Den gamle kongen over Yuletide
Det er mange konger som har mistet makten og storheten gjennom tidene; det er mange som har mistet det riket de en gang hersket over. Slik er det også med julekongen. Generasjoner av voksne og barn har prøvd å glemme, eller gjemme, at julens rødkledde skikkelse var en konge. Ikke vet jeg hvorfor han er kledd i rødt og ikke blått, som er mer passende for en gammel konge. Folk sier så forskjellig. Noen sier at frakken har blitt rød fordi han har krabbet så mange ganger gjennom alle verdens piper. Andre sier at rødfargen står for evig liv, og at den er et symbol på blodets evige vandring. Atter andre sier at rødfargen kommer av den uhyggelige fortiden hans fra den gang han var konge i sitt eget rike. Dette kan vi ikke vite noe om, for julekongen har ikke vist seg på slagmarken siden 1400-tallet, og selv dette er det noen som tviler på. Men han var en gang en middelalderkonge, og som alle andre middelalderkonger hadde han rett til å herske over et så stort område som soldatene hans kunne gi ham. Det var slik det var før i tiden. På den tiden var julekongen kjent som en stor konge, og han var slett ingen koselig, gammel mann. Han var aldri redd for noe og aldri fornøyd med noe. Nå skal du få høre hva barna fikk høre om julekongen for lenge, lenge siden.
Julekongen bor verken i Finland, på Nordpolen eller i Drøbak, men under et iskaldt fjell som ligger på toppen av verden. Det kan hende du synes det likner litt på Digerronden på Dovre, men det er mye mektigere, og det er mye dårligere vær der. Fjellet er dekket av snø og gjennomfrosset helt til vintersolverv. Når mørket kommer over himmelen den 21. desember, skjer det magiske ting. I stedet for å forbli frosset smelter isen av det voksende mørket.
Vi får et helt spesielt stjernelys når alle stjernene blir tent denne natten. Da står flere stjerner tettere sammen og lyser rett over dette fjellet slik at snøen smelter. Smeltevannet renner innover i fjellet, inn i alle sprekker og ender til slutt i julekongens sovekammer, en hule midt innunder fjellet. Noen sier denne hulen er som en hall full av gull og diamanter. Andre sier den er full av statuer av kongens tjenere. Og så er det noen som sier den er full av utstyr og maskiner. Kanskje det er slik at alle har litt rett? Nå er det ikke slik at julekongen sitter der i hulen sin og lager leker til barna hele året, det må du ikke tro. Han liker ikke barn engang. Nei, han ligger faktisk og sover.
Skjegget hans fortsetter å vokse selv om han ligger i kammeret sitt i 362 dager i året. Det vokser slik at det fyller hele rommet, og det er bra, for da isolerer det mot den sure vinden fra nord. Nå trenger riktignok ikke julekongen noe isolasjon der han sover, men det sørger for at han våkner i godt humør. En konge som er godt uthvilt og i godt humør, gjør
juletiden bedre for alle andre. Når kongen våkner, klipper tjenerne skjegget hans. Men nå må vi tilbake til smeltevannet som drypper fra taket i hulen hans.
Smeltevannet drypper ned på et stort hjul som sakte begynner å bevege seg. Dette hjulet er større enn det du ser bak på Skibladner, og kalles årshjulet. Når hjulet begynner å gå rundt, setter det i gang alle ovnene i julekongens kammer. Det blir varmere og varmere, helt til kongen våkner, selv om det kan ta hele dagen. Det er uenighet om kongen egentlig sover, noen historikere sier faktisk at han er død hele året, men blir gjenopplivet ved vintersolverv. Dette forklarer i det minste hvordan han kan leve så lenge, at han faktisk er udødelig. Hvordan det kan ha seg at tjenerne hans lever så lenge, det aner jeg ikke, kanskje de er en slags julevesener som han har tilkalt. Når han endelig er våknet, drar han på besøk til dem som hører til hans rike, de som feirer det vi kaller yuletide.
Du har nok sett bilder av julenissen i en stor slede trukket av åtte reinsdyr. Sleden er fullastet med leker, og han flyr over land og by og klatrer ned i pipa og legger dem under juletreet. Hvis du har vært snill, da! Og har du vært slem, får du kull i en strømpe eller ris på rumpa. Vel, som jeg nettopp fortalte i stad, så bryr ikke julekongen seg om barn. Ikke direkte.
Julekongen kommer noen ganger ridende på ei stor, kraftig geit med kullsvarte horn og røde øyne. Denne julegeita er fryktelig skummel, og det sies at den spiser barn. Man kan kanskje ikke si at det er en krigsgeit, slik som krigselefanter, men om det hadde fantes slike krigsgeiter, så hadde den vært akkurat det.