Val­let­ta

I Mal­tas ho­ved­stad Val­let­ta kul­mi­ne­rer må­ne­der med for­be­re­del­ser i et krea­tivt og kao­tisk kli­maks: det år­li­ge kar­ne­va­let.

Lonely Planet: Verdens beste storbyreiser 2018 - - Forside - TEKST: KEVIN E. G. PERRY @ ke­vineg­per­ry FOTO: MATT MUNRO @matt­mun­rop­ho­tos

Bli med på en farge­rik fest

EN UBENYTTET FABRIKK­byg­ning i Mar­sa en 15 mi­nut­ters kjøre­tur uten­for den mal­te­sis­ke ho­ved­sta­den Val­let­ta, står en mann i møk­ke­te jogge­dress og job­ber med vin­kel­sli­per på en stål­kon­struk­sjon. Gnis­te­ne flyr rundt ham, men bak de be­skyt­ten­de verne­bril­le­ne ly­ser det av iher­dig be­slutt­som­het. Luf­ten er tykk og det luk­ter en blan­ding av varmt me­tall, spray­ma­ling og si­ga­rett­røyk. Noen ste­ker panne­ka­ker for å mar­ke­re de siste da­ge­ne før faste­ti­den. Ro­de­rick Zera­fa byg­ger flot­te og im­po­ne­ren­de kar­ne­vals­flå­ter.

Krea­sjo­nen hans ra­ger som et tårn over ham. Den er 20 me­ter høy, 3,5 me­ter bred og er stør­re enn laste­bi­le­ne som står par­kert på in­du­s­tri­om­rå­det uten­for. Stål­kon­struk­sjo­nen hol­der oppe et skje­lett av kryss­fi­nér, og der­et­ter er hele fi­gu­ren dek­ket med papp­ma­sjé og malt i ne­on­far­ger. I hjer­tet av fi­gu­ren sit­ter en mo­tor som dri­ver me­ka­nis­me­ne som får alle fi­gu­re­ne på flå­ten til å dan­se med ro­bot­lig­nen­de be­ve­gel­ser. 23 år gam­le Ro­de­rick har brukt ni må­ne­der på å byg­ge flå­ten. Han har fått god hjelp fra et team som star­tet med seks fri­vil­li­ge, men som nå i uke­ne før kar­ne­va­let tel­ler fem gan­ger så man­ge. I mor­gen skal flå­ten ha sin førs­te opp­tre­den foran både pub­li­kum og dom­me­re. Dom­mer­ne skal av­gjø­re hvil­ken flåte­byg­ger som får ta årets etter­trak­te­de kar­ne­val­s­kro­ne med seg hjem.

På sam­me måte som de kon­kur­re­ren­de fei­rin­ge­ne i Rio de Ja­neiro og New Orleans, er kar­ne­va­let på Mal­ta en løs­slup­pen fest som lo­kal­be­folk­nin­gen tar svært al­vor­lig. Opp­tak­ten til faste­ti­den har stor be­tyd­ning for den ho­ved­sa­ke­lig ka­tols­ke be­fok­nin­gen, som kan vel­ge mel­lom hele 359 kir­ker. På top­pen av de sand­far­ge­de klip­pe­ne lig­ger jor­der og vin­går­der, og de his­to­ris­ke lands­by­ene, som ser ut som de gjor­de på 1600-tal­let, lig­ger spredt ut­over i land­ska­pet. Med sin be­lig­gen­het i hjer­tet av Mid­del­ha­vet, like sør for Si­ci­lia, har Mal­ta opp gjen­nom histo­ri­en og frem til de hev­det sin uav­hen­gig­het fra Stor­bri­tan­nia i 1964, på uli­ke tids­punkt vært styrt av alle im­pe­rie­ne som øns­ket seg kontroll over hav­om­rå­de­ne rundt. Fø­ni­ker­ne, kar­ta­ger­ne, gre­ker­ne, ro­mer­ne, by­san­ti­ner­ne, mau­rer­ne, nor­man­ner­ne, si­ci­lia­ner­ne, span­jo­le­ne, fransk­men­ne­ne og bri­te­ne har alle etter­latt seg spor av sin kul­tur, fra de ba­rok­ke, ka­tols­ke ka­te­dra­le­ne til de knall­røde te­le­fon­kios­ke­ne og søyle­for­me­de post­kas­se­ne som kryd­rer ga­te­ne. En skul­le nes­ten tro de var pho­tos­hop­pet inn fra en­gels­ke post­kort.

Hvis Ro­de­rick er ner­vøs, så vi­ser han det ikke – han er en pro­fe­sjo­nell kunst­ner. Om da­gen re­pa­re­rer han klima­an­legg, men det er man­ge ge­ne­ra­sjo­ner kar­ne­val­byg­ge­re i fa­mi­li­en. I år job­ber han sam­men med

fa­ren Ray­mond, og det er et helt spe­si­elt jubileum, siden det er ti år siden beste­fa­ren døde. «Jeg har ald­ri fått noen for­mell opp­læ­ring – den­ne kunn­ska­pen er over­ført fra far til sønn,» for­tel­ler Ro­de­rick. «Beste­fa­ren min lagde kar­ne­vals­vog­ner truk­ket av hes­ter, der­et­ter gikk fa­ren min vi­de­re fra vog­ner til flå­ter.»

Hvert år må en helt ny flå­te med et ori­gi­nalt tema byg­ges fra bun­nen. Uten­for fab­rik­ken lig­ger res­te­ne av fjor­årets kon­struk­sjon og fal­ler fra hver­and­re. Ma­re­ritt­ak­ti­ge ho­der og knud­re­te hen­der stik­ker ut fra krop­per som vær og vind har for­vand­let til en myk pa­pir­mas­se – en på­min­nel­se om at kar­ne­va­let med hen­sikt er en flyk­tig hen­del­se.

I år har Ro­de­rick og Ray­mond valgt det mal­te­sis­ke folke­even­ty­ret om Ga­han som tema. Det hand­ler om en litt uhel­dig, men sjar­me­ren­de lands­by­idiot. Flå­ten frem­stil­ler ham i de uli­ke mis­for­stå­el­se­ne som opp­står. Han bæ­rer for ek­sem­pel­på en dør, siden han fikk be­skjed om «å ta med seg dø­ra på vei ut». Ro­de­rick har knyt­tet det klas­sis­ke even­ty­ret til da­gens ak­tua­li­te­ter; rol­len som Ga­hans ra­sen­de læ­rer er mo­del­lert så den lig­ner på Nor­man Low­ell, en mal­te­sisk po­li­ti­ker på ytre høy­re. «Jeg had­de lyst til å få inn litt po­li­tikk,» sier Ro­de­rick skøyer­ak­tig. «Mal­te­ser­ne li­ker po­li­tikk og fes­ti­va­ler. En­ten så fei­rer vi el­ler så er vi tris­te, for oss fin­nes det in­gen mel­lom­ting.»

Ro­de­ricks am­bi­siø­se vi­sjon har gjort et stort inn­hugg i pri­vat­øko­no­mi­en. Han og hjel­per­ne har ikke bare brukt utal­li­ge ti­mer på å job­be gra­tis, de har også ar­ran­gert en rek­ke grill­kvel­der og and­re ty­per inn­sam­lin­ger for å be­ta­le for ma­te­ria­le­ne. Flå­ten har kos­tet dem fle­re gan­ger mer enn de even­tu­elt får inn igjen hvis de vin­ner kon­kur­ran­sen. «Den har kos­tet oss tjue tu­sen euro, og første­pre­mi­en er på bare tre tu­sen euro,» for­tel­ler Ro­de­rick. Fa­ren min sier all­tid: «Søn­nen min kom­mer til å rui­ne­re meg!»

Det som mo­ti­ve­rer kar­ne­val­byg­ger­ne på Mal­ta er en kom­bi­na­sjon av fa­mi­lie, tra­di­sjon og et an­strøk av eks­tremt kon­kur­ranse­instinkt. Ro­de­ricks flå­te er bare en av 21 flå­ter som byg­ges i år. Hoved­kon­kur­ren­ten er Char­les Brif­fa, som i sam­me øye­blikk job­ber hardt for å klar­gjø­re sin flå­te på and­re siden av byen. Hans flå­te er ba­sert på den ita­li­ens­ke sir­kus­ar­tis­ten Moira Or­fei. Char­les

har 27 års er­fa­ring med byg­ging av kar­ne­vals­flå­ter, og bru­ker ti­den sin på det når han har fri fra job­ben som sel­ger. «Vi plei­de å si at det­te var hobby­en vår,» for­tel­ler han, «men ak­ku­rat nå er det mer som en alt­opp­slu­ken­de full­tids­jobb.»

Første­pre­mi­en til­de­les for flå­ten ale­ne. Dom­mer­ne vur­de­rer også de til­hø­ren­de danse­grup­pe­ne og de­res in­tri­ka­te, hånd­lag­de ko­sty­mer. Ved danse­sko­len My­s­tic Dan­cers i Kal­ka­ra på and­re siden av havne­om­rå­det i Val­let­ta, har Step­ha­nia Gel­lel ak­ku­rat vei­le­det danse­grup­pen sin gjen­nom ko­reo­gra­fi­en for siste gang. De skal dan­se sam­men med en an­nen flå­te som har Den uen­de­li­ge histo­ri­en som tema. Prø­ve­ne star­tet med to kvel­der i uken i sep­tem­ber, men siden be­gyn­nel­sen av ja­nu­ar har de øvd hver kveld fra halv åtte til ti, man­dag til tors­dag. I til­legg har de job­bet med ko­sty­me­ne fre­dag, lør­dag og søn­dag, el­ler de har hjul­pet til med flå­ten. Når alt er over kan de gå til­ba­ke til et nor­malt liv, men Step­ha­nia er usik­ker på hva hun sy­nes om det. «Mot slut­ten av prø­ve­ne sier alle: “Hva skal vi gjø­re nå?”»

Ro­de­rick, Char­les og Step­ha­nia del­tar alle i en fes­ti­val som har røt­ter fle­re tu­sen år til­ba­ke i tid. Men­nes­ket har fei­ret vår­ens sei­er over vin­te­ren så langt til­ba­ke som 10 000 år før Kris­tus. På de mal­te­sis­ke øy­ene fin­ner man rui­ner av me­ga­lit­tis­ke frukt­bar­hetstemp­ler som kan da­te­res til til­ba­ke til ti­den før Stone­hen­ge og de Egyp­tis­ke py­ra­mi­de­ne. Kar­ne­va­let på Mal­ta kan i sin re­la­tivt mo­der­ne form spo­res til­ba­ke til 1470, og fes­ti­va­len fikk en spe­si­elt vik­tig rol­le i 1535, un­der Jo­ha­nit­ter­or­de­nens re­gje­rings­tid. Jo­ha­nit­ter­or­de­nen var en kris­ten or­den med mi­li­tæ­re funk­sjo­ner, som had­de blitt tvun­get bort fra sitt tid­li­ge­re til­holds­sted på Rho­dos da øya ble

in­va­dert av Det os­mans­ke ri­ket. I 1530 fikk de øy­ene i gave av Karl I av Spa­nia og etab­ler­te seg der. Fem år se­ne­re ga stor­mes­ter Pie­ro de Pon­te kar­ne­va­let på Mal­ta et løft med en rek­ke over­då­di­ge mas­ke­rade­ball for øyas aris­to­kra­ti. Lo­kal­be­folk­nin­gen la­get sine egne ko­sty­mer av sek­ker og tep­per, og gikk rundt i ga­te­ne og spil­te støy­en­de mu­sikk. Man­ge kled­te seg ut i drag, og fry­det seg over å gjø­re narr av den hers­ken­de eli­ten.

