Gårdsturisme til et nytt nivå

Fire glade amerikanere sitter på toget mot Haga stasjon i Nes kommune. De er to vennepar som er i starten av en ganske så omfattende Norgesreise. I løpet av noen intense forsommer-uker skal drømmen om Norge realiseres.

VI I UP NORWAY har brukt tid og lokalkunnskap til forstå hva de egentlig ønsker seg i tillegg til fjorder og vakker natur, og har foreslått for vennene at nettopp dette gårdsbesøket vil vaere en unik mulighet til å få et innblikk i Norge.

Etter et par dager i Oslo står altså en utflukt til en gård en time nordøst for Oslo på planen. Her skal de besøke et par som har sin egen filosofi rundt dyrehold, og som lager melkeprodukter som har fått kokkene til å juble. Amerikanerne måtte gå noen runder med seg selv om dette besøket var verdt å bruke dyrebare kveldstimer på ved sitt once-in-a-lifetime besøk til Norge. Men etter å ha blitt forklart om gården og bonden er de nå fulle av forventninger til sitt første møte med norsk landbruk og lokalmatkultur.

Norge som matnasjon

Det er nylig blitt uttalt en visjon om at vi i større grad skal tiltrekke oss reisende med stor interesse for lokalmat og kulinariske opplevelser. Dette er gjerne personer med høyere utdanning, inntekt og et feriebudsjett som er romsligere enn hos den gjennomsnittlige Norges-turisten. Ofte er matinteresserte mennesker også nysgjerrig på verdier som naerprodusert, økologi og høy dyrevelferd. De er interessert i å laere om landets kultur gjennom landets mattradisjoner, og vil rett og slett smake seg gjennom landet de opplever. Og når denne personen kommer til Norge, ja da vil hun gjerne bli invitert hjem til ekte nordmenn. Gårdsturisme bør derfor vaere en naturlig del av satsingen.

Ekte opplevelsesturisme

Etter en knapp times togreise med Norges statseide jernbaneoperatør er vennene fremme på landsbygda. Melkingen skal snart begynne, og de blir nå iført nyvaskede Felleskjøpet-dresser og ditto caps før de entrer fjøset. På den varme junikvelden venter et møte med glade kuer side om side med kalvene sine. Frodig grønt gress, blomstrende syrin og kløver, samt duften av fersk kumøkk, kiler i nesen. For den som har lyst, venter naerkontakt med spenen og en smak av varm melk rett fra juret. Bonden Hans Arild veileder og forteller historien om en familie av melkeprodusenter som driver litt annerledes, som elsker gården og dyra og gjerne deler sin kunnskap med de besøkende.

På tide å høste fruktene

Norske familiedrevne gårder med sine små dyrebesetninger, sin uovertrufne dyrehelse, og generelt høye fokus på dyrevelferd burde vaere utstillingsvinduer for Norge mot verden. Gjennom en villet politikk har Norge klart å holde landbruket og gårdsbedrifter levende og moderne, og en leverandør av produkter i verdensklasse. Mange mener at altfor mye fellesmidler blir pumpet ut i grønn sektor, og ja, heldigvis er vi en nasjon som har råd til å investere i et levende land med lokal småskala matproduksjon. Tiden er nå moden for å høste flere frukter av denne satsingen! Støttet av det vi ser av utvikling i resten av verden så mener vi at enda flere i fremtiden vil velge reisemål ut fra sine interesser, heller enn bare etter geografi. Vi ser også at interessen for å vite mer om matens opprinnelse og å følge den fra jord til bord, eller fjord til bord vokser. Derfor burde vi øke trykket på å markedsføre og selge Norge som en destinasjon for kvalitetsbevisste matelskere.

Gården som destinasjon

Få destinasjoner, om man nå kan kalle en levende gård for en destinasjon, er mer baerekraftige enn norske gårdsbruk. De som driver mindre familiegårder har så mye tradisjon og historie å vaere stolte over, og uansett hvor i verden du kommer fra vil en gjennomsnittlig norsk gård fremstå liten og personlig. Gjennom å åpne opp gårder som en arena for sanselige opplevelser, kan vi svare på et behov hos fremtidens reisende. Det å selv få lov til å delta i gårdens sysler, vaere naer dyrene og folkene som står bak, og ikke minst smake på maten der den faktisk blir laget, er noe man er villig å betale for. Når dette blir tilrettelagt og presentert for de reisende.

Kommer vi så til å lykkes med å bli en matnasjon som verden ser til – og reiser til?

FORFATTER: