FRA PHILHARMONIE DE PA­RIS TIL PLACE DE LA RÉPUBLIQUE

LANGS KA­NA­LEN: 7 KILO­ME­TER

Lonely Planet: Verdens beste storbyreiser 2018 - - Storbyferier Paris -

BAPTISTE THIÉRY STÅR mel­lom stål­tan­ke­ne i Pa­na­me mikro­bryg­ge­ri. Han grub­ler på et vri­ent ord han må over­set­te fra fransk. 26-årin­gen fra Bre­tag­ne bryg­ger et nytt par­ti IPA-ØL, og duf­ten av hum­le sprer seg i luf­ten. Baptiste stu­de­rer også en­gelsk lit­te­ra­tur ved pre­sti­sje­tun­ge Dide­rot i Pa­ris. Og da er han vel rett mann til å over­set­te det kom­plek­se frans­ke or­det «flâneur»? Han sma­ker på or­det. «Flâneur, flâ­ner, flâ­ne­rie», sier han. En fla­nør, å flanere, fla­ne­ri. «Å flanere be­tyr bok­sta­ve­lig talt å slent­re. Po­en­get er li­ke­vel ikke det å kom­me seg fram, men selve slent­rin­gen. Vei­en er må­let, så å si.»

Pa­ris er byen der tun­ge, in­tel­lek­tu­el­le teori­er som ek­sis­ten­sia­lis­me og de­kon­struk­ti­vis­me ble klek­ket ut. Fla­nø­ren ble i sin tid sym­bo­let på en helt ny ret­ning in­nen fi­lo­so­fi­en: den ur­ba­ne vand­re­ren som dri­ver mål­løst i ga­te­ne, mens han fi­lo­so­fe­rer over og be­trak­ter li­vet i byen. Men Bap­tis­tes enk­le for­kla­ring kan være et godt ut­gangs­punkt.

Min egen sø­ken etter å for­stå fla­nø­ren be­gyn­te noen ti­mer tid­li­ge­re, rett in­nen­for Périp­hé­ri­que, ring­vei­en som føl­ger den gam­le by­mu­ren. Hvis du ten­ker på Pa­ris som en klok­ke, be­gyn­te min spa­ser­tur kl. 2, ved den iøyne­fal­len­de nye byg­nin­gen som hu­ser Philharmonie de Pa­ris. Den lik­ner en stor gla­dia­tor­hjelm.

Byg­nin­gen er siste løft i et for­ny­ings­pro­sjekt i det 19. ar­ron­dis­se­ment. Tid­li­ge­re var om­rå­det fullt av la­ger­hus og kjøtt­hal­ler, og ka­na­le­ne her for­syn­te hele byen med vann. Et tid­li­ge­re slak­ter­hus, Grand Hal­le de la Vil­let­te, har nå gjen­opp­stått som kunst­sen­ter. De fro­di­ge grønt­om­rå­de­ne og vann­fon­te­ne­ne har gjort det til et yn­det sted for stres­se­de ur­ba­nis­ter, fa­mi­li­er som tar lunsj i det fri – og fla­nø­rer. Bare ikke i dag. Jeg stre­ver fort­satt med å for­stå me­nin­gen med å flanere, men jeg tror jeg al­le­re­de har møtt på noe som fla­nø­ren slett ikke tå­ler: pøs­regn. Det er ingenting som set­ter en mer ef­fek­tiv stop­per for en be­da­ge­lig og tanke­full spa­ser­tur enn søkk­våte klær og fare for for­frys­ning.

Reg­net øker på, og plut­se­lig vir­ker det som en god idé å smet­te inn på mikro­bryg­ge­ri­et Pa­na­me, som lig­ger i en om­byg­get la­ger­byg­ning ved bred­den av Ca­nal de l’ourcq. Baptiste skjen­ker meg et glass Cas­que d’or. Ølet er smak­satt med in­ge­fær og ap­pel­sin­skall, og jeg får et kjær­kom­ment hint av som­mer. Uten­for vin­du­ene blir den oli­ven­grøn­ne ka­na­len bom­bar­dert av regn­drå­per. «Ka­na­len er et bra sted å be­gyn­ne fla­ne­rin­gen», sier Baptiste. «Ca­nal de l’ourcq til Ca­nal Saint-mar­tin er en fin rute. På søn­da­ger plei­er kjæ­res­ten min og jeg å flanere fra Mont­mar­tre og ned­over mot det 9. ar­ron­dis­se­ment.»

Noen få me­ter fra bryg­ge­ri­et lig­ger hu­set som en gang var hjem­met til til­syns­sje­fen for ka­na­le­ne. Nå er Le Pavil­lon des Ca­n­aux en liv­lig kafé som sum­mer av ung­dom­me­lig ener­gi. Til­syns­sje­fens bade­kar står fort­satt i and­re eta­sje. Nå sit­ter Ma­ria­na Bal­di og Raphael Lau­rent oppi her, rik­tig­nok fullt på­kledd og med mas­se pu­ter i ste­det for vann. De er beg­ge 23 år og har idé­myld­ring for en eks­pe­ri­men­tell film. Blik­ket til Ma­ria­na ly­ser opp da fla­ne­ring blir nevnt. «Jeg els­ker det. Det er da du vir­ke­lig får tenkt på mas­se rart, og så får du ide­er.»

Had­de det ikke vært for det in­ten­se reg­net, had­de det­te vært en fan­tas­tisk spa­ser­tur. Hvis man føl­ger ka­na­len, kom­mer man til hjer­tet av byen, for­bi den ær­ver­di­ge jern­bro­en fra fil­men « Den fa­bel­ak­ti­ge Amé­lie fra Mont­mar­tre», fra 2001. Det var her Aud­rey Tautou sto og kas­tet smutt i van­net.

Men klær­ne mi­ne er gjen­nom­våte, og jeg fin­ner det lu­rest å opp­søke et auto­mat­vas­ke­ri. På Bap­tis­tes an­be­fa­ling går jeg til Lavo­ma­tic, som jeg fin­ner på rue Re­né Bou­lan­ger. En kun­de står og tøm­mer en tørke­trom­mel for klær. Trom­me­len ved siden av skal vise seg å være noe helt an­net. Bak dø­ren skju­ler det seg en trapp. Oven­på fin­ner jeg en li­ten, hem­me­lig bar – en så­kalt «speak­e­asy». Her sit­ter gjes­te­ne på gam­le såpe­kas­ser, og de dyk­ti­ge bar­ten­der­ne mik­ser sto­re cock­tai­ler, to om gan­gen. Per­fekt for å sluk­ke sor­ge­ne til en mis­lyk­ket fla­nør.

90 000 ku­bikk­me­ter vann tøm­mes fra Ca­nal Saint-mar­tin når den ren­ses hvert 10.–15. år. Da har det hendt at rare skatter har duk­ket opp fra slam­met, der­iblant to gra­na­ter fra and­re ver­dens­krig, en dokke­vogn, noen ggull­mynte­ry ogg en ppis­tol.

Ba­ren i Pa­na­me mikro­bryg­ge­ri. Over Et glass kald In­dia pale ale. Un­der Ma­ria­na Bal­di og Raphael Lau­rent vrir hjer­nen for ide­er på ka­fe­en Le Pavil­lon des Ca­n­aux. Venst­re Brygg­mes­ter på Pa­na­me, Baptiste Thiéry. Det unn­se­li­ge auto­mat­vas­ke­ri­et Lavo­ma­tic skju­ler en cock­tail­bar i and­re eta­sje. Høy­re En vegg­teg­ning fore­stil­ler en vaske­ma­skin­ro­bot.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.