Mon­ti

Best på: mo­der­ne hånd­verk og de­sign

Lonely Planet: Verdens beste storbyreiser 2018 - - Storbyferier Langs Innsjøene -

Sola flom­mer inn gjen­nom vin­du­et i verk­ste­det og ly­ser opp Ulia­na Mediko­vas lan­ge hår der hun sit­ter kon­sen­trert over mo­sa­ikk­ar­bei­det sitt. Hun er ikke så ulik den en­ge­len hun med stor flid for­sø­ker å gjen­ska­pe av bit­te små bi­ter av gull som skal bli til vin­ger. Det er etter­mid­dag, og den sa­kra­le still­he­ten i verk­ste­det får deg til å ten­ke på et re­nes­sanse­ma­le­ri av eng­ler i en­som­het. Bare en time tid­li­ge­re var rom­met fullt av be­sø­ken­de som fikk prø­ve seg på mo­sa­ikk­ar­beid. Nå sit­ter Ulia­na igjen ale­ne, for­dy­pet i ar­bei­det som er be­stilt av en or­to­doks kir­ke, uan­fek­tet av mi­ne ro­man­tis­ke as­so­sia­sjo­ner. «Det­te», sier hun og pe­ker på mo­sa­ik­ken som hun og kol­le­ge­ne i Stu­dio Cas­sio (stu­dio­cas­sio. com) bru­ker må­ne­der på å lage og res­tau­re­re, «er ekte ita­li­ens­ke kunst­verk.»

Mon­ti er full av ekte ita­li­ensk kunst. Strø­ket lig­ger i gang­av­stand fra Ter­mi­ni jern­bane­sta­sjon og er sånn sett gans­ke sen­tralt, men tem­po­et her er helt an­ner­le­des. Her kan du søke til­flukt fra Ro­mas ståk og bråk, og fra den mo­der­ne ver­dens «kjapt og bil­lig»-man­tra. Her står det gode hånd­ver­ket fort­satt høyt i kurs. Det tren­ger ikke nød­ven­dig­vis å bety gam­mel­dags, skjønt Mon­tis oker­gule byg­nin­ger og skjul­te bak­går­der hu­ser både sølv­sme­der, glass­blå­se­re og ur­ma­ke­re. Verk­ste­de­ne kan fint pas­se i en ku­lis­se fra 1800-tal­let, men også hånd­ver­ke­re med et mer mo­der­ne ut­trykk er vel­kom­ne. Cril­la (cril­la.it) er et lite verk­sted som har spe­sia­li­sert seg på hjemme­inn­red­ning. In­te­ri­ør­ar­ki­tekt Cris­ti­na Ven­tu­ra og part­ne­ren hen­nes har gitt nytt ut­trykk til de farge­rike ju­gend-gulv­fli­se­ne som ble po­pu­læ­re på slut­ten av 1800-tal­let. De­res stil­re­ne de­sign har imid­ler­tid en mer so­fis­ti­kert, mo­der­ne pa­lett.

Ikke langt unna lig­ger Eu­ge­nia Bar­ba­tis bu­tikk, Le NOU (face­bo­ok.com/lenou­due). Hun de­sig­ner luf­ti­ge, farge­rike kjo­ler i ull og ne­opren. Hun in­spi­se­rer de nye rul­le­ne med rute­stoff som nett­opp har an­kom­met, mens hun for­kla­rer hvor hun får ide­ene sine fra: «Jeg blir in­spi­rert av alt mu­lig – av rei­ser, av noe jeg ser i avi­sen», sier hun, «men også av nabo­la­get her. Her har det all­tid vært krea­ti­vi­tet.»

