Kunsten å åpne hjertet
Ved å vise medfølelse og være til stede for andre i stort og smått hver dag kan du få bedre relasjoner og føle lykke – i overflod.
Nesten hver dag kjører jeg forbi den samme hjemløse mannen ved et gatehjørne i nabolaget mitt. Foran seg har han det samme pappskiltet (”Jobber mot betaling”) som han alltid har hatt. Han heter Larry. Den eneste grunnen til at jeg vet det, er fordi mannen min prater med ham. Det samme gjør sønnen min. Jeg stresser som regel over gaten før den grønne mannen blir rød, famler etter mobilen eller er opphengt i nyhetene på radioen. Helt frem til nylig hadde jeg ikke egentlig lagt merke til Larry. Jeg stengte ham ute av bevisstheten min. Men i forrige uke endret jeg mønsteret mitt. Jeg stresset ikke forbi, men senket tempoet nok til å si ”Hvordan går det, Larry?” og smile. Han smilte tilbake.
Jeg gjorde det fordi jeg forsøker å utvikle medfølelsen min. For ikke lenge siden traff jeg Lissa Rankin, lege og gründer av
Whole Health Medicine Institute. Hun underviser i empatiens kraft og fikk meg til å innse at jeg ikke var så empatisk og medfølende som jeg pleide å være. ”Alle fødes med et vidåpent hjerte, men når vi blir eldre og går gjennom smerte og svik, begynner vi å skjerme oss”, sier hun. Vår teknologiske tilværelse gjør ikke saken bedre: Vi ser på skjermene våre i stedet for på hverandre, noe som kan få oss til å føle oss ensomme og isolerte. Kanskje kjenner du deg igjen i hva som kan skje. Vi kan glefse mot partneren vår eller være litt ekstra kort mot hun som bruker en evighet i kassa. Løsningen, ifølge Rankin, er enkel: Vi trenger alle å utvikle medfølelsen vår ved å trene på å være empatiske i hverdagen. Sakte, men sikkert kommer våre strie hjerter til å åpne seg igjen, og vi kommer til å føle større samhørighet med andre og dermed bli lykkeligere.
Empati er evnen til å oppfatte og speile det som dem rundt deg føler. Når vi stenger av følelsene våre, mister vi evnen til å kjenne medfølelse. For noen år siden oppdaget forskere ved Mount Sinai School of Medicine at mangel på empati synes i hjernen. De identifiserte fremre del av den insulære hjernebarken som empatiens episenter i hjernen. Pasienter med skader i dette området hadde problemer med å oppfatte og sympatisere med andres smerte. En studie fra University of Georgia fra 2015 viste at borderlinepersonlighetsforstyrrelse, en psykisk sykdom som i første rekke rammer unge kvinner, kan være et resultat av redusert aktivitet i de områdene av hjernen som styrer empati. Uten empati har personer med denne lidelsen redusert evne til å leve seg inn i andres smerte. Men med trening – behandling med fokus på mindfulness og bevissthet rundt menneskers følelser – kan både de og de fleste andre bli bedre. Om du trener opp empatimuskelen, vil den faktisk bli sterkere.
Når du åpner hjertet ditt for andre, får du det bedre selv, også. ” Vi vet at vi som art vokser og blomstrer når vi viser omsorg for andre”, sier James Doty, nevrokirurg og leder av Center for Compassion and Altruism Research and Education ved Stanford University. ”Du føler deg ikke bare gladere, men har det bedre og lever lengre.” Når du hjelper noen, senkes pulsen, feelgood-hormonet oxytocin frigis og de områdene i hjernen som henger sammen med omsorg og glede, stimuleres. Medfølelse får nervesystemet til å slappe av og optimalisere kroppens selvlegende evne, i tillegg til å forsterke nærheten i relasjoner, ifølge Rankin. Forskning viser at når du ser noen gi penger til veldedighet, er det som om du selv får en gave. ”Som mennesker er vi programmert til å være empatiske”, sier Rankin. ”Og til tross for at det av og til kan være en utfordring, kan vi åpne hjertene våre igjen, også som voksne.”
For meg gjenstår det bare ett spørsmål: Hvorfor ventet jeg helt til nå?
Sakte åpner vi våre strie hjerter igjen. Vi begynner å føle mer samhørighet med andre og blir derfor mer lykkelige.