Dinosaurer til salgs

FOSSILER AV UTDØDDE ARTER ER IKKE LENGER NOE SOM BARE FINNES PÅ MUSEER. DE FINNES OGSÅ I PRIVATE HJEM OG PÅ ARBEIDSPLASSER. ÅRSAKEN ER AT RIKE SAMLERE HAR DET SOM EN KONTROVERSIELL HOBBY.

Fossiler for de rike.

DEN STORE INTERESSEN BLANT PRIVATE SAMLERE INNEBAERER AT DINOSAURER OG ANDRE FOSSILKJEMPER KAN DUKKE OPP NESTEN HVOR SOM HELST.

Som et forhistorisk minne fra havet utenfor svever en fem meter lang mosasaur over Joan og Henry Kriegstein hjemme i Massachusetts. Det havlevende krypdyret er bare ett av de fossilene øyelege Henry Kriegstein har samlet gjennom de siste 30 årene. Kjaerligheten til utdødde dyr stammer fra oppveksten på Manhattan, da American Museum of Natural History var en favoritt. «Jeg var fascinert av dinosaurskjelettene midt i New York», sier han. Hver sommer graver han i North Dakota, South Dakota, Wyoming eller Montana, ofte i selskap med sin eldste datter, Adie, som fant mosasauren. For Kriegstein representerer fossiler en nøkkel til vår biologiske fortid. «Der som å vaere forbundet med livets historie», sier han.

et motell i Tucson i Arizona snakker en kirurg henført om forsteinede kranier. Han har tatt med seg et av dem i håndbagasjen, og han er tydelig begeistret over hjernekassens perfekte tilstand som viser åpningene der nervene en gang passerte gjennom.

«Jeg kan se nerven som ga den syn», sier han, som om kraniets tidligere beboer fortsatt lever. «Jeg kan se abducensnerven som muliggjorde øyebevegelser fra side til side, og trigeminalnerven, som ga ansiktshuden følelse.»

Kirurgen har bedt om å vaere anonym. Å eie en samling fossile kranier gjør ham både svaert glad og litt nervøs, akkurat som mange andre samlere som har kommet til byen for å delta på stein- og mineralmessa i Tucson. For tiden holder kirurgen på å bygge opp et «privat museum» til kraniene sine, og han smiler ved tanken om å stille dem ut i kronologisk rekkefølge: det 91 centimeter lange Allosaurus-kraniet, havmonsteret Elasmosaurus med alle sine tenner, og det mest komplette kraniet av en Pteranodon som noensinne er funnet.

Private fossilsamlere er ganske vanlige i våre dager. Noen, akkurat som kirurgen, tar det så alvorlig nok til at de kan måle seg med profesjonelle paleontologer. (Han kjøper ubehandlede fossiler og bruker mye av fritiden sin på omhyggelig å frigjøre dem fra steinfengslet de er låst inne i.) Andre samlere ser mer ut til å forfølge en guttedrøm om store, skremmende – og veldig dyre – monstre.

Noen samlere finnes blant verdens aller rikeste, slik som den kinesiske byggherren som i Tucson forhandler om en Ichthyosaurus – et stort havkrypdyr med en utsalgspris på sju millioner kroner. Mer nervøsitet: Byggherren PÅ

NOEN AV SAMLERNE ER BLANT VERDENS RIKESTE PERSONER, MEN ENTUSIASTER AV ALLE TYPER STRØMMER TIL AUKSJONER FOR

Å SE PÅ FOSSILER.

Et Triceratops-kranium (i bakgrunnen) og andre fossiler trekker mange til auksjonshuset Drouot i Paris. «Mange av dem er ikke kjøpere», sier fotograf Gabriele Galimberti. Auksjonshuset er det eldste og største i Paris og er åpent for både de nysgjerrige og for seriøse samlere som vil legge inn bud. Naturhistoriske auksjoner er saerlig et trekkplaster for de sistnevnte, sier hun. Ved en slik auksjon kjøpte en anonym samler fra Sørøst-Asia i 2018 en Allosaurus og en Kaatedocus siberi via internett til nesten 25 millioner kroner. Salgsprisene ved denne auksjonen var mer beskjedne: Triceratops-kraniet gikk for nesten 1,3 millioner kroner. Zarafasauraen (i forgrunnen) ble sendt i retur til Marokko etter et krav fra lokale myndigheter.

