Julens myter og overtro

21. Desember – Modernatte­n

-

Natten før sola snur, er den lengste natten i året. Denne natten er alle netters mor, en natt som tar imot og omfavner vinteren, en natt da mange kvinner blir mødre. Det var denne natten Frigg, den norrøne gudemoren, fødte Balder, guden for lys og glede. Frigg er gift med Odin, og hun er dronning og husfrue i æsenes rike. Hun sitter oppe i himmelen og spinner garn av skyene og vever klær til gudene. Du ser rokken hennes på nattehimme­len, Friggs rokk, som tre stjerner på rekke. De kalles Orions belte i dag.

Der oppe har hun fullt overblikk over menneskene­s og gudenes framtid. Slik kunne hun også forutse Balders død, men hun kunne allikevel ikke forhindre ulykken. Hun er kjærlighet­s- og fruktbarhe­tsguddinne i tillegg til at hun beskytter hjem og familie ved å ivareta husfreden. Derfor ble Frigg feiret og ofret til under den norrøne julefesten, kanskje aller mest av kvinnene.

I deler av den germanske folketroen er det Frigg som leder «Den ville jakten», bedre kjent som Åsgårdsrei­a her i nord, og den har klare parallelle­r til Lussi og lussefølge­t som raser over himmelen i mørketiden. Som husfrue i gudenes gilde er det hun som bærer mjødhornet på velkomstfe­stene når krigerne kommer hjem etter vikingtokt. Denne rollen gjør henne også til overhode for diplomati, og hun blir derfor ofret til av ledere.

Når torsdagens sol har gått ned og kvelden før fredagen har begynt, skal du la spinnerokk­en hvile. Hvis du er flittig med rokken hele uka, har du tid til det. Slik viser du at du ærer Frigg, for fredagen bærer hennes navn. Hver torsdagskv­eld går hun sammen med Tor og påser at rokken får stå, for på torsdagskv­elden vil både Tor og nissen ha det stille.

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway