Ber­mond­sey

EN MATREVOLUSJON

Lonely Planet: Verdens beste storbyreiser 2018 - - Storbyferier London - Lon­don Be­er Lab (lon­don­beer­lab.com)

En kort spa­ser­tur fra den trav­le tu­rist­fel­len Lon­don Bridge lig­ger Ber­mond­sey, med første­klas­ses be­lig­gen­het på sør­bred­den av Them­sen. For hund­re år siden var elve­bred­den tett­pak­ket med la­ger­byg­nin­ger og kai­an­legg, og det var her le­ve­ran­dø­re­ne los­set va­re­ne sine. Det mes­te av om­rå­det er ennå et so­lid ar­bei­der­strøk, men nå har også res­tau­ran­ter og mat­pro­du­sen­ter etab­lert seg her.

B «are et øye­blikk», hø­rer vi John Scar­row rope in­ne fra hvel­vin­gen hos Tow­er Bridge Porsche. Det er bil­de­ler over­alt, in­klu­dert en mo­tor som hen­ger 30 centi­me­ter over ho­det mitt. Veg­ge­ne er dek­ket av gam­le Porsche-pla­ka­ter, en ra­dio spil­ler mu­sikk, og akus­tik­ken i hvel­vin­gen gjør meg litt for­vir­ret, så jeg ser ham ikke med det sam­me. Så duk­ker han plut­se­lig opp fra mo­tor­rom­met på en klas­sisk Porsche 911, i far­gen racing green, der han har fik­let med noe elek­trisk. Bak oss brø­ler en mo­tor høyt og øre­dø­ven­de.

Tow­er Bridge Porsche har holdt til i den­ne hvel­vin­gen i to ti­år, og med det er be­drif­ten til John blant dem som har vært her lengst. Den er et lo­kalt lande­mer­ke og er ett av ste­de­ne som inn­går i kjent­manns­prø­ven for kom­men­de taxi­sjå­fø­rer i Lon­don. Den kan vir­ke litt mal­plas­sert, for man fin­ner van­lig­vis ikke et Porsche-verk­sted i et ty­pisk ar­bei­der­klasse­strøk i Lon­don. Men verk­ste­der har en lang for­his­to­rie un­der by­ens hvel­vin­ger, og John er sik­ker på at Tow­er Bridge Porsches suk­sess­opp­skrift hand­ler om in­tegri­tet. «Vi be­hand­ler kun­de­ne med re­spekt, det er in­gen vits å prø­ve å tje­ne ras­ke pen­ger.»

John har sett om­rå­det end­re seg til det ugjen­kjen­ne­li­ge. En gang var det bare bil­verk­ste­der, men nå fin­ner du bryg­ge­ri­er som Sout­hwark Brewing Com­pany, Lon­don Dis­tille­ry Com­pany og vann­hull som The Dood­le Bar her. Len­ger oppe i ga­ten har åt­ten­de ge­ne­ra­sjon dri­ve­re av slak­ter­bu­tik­ken O’shea’s fun­net seg til ret­te. Det har etab­lert seg en egen kult rundt Ber­mond­sey Be­er Mi­le, med sine tall­rike mikro­bryg­ge­ri­er. Her kan man del­ta på øl­sma­king i hel­ge­ne.

In­ne i Bar Tozi­no i Malt­by Stre­et leg­ger tran­chø­ren Chuse Vale­ro opp jamón ibé­rico (ibe­risk skin­ke) på en tal­ler­ken. «Vi kal­ler oss selve ka­te­dra­len for jamón», sier Chuse. «Vi er en res­tau­rant, men også en sko­le: Vi un­der­vi­ser i tran­che­ring. Men vi er i til­legg et tea­ter, siden det er et as­pekt av opp­tre­den i det vi gjør. «Skin­ken smel­ter på tun­gen og har en saf­tig, salt­ak­tig snert.»

Uten­for min­ner atmo­sfæ­ren litt om et gate­par­ty. Flagg og lys­len­ker hen­ger på kryss og tvers over ho­det på osss, og alle vil stå un­der og føle på stem­nin­gen. Det mes­te av uken lig­ger det sma­le smu­get stil­le og ro­lig i skyg­gen av skinne­gan­gen, men i hel­ge­ne våk­ner Malt­by Stre­et Mar­ket opp til et yren­de liv. Pro­vi­so­ris­ke bord og bo­der spret­ter fram fra mur­ver­ket, og de fan­tas­tis­ke duf­t­e­ne av pul­led pork, vel­lag­ret ost og søte, ny­stek­te vaf­ler fyl­ler luf­ten. Men­nes­ke­ne rus­ler rundt og veks­ler mel­lom å være be­geist­ret over ut­val­get av mat­va­rer, og for­tvi­let over at de må vel­ge mel­lom alle god­bi­te­ne.

Ber­mond­sey har kan­skje man­ge gast­ro­no­mis­ke ny­ska­pe­re, men i den øst­li­ge en­den av Malt­by Stre­et prø­ver Ber­mond­sey Dis­tille­ry å ret­te blik­ket mot for­ti­den. Gi­nen de­res de­stil­le­res på sam­me måte som gin fra Lon­dons fi­ne­re år­gan­ger, og grunn­leg­ge­ren Chris­ti­an Jen­sen har en pri­vat gin­sam­ling be­stå­en­de av mer enn 1000 flas­ker.

«Da vi kom hit, var hvel­vin­gen så kald at jeg på­dro meg kro­nisk bron­kitt. Men tem­pe­ra­tu­ren er re­la­tivt sta­bil, og det kom­mer vel­dig godt med når man skal de­stil­le­re», for­tel­ler merke­vare­am­bas­sa­dør Hannah Lanfe­ar mens hun nip­per til en Dry Mar­ti­ni la­get med Jen­sens myke, flo­ra­le Lon­don Dry gin. «Det­te om­rå­det er en del av den kul­tur­ar­ven, siden det var her bå­te­ne frak­tet mat­va­rer opp el­ven. Den­ne nye be­ve­gel­sen gjen­opp­li­ver det, på en måte. Det hand­ler om å fjer­ne av­stan­den mel­lom oss og ma­ten vår.»

«DET HAR ETAB­LERT SEG EN KULT RUNDT BER­MOND­SEY BE­ER MI­LE.»

Brix­ton har et stort ka­ri­bisk mil­jø, og reg­gae-kios­ker og sjap­per som sel­ger tør­ket kyl­lings­nacks, lig­ger side om side. Win­drush Squa­re har fått navn etter ski­pet som frak­tet vest­in­dis­ke im­mi­gran­ter til Stor­bri­tan­nia etter and­re ver­dens­krig. De se­ne­re åre­ne har Brix­ton blitt mer kjent for sitt natte­liv, med ba­rer og res­tau­ran­ter som trek­ker sta­dig nye gjes­ter. Lough­bo­rough Junc­tion lig­ger mel­lom Brix­ton og Cam­ber­well, og mer­ker nå ef­fek­ten av for­ny­el­sen.

IBrix­tons Sta­tion Road syn­ger en gos­pel­grup­pe be­geist­ret mot him­me­len med en rad pa­ryk­kled­de ut­stil­lings­duk­ker som pub­li­kum. Len­ger nede i ga­ten kjem­per en slak­ter og en gros­sist om plas­sen ved siden av en kjent ta­pa­skje­de. Jern­bane­hvel­vin­ge­ne i Brix­ton har blitt lo­kal­po­li­tikk, og etter en lang­va­rig pe­rio­de med gen­tri­fi­se­ring har kløf­ten mel­lom fat­tig og rik bare blitt stør­re. Lei­e­pri­se­ne har gått til værs, og vel­etab­ler­te be­drif­ter blir tvun­get til å flyt­te til for­del for mer lu­kra­ti­ve kjede­bu­tik­ker.

Godt gjemt i en stil­le bak­gate i Brix­ton har Lon­don Be­er Lab klart å hol­de seg uten­for stri­den – mu­li­gens for­di ei­er­ne har hatt en vel­sig­net avslappet hold­ning til det hele. «Da vi over­tok, var ste­det bare et skall», for­kla­rer Karl Du­randO’connor, som ei­er ste­det sam­men med Bruno Ala­joua­ni­ne. «Det var en isen­de kald april, og vi måt­te gra­ve ut kloak­ken for hånd. Det er vel gans­ke ty­pisk å ta sli­ke av­gjø­rel­ser når man ikke vet bed­re.»

Den­ne etter­mid­da­gen klar­gjør de ba­ren, skri­ver me­ny­en på tav­len bak den rus­tik­ke dis­ken og fyl­ler på flas­ker i ut­sal­get. Trak­ter, mug­ger og bøt­ter lig­ger strødd over­alt.

