Speilet og splintene
Hør godt etter, for nå begynner eventyret. Når vi er ved enden av denne historien, vet vi mer enn vi vet nå, for det var et riktig ondt troll. Det var et av de aller verste, det var djevelen selv. En dag var han riktig fornøyd med seg selv, for han hadde laget et speil. Det var et helt spesielt speil som gjorde slik at alt godt og vakkert som speilet seg i det, svant hen og ble til nesten ingenting, mens det som ikke dugde helt eller tok seg dårlig ut, det trådte fram og ble enda verre. De vakreste landskap så ut som kokt spinat i speilbildet, og de beste blant oss begynte å lete etter noe de kunne kritisere eller klage på. Hvis noen hadde en fregne, så kan du være sikker på at den vokste seg over både nese og munn.
«Det var utmerket morsomt», sa djevelen. Hvis det nå gikk en god, from tanke gjennom et menneske, da gikk det et hånflir gjennom speilet så det ristet, og trolldjevelen måtte le av sin fantastiske oppfinnelse. Alle som gikk på trollskolen, for han hadde en trollskole, de fortalte til alle de møtte at det var skjedd et mirakel. Nå kunne man endelig se, mente de, hvordan verden og menneskene egentlig så ut. De løp omkring med speilet og viste det til alle de møtte. Til slutt hadde alle land og alle mennesker blitt forvrengt i speilet, så nå ville smådjevlene fly opp i himmelen for å erte englene og Vårherre. Jo høyere de fløy med speilet, jo høyere hånflirte de, de klarte nesten ikke å holde det fast. Høyere og høyere fløy de, nærmere Gud og englene kom de. Da ristet speilet så fryktelig i sitt hånflir at det glapp ut av hendene deres og styrtet ned mot jorden, der det gikk i hundre millioner, billioner knas. Slik gjorde speilet enda mer skade og ulykke enn før. Noen av speilsplintene var ikke stort større enn små sandkorn som fløy rundt om i hele den vide verden, og overalt fikk folk dem i øynene. Der ble splintene sittende slik at menneskene bare la merke til ting som var feil. Hvert lille speilkorn hadde like mye krefter som hele speilet hadde hatt. Noen mennesker gikk det enda verre med. De fikk en liten speilsplint i hjertet. Det som var så gruelig fælt, var at slike hjerter ble til en isklump.
Ikke alle speilsplinter var små, noen var faktisk så store at de ble brukt som vindusruter, og gjennom slike ruter var det ikke verdt å se sine venner. Andre speilbiter ble brukt i briller, og når folk tok disse brillene på, gikk det dårlig. Når folk som bestemte, tok på seg slike briller for å se bedre og være rettferdige, så lo den onde så magen hans sprakk, og det kilte ham så deilig. Men vet du hva, det flyr fremdeles slike glassplinter rundt i lufta. Og nå skal du høre noe som skjedde med en liten gutt og en liten pike.