PROFIL: RUSSISK INFANTERIST

PROFIL UNDER NAPOLÉONSKRIGENE Napoléons invasjon av Russland 24. juni 1812 ble skjebnesvanger for Europas hersker. Napoléon hadde beseiret sine fiender gjennom en rekke felttog og satt igjen med en fiende i vest – England.

Russland fortsatte sin handel med franskmennenes arvefiende og var ikke villig til å la seg diktere av den franske keiseren. Napoléon ønsket å markere sin posisjon og rettet sin oppmerksomhet østover. Den 24. juni krysset den første bølgen av La Grande Armée grensen inn i det enorme russiske riket. (MHT 3 2013, Slaget om Borodino). Den russiske tsaren trakk styrkene østover for å trekke franskmennene og deres allierte unna både egne forsyningslinjer og skaffe seg tid til å bygge opp den russiske hæren. Napoléons soldater skulle snart få møte Russlands to viktigste forsvarere: den russiske infanteristen og den harde vinteren. 128 år senere erfarte en annen angriper det samme.

Begrepet «Yeger» som er inspirert av det tyske språket, omtales i engelske kilder som Jaeger, eller jeger på norsk. Denne betegnelsen benyttes for såkalt lett infanteri. Dette infanteriet kunne benyttes både som tradisjonelt linjeinfanteri i tette formasjoner på slagfeltet, eller til å operere foran egne linjer for å påføre framrykkende fiender tap gjennom individuell skyting. De kunne også påføre fienden viktig skade ved å beskyte fiendens offiserer eller artillerister. Den russiske hæren hadde allerede under Katarina den store (1762–1796) Jaeger-korps. Det var imidlertid under hennes sønn tsar Paul I (1762–1801) at jegerregimentene fikk den oppsetning de hadde under Napoléonskrigene.

Under tsar Aleksander I fikk jegerregimentene en nummerering, i motsetning til det øvrige infanteriet som i hovedsak hadde geografiske navn. 1–19 jegerregiment ble etablert i 1797 – opp til nummer 32 ble etablert i perioden 1803–1806. I 1810 ble 10 linjeinfanteriregimenter endret til jegerregimenter, med etablering av ytterligere fire nye. Ved den franske invasjonen 1812 var det hele 50 jegerregimenter som i teorien besto av til sammen ca. 100 000 mann. Herunder var det ett Gardejegerregiment og Finland Gardejegerregiment. I tillegg var det et kompani jegere som tjenestegjorde i den russisk/tyske legionen. Disse var rekruttert blant krigsfanger.

Etter flere nederlag i den tidlige fasen av Napoléonskrigene endret russerne sin organisering og satte opp divisjoner lik den franske modellen. Jegerregimentene inngikk (parvis) i denne strukturen og dannet en tredje brigade i divisjonen, sammen med artilleri og andre støtteenheter.