HISTORIEN I BILDER
National Geographics arkiv inneholder millioner av fotografier. Det kan fortelle mye om kvinners liv.
BILDENE I ET ARKIV UTGJØR EN
uvurderlig opptegnelse over de epokene der de ble tatt. Da vi gjennomgikk gammelt arkivmateriale for å finne bilder til disse sidene – og til National Geographics nye bok med en enestående billedsamling om kvinner – ble vi slått av hvor snevert kvinner ble definert. Bildene er ofte vakre, noen ganger morsomme eller triste eller faktisk rystende – men de avspeiler de fordommene og tradisjonene som har hersket gjennom tidene.
Arkivet rommer mer enn 60 millioner bilder som har blitt samlet inn siden National Geographic ble etablert i 1888. De fleste bildene har aldri blitt trykket, og her er det både lysbilder, negativer, glassplater med mer. Det er ganske sikkert en av verdens mest omfattende visuelle opptegnelser over kvinner i ulike samfunn og kulturer.
I begynnelsen av 1900-tallet tegnet bildene i magasinet – formet av tidens tekniske begrensninger for fotografering og et vestlig kolonialistisk synspunkt – ofte kvinner som eksotiske skjønnheter som poserte i sine lokale drakter eller med blottede bryster. Det sier noe om hvem som sto bak kameraet den gangen: stort sett hvite menn. I takt med at kamerateknologien utviklet seg, kunne bildene viser mer aktive kvinner, men de var fortsatt fokusert på tradisjonelle arketyper: hustruer, søstre, mødre. Først under andre verdenskrig dukket det opp kvinner i flere roller, blant annet noen av de som bidro til krigsinnsatsen ved å arbeide i industrien, helsevesenet og militaeret. I etterkrigstiden vendte magasinet tilbake til mer huslige avbildninger: Kvinner smilte seg gjennom et par tiår til, fram til 1970-tallet. Da oppsto en interesse for fotografering som fanget et mer usminket bilde av tilvaerelsen.
Arkivet dokumenterer også historien om kvinnene bak bildene: De få kvinnelige fotografene og fotoredaktørene som arbeidet for magasinet i de tidlige årene. Første gang Eliza Scidmore ble kreditert som fotograf, var i april 1907. Hun er trolig den første kvinnen som fikk bilder trykket i magasinet. Det skjedde i 1914, med vakre håndkolorerte bilder fra Japan. Den første fast ansatte kvinnelige fotografen, Kathleen Revis, kom til i 1953; de neste to, Bianca Lavies og Jodi Cobb, ble ansatt 21 og 24 år senere. Siden den gang har magasinet bedt flere kvinnelige fotografer om å fortelle historier.
Jeg var en av de unge fotografene. Jeg begynte å frilanse for National Geographic i 1988. Jeg husker godt begeistringen i 2000, da vi utga en bok med bidrag fra over 40 kvinnelige National Geographic-fotografer. Fire år senere ble jeg ansatt som senior fotoredaktør. I 2013 ble jeg magasinets første kvinnelige fotodirektør. Som det står på skiltet på motstående side: Vi har kommet langt, baby!
I år, når vi feirer 100-årsjubileet for National Geographics billedarkiv, forteller vi historier om kvinner i bilder som er tatt av flere kvinnelige fotografer enn noen gang før. Vi oppmuntrer «det kvinnelige synspunktet»: Kvinner ser kanskje verden på en litt annen måte enn menn og velger å framheve og utforske andre emner. Takket vaere egne visjoner og bilder har vi sjansen for å vise deg hele verden, ikke bare en del av den. ▯