Sni­ken: Po­te­ten er­stat­ter pas­ta i la­sagne­pan­nen!

Når la­sag­ne skal snik­nor­ski­fi­se­res, vi­ser det seg at vi har en god del å la­ere av de gam­le gre­ker­ne.

Mat fra Norge - - INNHOLD - TEKST OG FOTO JOA­CIM LUND

LA­SAG­NE er for lengst etab­lert i det norske kost­hol­det. For å va­ere aer­lig har jeg ikke den fjer­nes­te anel­se om når ret­ten kom til Norge, men jeg an­tar at den fikk en viss ut­bre­del­se på 70- og 80-tal­let. Først da pasta­pla­te­ne som måt­te ko­kes ble im­por­tert, og se­ne­re da koke­frie la­sagne­pla­ter ble til­gjen­ge­lig, og ikke minst da fros­sen­ma­ten gjor­de sitt inn­tog i dag­lig­vare­bu­tik­ke­ne og det ble mu­lig å kjø­pe ferdig la­sag­ne som sim­pelt­hen kun­ne var­mes i steke­ov­nen.

Kjøtt av merr

I 2013 fikk fros­sen­la­sag­ne en al­vor­lig knekk i po­pu­la­ri­tet, da det viste seg at Fin­dus la­sag­ne slett ikke inne­holdt kjøtt fra en pre­mie­stut på To­ten, men fra ei tungt medi­si­nert, gam­mal merr i Ro­ma­nia, noe som fikk meg og min venn Mat­hias Stein­bru, den gan­gen inne­ha­ver av res­tau­ran­ten Von Porat, til å lage heste­kjøtt­la­sag­ne og kjø­re blind­test mel­lom den og van­lig la­sag­ne i Mathal­len. Kon­klu­sjo­nen var klar: Hest er best. Men så var da hel­ler ikke pro­ble­met at fros­sen­la­sag­nen inne­holdt heste­kjøtt, men at pro­du­sen­ten lot som noe an­net.

La oss nå i alle fall ikke late som om la­sag­ne ble fun­net opp av Fin­dus på 70-tal­let.

La­sag­ne ly­der gresk

En gans­ke bruk­bar teori går ut på at la­sag­ne er en av de elds­te pasta­ret­te­ne, og at den stam­mer fra de gam­le gre­ker­nes laga­non, en flat kake av mel som godt kan ha ut­vik­let seg i ret­ning pas­ta. Da ro­mer­ne lot seg in­spi­re­re, be­gyn­te de å skja­ere laga­non i strim­ler og kal­le det laga­na, som jo rent fo­ne­tisk ikke er helt ulikt la­sag­ne. Den ro­mers­ke dik­te­ren Horats var i åre­ne før Jesu fød­sel en li­den­ska­pe­lig til­hen­ger av den­ne ret­ten, noe han til sta­dig­het gjor­de et stort num­mer ut av, for­di han var mega­kjen­dis og laga­na var en­kel bonde­kost.

1300 år etter at Horats dro på seg tre­frak­ken vet vi at la­sag­ne fan­tes og fak­tisk het la­sag­ne, for­di Mar­co Polo – også han mega­kjen­dis – etter en av sine man­ge rei­ser skrev at han et el­ler an­net sted var blitt ser­vert noe som min­net om la­sag­ne.

Det er det vi skal lage. Noe som min­ner om la­sag­ne.

Tre vei­er til Rom

Når en rett som la­sag­ne skal snik­nor­ski­fi­se­res, er det ikke nok å byt­te ut okse med hest. Fak­tisk er det hele tre sto­re ut­ford­rin­ger ved å gjø­re det:

1. Pas­ta har in­gen plass i det norske tra­di­sjons­kjøk­ke­net.

2. To­ma­ter har hel­ler ikke det.

3. Og hvor­dan la­ger man egentlig en ny rett med la­sag­nens opp­byg­ning? Med la­ge­ne, den ele­gan­te sam­men­set­nin­gen av sma­ker, og den saf­ti­ge, dei­li­ge kon­sis­ten­sen – ute­luk­ken­de ved hjelp av rot­nors­ke rå­va­rer?

I god snik­nor­ski­fi­se­rings­tra­di­sjon må vi imid­ler­tid sto­le på det grunn­leg­gen­de prin­sip­pet. Det kan ikke va­ere nød­ven­dig å im­por­te­re en rett di­rek­te bare for­di den har et sett be­stem­te egen­ska­per. Det må va­ere mu­lig å lage vår egen.

For å ta det førs­te først: Det er fullt mu­lig å lage pas­ta med norske rå­va­rer. Mel og egg er lik­som ikke noe helt nytt, selv ikke her oppe. Men i en lek med sta­dig skif­ten­de reg­ler er det ak­ku­rat nå for dår­lig ikke å snik­nor­ski­fi­se­re la­sagne­pla­te­ne. Løs­nin­gen blir en gam­mel kjen­ning, rik­tig­nok im­por­tert den også, nem­lig po­te­ten. Den kan høv­les i tyn­ne flak og leg­ges ut­over i for­men som et dek­ken­de lag. Og så var det kjøt­tet, da.

Kjøt­tets Rolls Royce

Jeg me­ner at norsk lam bur­de hatt en til­sva­ren­de po­si­sjon ute i ver­den som norsk laks el­ler klipp­fisk. Norsk lam er en Rolls Royce i kjøt­tets ver­den, og har lange tra­di­sjo­ner her i lan­det. Så jeg satser på lam. Men så stø­ter jeg på en al­vor­lig hode­pine. To­mat­sau­sen i la­sag­ne gir saf­tig­het og fyl­de. Men en tra­di­sjo­nell la­sag­ne har en in­gre­di­ens til: Be­cha­mel­saus.

En rett som fak­tisk har lange tra­di­sjo­ner i Norge, er lamme­fri­kas­sé. Den be­står gjer­ne av lam, gul­røt­ter, løk, kan­skje en per­sille­rot og en saus av kraft, meljev­ning og flø­te og dill. Den­ne tra­di­sjons­ret­ten har plen­ty av både saf­tig­het og fyl­de, så løs­nin­gen blir å bru­ke den som ut­gangs­punkt for en snik­nor­ski­fi­sert la­sag­ne, som når vi er in­ne på det for-

Fros­sen­la­sag­ne fikk en al­vor­lig knekk i po­pu­la­ri­tet, da det viste seg at Fin­dus la­sag­ne slett ikke inne­holdt kjøtt fra en pre­mie­stut på To­ten. Joa­cim Lund

Jeg me­ner at norsk lam bur­de hatt en til­sva­ren­de po­si­sjon ute i ver­den som norsk laks el­ler klipp­fisk. Joa­cim Lund

res­ten tren­ger et navn.

La oss kal­le den lag av lam, el­ler lag av noe lam – lag a no lam – som en hyl­lest til de gam­le gre­ker­nes laga­no, et stjerne­ek­sem­pel på de­res frem­syn­te koke­kunst for et par tu­sen år si­den.

La­g­uttak

La­ge­ne blir slik: Saus i bun­nen, så et lag med tyn­ne po­tet­flak. Der­et­ter lamme­kjøtt, løk, gul­rot og per­sil­le, sau­tert sam­men i en pan­ne, og så et nytt lag po­te­ter. Gjen­ta til for­men er nes­ten full, og topp med et lag re­vet ost før du set­ter den inn i ov­nen. Litt jobb er det, men ikke all ver­den, og i all be­skje­den­het må jeg si at du får raust be­talt for inn­sat­sen.

så godt det er.

Når du set­ter kni­ven i den­ne, sim­pelt­hen ty­ter det ny­tel­se og her­lig­he­ter ut. Jeg me­ner se­riøst at den­ne snik­nor­ski­fi­se­rin­gen ikke står til­ba­ke for ori­gi­na­len over­ho­det. Som til­be­hør er det lurt å vel­ge en frisk sa­lat, etter­som kjøtt, flø­te og ost til sam­men blir nok­så mek­tig. En god pils­ner fun­ker bra til, el­ler en Chi­an­ti Clas­si­co der­som du hel­ler vil ha vin.

Hå­per det sma­ker!

Snik­nor­ski­fi­se­ring: Ord­spill på sni­kis­la­mi­se­ring, den pa­ra­no­i­de ide­en om en islamsk kon­spi­ra­sjon som har som mål å for­tren­ge norsk leve­måte (hva nå enn det er) og norsk kul­tur (som selv­sagt har va­ert un­der på­virk­ning til alle ti­der, og takk og pris for...

ORI­GI­NA­LEN: La­sag­ne, slik vi kjen­ner den.

LEGG I LAG: Tyn­ne po­tet­ski­ver er fun­da­men­tet i lag a no lam. SMAKSRIK: Sau­sen la­ger du av smør, mel, kraft og flø­te.

DU TREN­GER: Kjøtt­deig av lam er en rå­vare i ver­dens­klas­se.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.