«Ut­sty­ret er spe­sial­la­get for små bryg­ge­ri­er, og det er vel­dig lett­vint når man skal prø­ve seg fram med ting», sier Karl. «Bruno prøv­de å lage gua­ca­mole-øl, og det vis­te seg å være vel­dig vel­lyk­ket … bort­sett fra det fak­tum at du ikke kjen­ner smak av avo­ka­do i det hele tatt.»

Lon­don Be­er Lab har også en an­nen hvel­ving i nær­he­ten, i Lough­bo­rough Junc­tion. For øye­blik­ket er det stort sett bil­me­ka­ni­ke­re som hol­der til un­der hvel­vin­ge­ne. Men det skjer sta­dig ting: I én hvel­ving lig­ger det et tea­ter, og in­ne i et mørkt smug lig­ger Whir­led Cine­ma. I den dunk­le, grotte­lik­nen­de kino­sa­len ven­ter 60 plysj­se­ter på iv­ri­ge kino­gjen­ge­re.

Ved siden av, i Mi­guel’s Box­ing Gym, blan­des dun­ken­de ryt­mer med støn­ning, ek­ko­et av gummi­så­ler som gnis­ser mot gul­vet, og ras­ling fra kjet­tin­gen som hol­der bok­se­sek­ke­ne. Uten­for skin­ner sola, men i den­ne hvel­vin­gen er det be­ha­ge­lig kjø­lig. Ei­men av gam­mel svet­te og lær i hen­ger i luf­ten. En bok­ser står i rin­gen med ar­me­ne på tau­ene, hud­en glin­ser, og han ven­ter på sig­na­let som vars­ler en ny tre­mi­nut­ters run­de med tre­ne­ren.

«Det Mi­guel’s sel­ger er atmo­sfæ­re», for­tel­ler eie­ren Ste­ve Mi­guel. «Du kom­mer hit, du fø­ler deg øns­ket. Du kan dan­se, du kan bok­se, du kan gjø­re hva som helst her.»

Mi­guel’s ska­per mes­te­re, men til­byr også kurs for lo­kal­be­folk­nin­gen – for barn, ar­beids­løse og dem som sli­ter psy­kisk. Et av de mest po­pu­læ­re til­bu­de­ne er hvit­snipp-bok­sing. «Det er for kon­tor­folk som gjer­ne vil bli den nes­te Mike Ty­son. De spa­serer ned smu­get og ten­ker «Oi, nå er jeg i Brix­ton! Nå er jeg vir­ke­lig tøff!» Det er en sno­dig ut­vik­ling: en ny bøl­ge av vel­stå­en­de inn­flyt­te­re som er be­tatt av om­rå­dets ald­ren­de ka­rak­ter. Men Ste­ve trek­ker på skuld­re­ne. «Brix­ton er så forandret at du er nødt til å for­and­re deg for å føl­ge med i ti­den.»

Den­ne hold­nin­gen går som en rød tråd gjen­nom alle de små fel­les­ska­pe­ne som blomst­rer un­der hvel­vin­ge­ne. To­ge­ne rul­ler som en me­tro­nom over ho­det på dem, men un­der skinne­gan­gen le­ver byen i en an­nen takt – en ure­gel­mes­sig, uimot­ståe­lig ryt­me som for­mid­ler en opp­høyd form for ener­gi og dy­na­misk kraft. Til­ba­ke hos Mi­guel piper klok­ka: Bok­se­ren spen­ner nak­ken, løf­ter guar­den og tar noen skritt mot midt­en av rin­gen.

SUL­TEN? KINOBAREN SER­VE­RER PIZ­ZA

TA­PAS OG VERMUT: EN HIMMELSK KOM­BI­NA­SJON.

Druid Stre­et Mar­ket, med The Shard i bak­grun­nen. Un­der: Por­sche­me­ka­ni­ke­ren John Scar­row (venst­re) med na­bo­ene Jas­min Ford og Vin­cent Bar­be i The Dood­le Bar. Nede til venst­re: The Dood­le Bar

Jes­si­ca Cole er Lone­ly Pla­nets fun­ge­ren­de fe­ature­re­dak­tør. Hun har ald­ri hørt så man­ge tog rum­le over ho­det som da hun drev re­se­arch for den­ne ar­tik­ke­len.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.