DET ER JENTENES TUR I TEKNOLOGI OG NATURVITENSKAP

Tidligere generasjoner møtte mange barrierer, men i dag oppmuntres jenter til en karriere i naturvitenskapelig forskning.

Framtidens forskning blir i større grad preget av kvinner. Mentorprogrammer for jenter som er interessert i en karriere innen vitenskap, teknologi og matematikk, hjelper fram en ny generasjon. De skal nå krysse de barrierene som har skapt problemer for tidligere generasjoner.

DEN 16 ÅR GAMLE SHRIYA

Reddy fra India har vaert begeistret for vitenskap så lenge hun kan huske. Som sjuåring leste hun biologibøker sammen med moren, som studerte medisin. Fra sjetteklasse deltok Shriya i konkurranser på vitenskapsmesser. Sommeren før niendeklasse begynte hun å drive forskning på et bioingeniørlaboratorium ved Wayne State University i Detroit i Michigan, der hun tenkte ut en ikke-invasiv metode for rask diagnostisering av melanomer. I mai i fjor vant prosjektet en førstepris på den prestisjetunge messen International Science and Engineering Fair (ISEF).

«Vitenskap tar for seg med hvordan og hvorfor ting egentlig skjer», sier Shriya Reddy. «Det vil jeg virkelig gjerne vaere en del av.»

Denne besluttsomheten faller sammen med en voksende innsats mange steder i verden. Målet er å få flere kvinnelige studenter til å velge vitenskap, teknologi og matematikk. Universiteter og forskningsinstitusjoner, fra Nasa til marineakademier, avholder egne arrangementer for jenter. Organisasjoner som vitenskapsakademiet i New York kobler kvinner med en karriere på feltet sammen med jenter som er ute etter råd og mentorer. ISEF tilbyr et forum der utvalgte elever på videregående skole kan konkurrere på internasjonalt plan. Dette årets begivenhet hadde 1842 finalister med en lik kjønnsfordeling. Tre av de fire førsteprisene gikk til unge kvinner, blant andre Shriya Reddy.

Mary Sue Coleman, som er biokjemiker og president for sammenslutningen av amerikanske universiteter, er optimistisk når det gjelder kvinners framtid innen naturvitenskap. Da hun deltok på ISEF som elev i 1959 og 1960, var om lag 35 prosent av deltakerne jenter. En balanse i kjønnsfordelingen betyr noe, sier hun, fordi kvinner kommer med nye perspektiver på hvordan man kan takle mange slags vitenskapelige spørsmål. «Folk med ulike livserfaringer stiller ulike spørsmål», sier hun. Forskjellene er der ennå. På årets ISEF-arrangement var det flere unge kvinner enn menn i mikrobiologi og biokjemi, men de utgjorde under enn en tredjedel av finalistene i matematikk og anvendt mekanikk. Flere kvinner tar høyere universitetsutdannelser i naturvitenskap og teknologi, men det flest menn blant professorene og blant lederne i de store bedriftene, ifølge Foreningen for kvinner i vitenskap.

Likevel er det en endring på gang, sier Maya Ajmera, som er leder av Foreningen for vitenskap og publikum. Oppfinnsomme og ivrige unge kvinner utnytter teknologi til å løse problemer de er interessert i, uansett om det dreier om seg å utvikle ris med et høyere naeringsinnhold eller bruke en hekleteknikk til å designe en baerbar Bluetooth-enhet. For disse nye forskerne vil det vaere annerledes, sier Ajmera. «Jeg er overbevist om at denne generasjonen av jenter har mye bedre muligheter til å gi seg i kast med de vanskeligste problemene i verden.» ▯

ØVERST Skoleelever fra 80 land, regioner og territorier konkurrerte i dette årets vitenskapsmesse, ISEF 2019, i Phoenix i Arizona. Ramita Chueamuangphan (til venstre), Natthamon Sriprom (i midten) og Phananong Chuenchokchai (til høyre) reiste fra Thailand for å delta i kategorien plantevitenskap. Klassekameratene fra Chiang Rai-provinsen skapte en hydrogele som hjelper med å beskytte avlinger mot fremmede arter av snegler uten å skade planter og dyr i naerheten.

NEDERST Amanda Shayna Ahteck fra Holmdel i New Jersey fant vitenskapelig inspirasjon mens hun heklet under skrivebordet i fysikktimene. Hun har heklet sammen ledende ståltråd i en kjede av masker for å skape myke, strekkbare sensorer som etterligner senene i hånden. Hun håper at den baerbare Bluetooth-enheten vil gjøre det mulig å ta i bruk virtual realityteknologi på en mer smidig måte, noe som kan hjelpe visuelt eller fysisk handikappede med å interagere med datamaskiner.

Esther Anyanzwa (til venstre) og Salome Njeri har laget et apparat med en roterende skive som kan hjelpe svaksynte og døve med å måle gjenstander. Hjemme i Kenya er det mange som er skeptiske til at de kan drive med naturvitenskap. «Jeg har veldig lyst til å bevise at de tar feil», sier Salome Njeri.

ØVERST TIL VENSTRE Under den store prisutdelingen ved ISEF 2019 feirer Shouq Faisal Madani fra Dhahran i Saudi-Arabia at hun vinner en pris på over 8500 kroner i kategorien for miljøteknologi.

NEDERST TIL VENSTRE Allison Jia fra Cupertino i California vant en pris på 460 000 kroner for sin nye tilnaerming til å spore hjerneproteinet tau, som er knyttet til Alzheimers sykdom.