmebygging, sørge for å bevare arbeidsplasser og få inn leietakere i tomme lokaler er en utgift som betaler seg igjen i andre enden.
– Jo bedre det går for naeringslivet, jo bedre går det for kommunen. Lyngdal skal vaere lokomotivet i regionen, men lokomotivet må ha drivstoff. Hvis ikke lokomotivet har muskler, vil det heller ikke vaere noe lokomotiv, sier Janne Fardal Kristoffersen.
Ordføreren svarer
Lyngdal-ordfører Unni Nilsen Husøy (Frp) sier at hun ikke har noen problemer med å forstå Lyngdal Bys ønske om penger.
– Det er ingenting jeg heller ønsker enn at vi har en levende by som er til det beste for naeringsliv, innbyggere og turister. Lyngdal har alltid vaert en handelsby og det skal vi fortsette å vaere. Jeg håper absolutt at vi kan få til litt økonomisk støtte til Lyngdal By, og at det vil vaere med og hjelpe dem, sier hun.
Ordføreren peker imidlertid på at det alltid er et spørsmål hva man skal prioritere, og viser til at kommunen har anstrengt økonomi.
– Det har nok ikke vaert kutyme for det tidligere, at kommunen har gått inn med tilskudd til handelsnaeringen. Politikerne har vaert vant til at de har vaert selvdrevne og ordnet opp selv, sier hun.
Ordføreren mener Lyngdal som handelsby er kjempeviktig for regionen, og ønsker gjerne at man kan bruke penger på å forskjønne sentrum og byen, for å gjøre den enda mer innbydende og koselig rent estetisk.
– Det vil bety mye for trivselen, både for innbyggere, turister og naeringslivet, påpeker Nilsen Husøy.
Prioriteringer?
Ifølge ordføreren kan det godt tenkes at man ved et kommunalt tilskudd til Lyngdal By kanskje kan signalisere et ønske om at man er restriktive når det gjelder pengebruk.
– Med det mener jeg ikke at vi skal gå inn og sette føringer på alt mulig, men at vi kanskje tilkjennegir noen forventninger om at man gjør noen hovedprioriteringer i Lyngdal By om hva man skal holde på med, og at man ikke gaper over alt, sier Unni Nilsen Husøy.
Hun understreker at kommunen absolutt har vaert med på å bidra til det beste for handelsnaeringen, blant annet ved å ruste opp Miljøgaten for over 12 millioner kroner, et prosjekt som stod ferdig i 2018. Ifølge ordføreren var avtalen da at den davaerende markedsforeningen skulle ha vedlikeholdet og driften av gaten. Nå er kommunen i ferd med å ta over dette ansvaret igjen, fordi handelsnaeringen ikke er i stand til å følge opp.