Sånn sett er det lite som har end­ret seg. Mens Val­let­ta-kar­ne­va­let har øyas mest stor­slåt­te pa­ra­de, med de størs­te og mest kom­pli­ser­te flå­te­ne, har nabo­øya Go­zo klart å be­va­re den anar­kis­tis­ke atmo­sfæ­ren fra de førs­te kar­ne­va­le­ne. Go­zo lig­ger fem kilo­me­ter nord­vest for ho­ved­øya Mal­ta – som en li­ten bit Tos­ca­na som har løs­net fra Ita­lia. Den brat­te og for­rev­ne klippe­kys­ten hu­ser en rek­ke vin­går­der og søv­ni­ge

lands­byer. Un­der kar­ne­va­let blir imid­ler­tid den lil­le kon­ser­va­ti­ve byen Na­dur åsted for noen av kar­ne­va­lets ra­res­te opp­tre­de­ner. Ten­årin­ger og unge men­nes­ker kom­mer fra hele Mal­ta for å bli med på fes­ten. De kler seg i hjemme­la­ge­de ko­sty­mer og sjang­ler ra­ven­de ful­le langs de bro­steins­be­lag­te ga­te­ne. Selv om flå­te­ne i Na­dur ikke kan kon­kur­re­re med Ro­de­ricks kunst­ne­ris­ke eks­per­ti­se, kom­pen­se­rer de med rå og bru­tal sa­ti­re. Årets pro­se­sjon le­des av skum­le menn i skurke­mas­ker som prø­ver å byg­ge en ver­sjon av «Den sto­re Mex­i­co-mu­ren» mens de spru­ter våt sand fra en se­ment­blan­der mot alle de pas­se­rer. Etter dem sku­ler Hil­la­ry Clin­ton og Do­nald Trump olmt ut fra en flå­te.

Bak dem føl­ger et sa­lig tra­fikkaos for­år­sa­ket av bus­ser fylt med fest­stem­te pas­sa­sje­rer. Du ven­ter hele året på én fest­buss, men så kom­mer det plut­se­lig seks styk­ker sam­ti­dig. Og ut fra de uli­ke bus­se­ne dund­rer det for­skjel­lig mu­sikk. Be­fin­ner du deg i sen­trum av Na­dur­kar­ne­va­let på en lør­dags­kveld må du fin­ne deg i å gjen­nom­leve et storm­an­grep av mu­sikk fra alle ret­nin­ger: danse­ryt­me­ne fra bus­se­ne druk­ner nes­ten rocke­ban­det som cov­rer Led Zep­pe­lin og Kiss, mens beste­fed­re med tam­bu­ri­ner og munn­spill spil­ler tra­di­sjo­nell folke­mu­sikk i Pu­pu’s Bar, og Bat­man og en smurf dan­ser pol­ka med Fran­ken­stein.

Et selv­ly­sen­de troll ro­per gjen­nom stå­ket og støy­en. Han he­ter Jo­nat­han og har tatt fer­gen over hit fra Mal­ta. «Jeg har vært her de seks siste åre­ne, siden jeg var 18,» for­tel­ler han. «Jeg vil ikke til­ba­ke til kar­ne­va­let i Val­let­ta nå – det er mer for barn. Jeg og ven­ne­ne mi­ne er på Go­zo i tre døgn, vi har til og med tatt fri fra job­ben man­dag.»

Til­ba­ke i Val­let­ta på søn­da­gen er ga­te­ne full­pak­ket i det so­len da­ler på en him­mel som er like blå­far­get som et par gam­le ola­buk­ser. Byen ble bygd av Jo­ha­nit­ter­or­de­nen som en kraf­tig be­fes­tet havn, og de høye mu­re­ne og det sys­te­ma­tis­ke rute­net­tet gjen­nom ga­te­ne gjen­spei­ler den mi­li­tæ­re opp­rin­nel­sen. De ret­te, sma­le ga­te­ne fal­ler og sti­ger, og man­ge fikk kon­stru­ert bre­de trap­per for rid­der­ne som skul­le gå der ned­tyn­get av kraf­ti­ge rust­nin­ger. Gjen­nom åre­ne har kal­k­steins­ar­ki­tek­tu­ren fra 1500-tal­let blitt ut­vi­det med ba­rok­ke kruse­dul­ler og farge­rike kar­nap­per. By­ens ho­ved­at­trak­sjon er Jo­hann­eska­te­dra­len, som med sin blen­den­de blan­ke ut­side skju­ler den stor­slåt­te ut­smyk­nin­gen på inn­si­den.

