7. Desember – Nissen flytter inn
«han visste ingenting om mennesker, for slike bodde det rett og slett ikke her i landet»
Det var like før jul at tre små nisseunger satt rundt nissegrøten for å høre faren sin fortelle om gamle dager. De satt musestille, for Nissefar ble så sinna hvis de var urolige eller bråkte. Smørklatten lå som et stort, gult øye midt i grøten og stirret på dem. Nissefar satte skjeen dypt ned i smøret, så smattet han høyt og tydelig og takket for maten med høye rap. «Ah!» Da de hadde spist halvparten av grøten, la Nissefar skjeen fra seg, tørket seg rundt munnen med håndbaken, slikket skjeen ren og sa: «Ja, dere vil vel høre den historien jeg har lovet dere?»
Nissemor og de tre nisseguttene flyttet seg tettere inntil ham, og så begynte han å fortelle med høytidelig stemme.
«For mange, mange år siden, ja, jeg vet ikke hvor mange – det er kanskje hundre, kanskje tusen, kanskje ti tusen år siden – bodde min tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar nede i jorda. Han var en liten, grå fyr, akkurat som andre nisser. Men han visste ingenting om mennesker, for slike bodde det rett og slett ikke her i landet.
Men så kom menneskene som begynte å grave i jorda. De ville bygge hus og bo der.
Min tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar skjønte med en gang at dette var fiender, og ville ikke ha dem boende på sin jord. Alt det som menneskene bygget opp i løpet av en dag, rev han ned i løpet av neste natt. Hver morgen måtte menneskene begynne forfra igjen. Slik fortsatte han å nisse i lang tid.
En dag begynte menneskene å sette en skål mat ut til ham før de gikk hjem. Og den natten rev ikke tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar steinene ned. I stedet ga han seg til å spise maten. Aldri hadde han smakt noe så deilig – det var nemlig grøt.
Da det ble morgen, sto en tom skål ved grunnmuren, og steinene lå der de skulle. Neste kveld sto det igjen en skål grøt til ham, og slik fortsatte det helt til huset var ferdig bygget.
Etter hvert flyttet menneskene inn i huset, men de glemte fort at det var min tipp-tipptipp-tipp-tipp-oldefars jord de hadde bygget huset sitt på. De ga seg til å pløye og så og høste og tenkte nok at jorda var deres, og grøt fikk han aldri mer. Men det var dumt gjort av dem, for en natt, da min tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar var blitt ordentlig rasende på huset og menneskene, gikk han hen og rev taket av huset så det regnet rett ned i senga på menneskene som lå der, og det likte de ikke. Det blåste så forferdelig den natten. Men kona i huset var en klok kone som forsto seg på underlige ting. Hun forsto med det samme at det var nissen som hadde gjort dette fordi han ikke hadde fått grøt på lenge, og det hadde hun jo rett i. Da de skulle i seng den kvelden, satte kona ut et stort grøtfat ved stammen til tuntreet. Den natten ble god og rolig for alle.
Så ble det vinter. Jorda frøs og ble hard som stein, mens snøen la seg høyere og høyere. Min tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar klarte nesten ikke å komme seg fram til grøten sin. Han ble ordentlig lei, men grøten klarte han seg ikke uten. En natt tok han derfor med seg grøten inn i stallen for å spise den der, og etterpå la han seg til for å sove. Det var så deilig og varmt at han ble der hele natten og hele dagen etter. Ja, han ble der neste natt og neste dag, og hver eneste dag og natt så lenge han levde.
Ja, ser dere barn, slik gikk det til at vi nisser begynte å bo hos menneskene.
Vi begynte med å være deres fiender, og nå har vi blitt deres venner. Jeg kunne fortalt hundre historier om hvordan nissene har hjulpet menneskene og hundre historier om hvordan nissene har terget dem, for det kan vi nemlig også. Menneskene kaller det bare nissestreker. Men de historiene skal dere få høre en annen gang.»
«Åh nei», klaget nissebarna, «fortell en av dem nå – en av nissestrekhistoriene.»
«Ja, det hadde dere nok likt! Nei, slike historier får dere ikke høre, for da begynner dere bare å nisse», sa Nissefar. «Nå er jeg trøtt og sliten, men husk hva nisseloven sier: Alle snille mennesker skal dere være gode mot, og alle slemme mennesker skal dere terge og gjøre nissestreker med, helt til de lærer å være snille. Slik har alle nisser gjort siden menneskene flyttet hit, og slik skal dere også gjøre hvis dere vil være ordentlige nisser. Og nå skal vi spise resten av grøten.»
Så tok de fatt med grøtsleiva igjen. Nissefar var blitt sulten av å fortelle så mye og tok hele smørøyet i en eneste munnfull. Deretter spiste han resten av grøten og drakk opp resten av melken før han la seg så lang han var på gulvet. Han hadde spist så altfor mye. Et øyeblikk etter sovnet han.
Dansk juleeventyr, ukjent forfatter