Når kriger og kriser dras inn i klasserommene
Når engasjement går over i hatefulle ytringer, fordomsfulle holdninger og rasisme, må vi voksne vaere bevisst vårt ansvar og gripe inn. Store kriser, som krigen i Gaza, polariserer debattklimaet i norske klasserom.
I en ny rapport fra Redd Barna forteller barn og unge fra skoler over hele landet om hvordan de utsettes for rasisme og fordommer på skolen, på fritida og i sosiale medier, og at debattklimaet polariseres under store kriser. Under koronapandemien fikk for eksempel flere elever med asiatisk opprinnelse negative og fordomsfulle kommentarer og holdninger rettet mot seg. En elev i 7. klasse forteller i rapporten: «Noen kalte meg Kina-virus», mens en annen forteller: «En person sa at jeg skulle holde meg unna ham, og at jeg var grunnen til at Covid-19 kom til Norge».
Barn og unge som rammes av fordomsfulle holdninger og rasisme forteller at de blir sterkt preget. De kan føle seg alene og isolert, slite med å sove og ha mareritt, og de kan bli så redde at de ikke vil gå ut eller gå på skolen. De forteller også at rasismen kan påvirke selvbildet og selvfølelsen, at de kan føle seg mindre verdt og at kan bli usikre og tenke at de som utsetter dem for rasisme kan ha rett.
Et annet eksempel fra rapporten er da krigen i Ukraina brøt ut, og russiske barn opplevde økende hets og kommentarer mot seg. Det samme skjedde etter Hamasangrepet 7. oktober og den påfølgende krigen i Gaza, hvor vi fikk tilbakemeldinger om at «jøde» ble mer brukt som skjellsord i norske skoler. Barn og unge forteller også at de blir stilt til veggs og må ta side i konflikten, eller at det blir antatt at de har tatt en side og at de får kommentarer på det.
Det er fullt forståelig at disse krigene engasjerer oss på mange nivåer. Men vi må vaere tydelige på at russiske barn i Norge ikke er ansvarlige for det som skjer i Ukraina, og jødiske eller palestinske barn i Norge er ikke ansvarlige for det som skjer i Gaza nå. Barn er aldri ansvarlige for krig.
Barn og ungdom forteller at når konflikter dras inn i klasserommet, eller de utsettes for rasistiske ord og handlinger på ulike arenaer, kan det skyldes alt fra fordommer, rasisme, frykt og uvitenhet, til at man blir påvirket av andre eller har et ønske om å passe inn i gruppen, såre eller tøffe seg for andre. Det kan også skyldes at voksne kan si noe eller håndtere
På den måten kan vi forebygge at barn og unge utsettes for hets, hatefulle ytringer eller rasisme
noe feil, eller sette grupper eller enkeltindivider opp mot hverandre.
Vi voksne må vaere bevisst vårt ansvar, og ta en mer aktiv rolle. Vi bør for eksempel tenke over egne holdninger og språkbruk - både rundt middagsbordet, i klasserommet, blant kjentfolk eller på Facebook og andre sosiale medier. Voksne som har ansvar for barn, bør også følge med på og snakke om den informasjonen barna har tilgang på fra nyheter og sosiale medier. Hjelp dem med å vaere kildekritiske, still spørsmål, sortere tankene sammen, snakk om begreper, og gi dem de verktøyene de trenger til å forstå kriser og konflikter som skjer. Det er med på å danne demokratiske medborgere, og trygge rom for å ta opp hvilket som helst tema eller konflikt.
På den måten kan vi forebygge at barn og unge utsettes for hets, hatefulle ytringer eller rasisme på grunn av krig og konflikter som barn og unge aldri skal måtte stå til ansvar for.
Thale Skybak, seksjonsleder i
Redd Barnas Norgesprogram