Etter å ha pas­sert ka­te­dra­len og tatt seg frem i treng­se­len ned Arch­b­is­hop Stre­et, kom­mer flå­te­ne etter hvert inn på sankt Ge­orgs plass, der det er satt opp en sce­ne. Når Ro­de­ricks flå­te til slutt an­kom­mer, strek­ker den enor­me Ga­han ar­me­ne ut i sjokk, mens mo­ren løf­ter på un­der­skjør­tet og læ­re­ren svin­ger med peke­stok­ken. På sce­nen svin­ger 35 syn­kro­ni­ser­te dan­se­re i tra­di­sjo­nel­le, mal­te­sis­ke folke­drak­ter rundt. «Alt gikk bra,» sier han let­tet, men han er ikke sik­ker på om de vil vin­ne. «Det er all­tid noen som kom­mer med noe nytt, og det får frem det bes­te i alle.»

Re­sul­ta­te­ne an­non­se­res om mor­ge­nen på aske­ons­dag, den førs­te da­gen i fas­ten. Etter ett år med for­be­re­del­ser og byg­ging får Ro­de­rick vite at team­et hans har vun­net. «Det­te er et spe­si­elt øye­blikk for meg og fa­mi­li­en min,» sier han. «Jeg vil gjer­ne til­eg­ne det­te til beste­fa­ren min.»

Når det gjel­der sjek­ken på tre tu­sen euro, sier han at en fest for alle de in­volvert er første­prio­ri­tet. «Det er min måte å tak­ke på,» for­tel­ler han. «Fa­mi­lie­ne til alle hjel­per­ne har også vært nødt til å ofre mye. Jeg vil vise dem min takk­nem­lig­het.»

Tan­ke­ne hans er der­imot al­le­re­de på vei inn i nes­te år. «Vi kom­mer til å star­te fra scratch igjen,» sier han. «Den opp­tu­ren vi fikk i år har gitt oss ener­gi til å gjø­re det enda bed­re nes­te år.»

Så fort pås­ken er over vil Mal­tas kar­ne­vals­byg­ge­re gå til­ba­ke til tegne­bret­te­ne. De er et le­ven­de ek­sem­pel på at kar­ne­va­let hand­ler om mer enn bare en vill fest. Det er en fei­ring av den eld­gam­le ma­gi­en som opp­står når men­nes­ker sam­les for å ska­pe noe som er stør­re en dem selv.

Cara­va­g­gio var den mest be­røm­te ma­le­ren i Ro­ma tid­lig på 1600-tal­let, men når han ikke sto ved staf­fe­li­et var han of­te inn­blan­det i barslags­mål. Un­der en slik kran­gel, den 29. mai 1606, drep­te han en mann som het Ra­nuc­cio To­mas­so­ni og måt­te flyk­te fra...

En av ba­re­ne langs Val­let­tas kar­ne­vals-rute er The Pub, der Oli­ver Re­ed tok sin siste dram. Det gam­le sjø­mi­li­tæ­re vann­hul­let var hans «lo­ka­le» bar un­der inn­spil­ling av Gla­dia­tor på Mal­ta. På bare fire ti­mer om etter­mid­da­gen den 2. mai 1999, hel­te Re­ed...

Kevin E.g. Perry er fri­lans­skri­bent. Han tror at både Cara­va­g­gio og Oli­ver Re­ed vil­le ha likt seg på kar­ne­val i Na­dur.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.