10. Desember – Mjød – en gudedrikk for storfolk og kvinner
18. Alle ble de av skavet de som inn var ristet og helt i hellig mjød og sendt på vide veger; de er hos æser de er hos alver somme hos vise vaner somme i menneskers makt.
18. Allar váru af skafnar, þær er váru á ristnar, ok hverfðar við inn helga mjöð ok sendar á víða vega, þær ro með ásum, þær ro með álfum, sumar með vísum vönum sumar hafa mennskir menn.
Sigerdrivamål er et heltedikt fra Den eldre Edda. Sigerdriva innvier Sigurd Fåvnesbane i runekunstens magi.
Mjød er kanskje den eldste alkoholholdige drikken vi har, en gudedrikk vi drakk lenge før vi begynte å dyrke vindruer. De gamle grekerne drakk det, østeuropeerne drakk det, og vikingene drakk det. Honningen man trenger for å lage mjød, var en sjelden vare, og derfor drakk man det bare til spesielle anledninger. Ølet var ikke så sterkt, så det sparte man til hverdags. Fra norrøn mytologi får vi høre flere myter om mjød, og en av dem handler om hvordan jotnen Suttung fikk tak i en drikk som ga alle som drakk den, visdom og dikterferdigheter. Odin fikk lurt til seg denne mjøden, og derfor er han den klokeste av alle gudene. Det var også slik dikterkunsten kom til menneskene. Odin ville så gjerne ha all verdens visdom, og for å kjenne lidelse stakk han seg til blods og hang opp ned i verdenstreet, Yggdrasil. Der hang han i ni døgn før han falt ned og fikk drikke mjød fra kjelen Odrøre. Da ble all verdens visdom tydelig for ham.
Drikkelaget var hellig for vikingene. De delte drikkekar, spyttet i det og skålte sammen som brødre, drikkebrødre som deler alt. Dette har sammenheng med myten om mjødens opprinnelse som du kan lese om på neste side. Vikingene trodde også at rusen ga dem Odins visdom. Senere har diktere og forfattere sett på mjød som en metode for å få kontakt med sin muse og for å få kunstnerisk inspirasjon «fra den andre siden».
I heltekvadet Sigerdrivamål fra Den eldre Edda finner vi en beskrivelse av hvordan man må drikke hellig mjød for å få kunnskap slik at du kan forstå en kultur.