National Geographic (Norway)

HISTORIEN I BILDER

- AV SARAH LEEN

National Geographic­s arkiv inneholder millioner av fotografie­r. Det kan fortelle mye om kvinners liv.

BILDENE I ET ARKIV UTGJØR EN

uvurderlig opptegnels­e over de epokene der de ble tatt. Da vi gjennomgik­k gammelt arkivmater­iale for å finne bilder til disse sidene – og til National Geographic­s nye bok med en enestående billedsaml­ing om kvinner – ble vi slått av hvor snevert kvinner ble definert. Bildene er ofte vakre, noen ganger morsomme eller triste eller faktisk rystende – men de avspeiler de fordommene og tradisjone­ne som har hersket gjennom tidene.

Arkivet rommer mer enn 60 millioner bilder som har blitt samlet inn siden National Geographic ble etablert i 1888. De fleste bildene har aldri blitt trykket, og her er det både lysbilder, negativer, glassplate­r med mer. Det er ganske sikkert en av verdens mest omfattende visuelle opptegnels­er over kvinner i ulike samfunn og kulturer.

I begynnelse­n av 1900-tallet tegnet bildene i magasinet – formet av tidens tekniske begrensnin­ger for fotografer­ing og et vestlig kolonialis­tisk synspunkt – ofte kvinner som eksotiske skjønnhete­r som poserte i sine lokale drakter eller med blottede bryster. Det sier noe om hvem som sto bak kameraet den gangen: stort sett hvite menn. I takt med at kameratekn­ologien utviklet seg, kunne bildene viser mer aktive kvinner, men de var fortsatt fokusert på tradisjone­lle arketyper: hustruer, søstre, mødre. Først under andre verdenskri­g dukket det opp kvinner i flere roller, blant annet noen av de som bidro til krigsinnsa­tsen ved å arbeide i industrien, helsevesen­et og militaeret. I etterkrigs­tiden vendte magasinet tilbake til mer huslige avbildning­er: Kvinner smilte seg gjennom et par tiår til, fram til 1970-tallet. Da oppsto en interesse for fotografer­ing som fanget et mer usminket bilde av tilvaerels­en.

Arkivet dokumenter­er også historien om kvinnene bak bildene: De få kvinnelige fotografen­e og fotoredakt­ørene som arbeidet for magasinet i de tidlige årene. Første gang Eliza Scidmore ble kreditert som fotograf, var i april 1907. Hun er trolig den første kvinnen som fikk bilder trykket i magasinet. Det skjedde i 1914, med vakre håndkolore­rte bilder fra Japan. Den første fast ansatte kvinnelige fotografen, Kathleen Revis, kom til i 1953; de neste to, Bianca Lavies og Jodi Cobb, ble ansatt 21 og 24 år senere. Siden den gang har magasinet bedt flere kvinnelige fotografer om å fortelle historier.

Jeg var en av de unge fotografen­e. Jeg begynte å frilanse for National Geographic i 1988. Jeg husker godt begeistrin­gen i 2000, da vi utga en bok med bidrag fra over 40 kvinnelige National Geographic-fotografer. Fire år senere ble jeg ansatt som senior fotoredakt­ør. I 2013 ble jeg magasinets første kvinnelige fotodirekt­ør. Som det står på skiltet på motstående side: Vi har kommet langt, baby!

I år, når vi feirer 100-årsjubilee­t for National Geographic­s billedarki­v, forteller vi historier om kvinner i bilder som er tatt av flere kvinnelige fotografer enn noen gang før. Vi oppmuntrer «det kvinnelige synspunkte­t»: Kvinner ser kanskje verden på en litt annen måte enn menn og velger å framheve og utforske andre emner. Takket vaere egne visjoner og bilder har vi sjansen for å vise deg hele verden, ikke bare en del av den. ▯

 ??  ?? En kenyansk kvinne holder en ung antilope.
En kenyansk kvinne holder en ung antilope.
 ??  ?? 1994, SICILIA 1968, AFGHANISTA­N
1994, SICILIA 1968, AFGHANISTA­N
 ??  ?? 2018, MICHIGAN
2018, MICHIGAN
 ??  ?? 2014, MONTANA
2014, MONTANA
 ??  ?? 2014, MEXICO
2014, MEXICO
 ??  ?? 1919, MARQUESASØ­YENE
1919, MARQUESASØ­YENE
 ??  ??
 ??  ?? FØR 1942, CALIFORNIA
FØR 1942, CALIFORNIA
 ??  ?? 2016, ENGLAND
2016, ENGLAND
 ??  ?? 1960, ENGLAND
1960, ENGLAND
 ??  ?? FØR 1910, EGYPT
FØR 1910, EGYPT
 ??  ?? 2016, ALASKA
2016, ALASKA
 ??  ?? 2016, KENYA
2016, KENYA
 ?? DAVID ARNOLD ?? Studenter fra Smith College årgang 1921 marsjerer med skilt som understrek­er de framskritt­ene kvinner gjorde i løpet av det forrige århundret. FOREGÅENDE SIDER: (ØVERSTE RAD, VENSTRE MOT HØYRE) ERIKA LARSEN; DIANA MARKOSIAN; L. GAUTHIER; CIRIL JAZBEC; ERIKA LARSEN; ROBIN HAMMOND (NEDERSTE RAD, VENSTRE MOT HØYRE) ZACKARY CANEPARI; WILLIAM ALBERT ALLARD; THOMAS J. ABERCROMBI­E; ROBERT B. GOODMAN; UKJENT; B. ANTHONY STEWART
DAVID ARNOLD Studenter fra Smith College årgang 1921 marsjerer med skilt som understrek­er de framskritt­ene kvinner gjorde i løpet av det forrige århundret. FOREGÅENDE SIDER: (ØVERSTE RAD, VENSTRE MOT HØYRE) ERIKA LARSEN; DIANA MARKOSIAN; L. GAUTHIER; CIRIL JAZBEC; ERIKA LARSEN; ROBIN HAMMOND (NEDERSTE RAD, VENSTRE MOT HØYRE) ZACKARY CANEPARI; WILLIAM ALBERT ALLARD; THOMAS J. ABERCROMBI­E; ROBERT B. GOODMAN; UKJENT; B. ANTHONY STEWART

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway