15. Desember – En liten gutt og en liten pike

Iden store byen var det så mange hus og mennesker at det ikke var plass til at alle kunne ha sin egen lille hage. Derfor måtte folk nøye seg med blomster i store potter. I denne byen var det to fattige barn som hadde en hage som var litt større enn en blomsterpotte. De var ikke bror og søster, men de var like glade i hverandre som om de hadde vært det. Foreldrene bodde like overfor hverandre i hver sin loftsleilighet og hadde et lite vindu som var vendt mot hverandre. Man trengte bare å ta et skritt over takrenna, så kom man seg fra det ene vinduet til det andre.

Foreldrene hadde en stor blomsterkasse utenfor vinduet, og i den vokste det et lite rosentre. Det var et rosentre i hver kasse, og de vokste så velsignet godt. Så kom foreldrene på at de kunne sette blomsterkassene tvers over takrenna, så de rakk over fra det ene vinduet til det andre. Da så det ut som to vakre blomstervoller. Rosentrærne skjøt ut lange greiner som snodde seg rundt vinduene og bøyde seg mot hverandre. Det hele var nesten som en blomstrende triumfbue i grønt og rødt. Kassene var veldig høye, og barna visste at de ikke fikk lov til å krype opp i dem, men de fikk lov til å gå over til hverandre og sitte og leke under rosene.

Om vinteren hadde de ikke den gleden. Vinduene var vanligvis helt tilfrosne, men da varmet de hver sin kobberskilling på kakkelovnen og la den på den frosne ruta. Slik fikk de et fint, lite kikkhull, så rundt, så rundt. Ut av kikkhullet tittet et nysgjerrig, men mildt øye, ett fra hvert vindu. Det var den lille gutten og den lille piken. Han het Kay, og hun het Gerda. Om sommeren kunne de komme til hverandre med et lite sprang, men om vinteren måtte de først ned de mange trappene, så opp like mange trapper, og ute føyk snøen.

«Snøføyka er de hvite biene som svermer», sa den gamle bestemoren til Kay. «Har de også en bidronning?» spurte den lille gutten, for han visste at midt blant alle biene var det en slik en. «Det har de», sa bestemoren. «Hun flyr der, der hvor de svermer tettest! Hun er den største av dem alle og er Snødronningen. Hun flyr opp igjen i den store skyen. Mang en