Den krea­ti­ve bak­grun­nen er nett­opp år­sa­ken til at brød­re­ne Fran­cesco og Edoar­do Gi­us­ti an­så Mon­ti som enes­te ak­tu­el­le sted for å åpne bu­tikk. På Ri­go­drit­to (ri­go­drit­to.it) la­ger og sel­ger de møb­ler. Her er zen-in­spi­rer­te lam­per med fot i hånd­reid tre og skjer­mer med pres­se­de bla­der og bloms­ter. De to brød­re­ne de­ler på opp­ga­ve­ne – Eduar­do tar seg av de­sig­net, mens Fran­cesco set­ter det ut i prak­sis – men de­res fel­les mål, sier Fran­cesco, er «å få fram har­mo­ni­en mel­lom na­tur og de­sign.» Fran­cesco er be­kym­ret for at nabo­la­get er i ferd med å mis­te sitt gam­le, opp­rin­ne­li­ge sær­preg og bli for al­min­ne­lig. «Før fan­tes det bare kunst­hånd­ver­ke­re her», sier han. «Nå er det cock­tail­ba­rer og kaffe­ba­rer på hvert hjør­ne.» Ro­ma er kjent som Den evi­ge stad, men som alle and­re me­tro­po­ler er den også i sta­dig end­ring. Yng­re ge­ne­ra­sjo­ner over­tar by­strøk som en gang sto lavt i kurs, og ska­per nytt liv med sine kaffe­ba­rer, kunst­gal­le­ri­er og res­tau­ran­ter med kort­reist mat. Noen av Ro­mas ut­kant­strøk er i ferd med å innta en sta­dig mer sen­tral rol­le, og er der­for vel verdt et be­søk.

And­re ser imid­ler­tid de nye etab­le­rin­ge­ne som et kjær­kom­ment til­skudd som gir nytt liv til om­rå­det. Fata­mor­ga­na (ge­la­te­ria­fata­mor­ga­na.com) har for ek­sem­pel det siste nye in­nen is­krem, og Ma­ria Agnese har høs­tet ros for sine uor­to­dok­se is­krems­ma­ker, som vill­fen­ni­kel og Ken­tucky-to­bakk.

Unge mote­lø­ver til­trek­kes av vin­tage­bu­tik­ker som Moll Flan­ders (Face­bo­ok/moll­flan­ders­ro­ma) og Pi­fe­bo (pi­fe­bo.com) samt loppe­mar­ke­det hver helg. Folk som Adri­a­no Adri­en­ti, med­ei­er i vin­ba­ren Ai Tre Sca­li­ni (face­bo­ok.com/aitres­ca­li­ni), tror at det er plass til alle her. «Mon­ti plei­de kan­skje å være litt mer ‘ro­mersk’ før», sier han og ler. ‘«Den gang strø­ket var kjent for sine kunst­ne­re og ho­rer, men det er fak­tisk man­ge som bor og job­ber her. De fø­ler at de hø­rer til her.»

Og Adri­en­ti bur­de vite det; for­eld­re­ne hans møt­tes her i om­rå­det, og ikke nok med det, Ai Tre Sca­li­ni er for en in­sti­tu­sjon å reg­ne i Mon­ti. Ut­si­den er dek­ket av klat­ren­de eføy, og in­nen­for er det en god miks av gam­melt og nytt. Her får du fø­lel­sen av å sit­te i en in­tim, lo­kal knei­pe med stea­rin­lys, sam­ti­dig som den vir­ker som en lys­tig stu­dent­kro. Han og part­ne­ren kjøp­te ste­det i 2004, men da var den al­le­re­de en ta­ver­na med lang farts­tid. Fak­tisk så lang at de en kveld fikk et over­ras­ken­de be­søk. Det var da en eld­re kvin­ne kom inn og plut­se­lig brast i gråt. «Un­der kri­gen, da hun var ung, plei­de hun å kom­me hit for å møte sin tys­ke kjæ­res­te», for­tel­ler han og blun­ker lurt. «De måt­te hol­de det hem­me­lig, na­tur­lig nok, og det­te ste­det fikk hen­ne til å hus­ke alt sam­men.»

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.