I USA ER KOMMERSIELLE FOSSILJEGERE I DAG MER FORSIKTIGE ENN MANGE AV DE SOM GRAVDE UT FOSSILER PÅ SLUTTEN AV 1980- OG 1990-TALLET.

eiendomsdirektør. «Det gir dem muligheter for å stille ut noen spektakulaere fossiler som de ikke har muligheter for å kjøpe selv.»

avbryter spørsmålene mine – som går via en oversetter – og marsjerer av gårde i retning av en Stegosaurus til 25 millioner kroner.

Den store interessen for paleontologi blant private samlere innebaerer at dinosaurer og andre fossilkjemper kan dukke opp i private hjem og bedrifter nesten overalt.

I et hus ved vannet i Massachusetts tar nakkekammen og hornene fra et Triceratops-kranium imot gjester i entréen, og en mer enn fem meter lang mosasaur – en kjempeøgle som levde i havet – henger fra taket i stuen. I det sørlige California pryder en monstrøs Ichthyosaurus det store badet hjemme hos en samler fordi stuen allerede er helt full av fossiler. Og i Dubai er en 24,5 meter lang Diplodocus den største severdigheten i et kjøpesenter.

SAMLERE HAR TENDENS TIL å vaere hemmelighetsfulle når det gjelder sine private fossiler, fordi den voksende fossilhandelen har blitt stadig mer kontroversiell. I to tiår har diskusjonen gått høyt, saerlig etter at en Tyrannosaurus rex ved navn Sue ble auksjonert bort i 1997. Eksemplaret, som ble funnet av kommersielle fossiljegere og endte på The Field Museum i Chicago, men salgsprisen på 76 millioner kroner la grunnen for gullfeber blant noen grunneiere. Den fikk også mange museumspaleontologer til å frykte at det ville bli umulig for dem å kjøpe noen nye eksemplarer.

Men denn gullfeberen ble aldri helt realisert. I virkeligheten er det en overflod av Tyrannosaurus-eksemplarer på markedet nå, og andre premieeksemplarer selges først etter flere års nedjusteringer av prisen. Likevel har en rekke skandaler – forfalskede eksemplarer fra Kina, ulovlig smuglede dinosaurknokler fra Mongolia og slurvete eller ulovlige utgravinger overalt – styrket noen paleontologers fiendtlige innstilling til private samlere. Det samme har tendensen til å behandle dyrebare fossiler som om de bare er prydgjenstander.

På Tucson-messen tilbyr en fossilhandler et Apatosaurus-bein med ropet: «Det ville ha vaert litt av en grillfest!» En annen forhandler solgte et Tyrannosaurus-kranium – en gipsavstøpning, ikke den ekte varen – belagt med gull, til den kresne kjøper som vil «vise det fram for å lure vennene sine».

Det gjør det lett å forstå hvorfor en paleontolog i et blogginnlegg tar til orde for at myndigheter skal bruke ekspropriasjonsretten til å beslaglegge

MANGE SAMLERE ER HEMMELIGHETSFULLE NÅR DET GJELDER FOSSILENE, FORDI HANDELEN MED FOSSILER HAR FÅTT KRITIKK FRA NOEN FORSKERE.

EKSEMPLARER SOM ER FUNNET AV KOMMERSIELLE FORHANDLERE OG SOLGT TIL PRIVATPERSONER, VILLE SANNSYNLIGVIS BARE HA ERODERT BORT.

PRIVATE SAMLERE OG MUSEUMSPALEONTOLOGER KAN SAMARBEIDE. DET SKYLDES TIL DELS AT MUSEER MED PENGEMANGEL HAR SKÅRET NED PÅ SINE BUDSJETTER.

noen dinosaurfossiler for å avskrekke «de som vil tjene på å dolke vitenskapen i ryggen.»

Midt i denne ordkrigen er det imidlertid overraskende hvor ofte private samlere, kommersielle fossiljegere og museumspaleontologer nå samarbeider – i all stillhet.

Denne våpenhvilen skyldes ren nødvendighet. Overalt opplever museene pengemangel, og de kutter i budsjettene. Kommersielle fossiljegere graver mye oftere enn forskere, forklarer Kirk Johnson, som er direktør for Smithsonian-museet for naturhistorie.

De eksemplarene som kommersielle forhandlere finner og selger til private samlere, ville ikke «automatisk ha gått til museer», påpeker paleontolog Mark Norell fra American museum of natural history. De ville sannsynligvis bare erodere vekk på fjerne fjellskråninger og med tiden forsvinne helt.

De amatørutgravingene som ødela masse virkelig viktige ting på slutten av 1980- og 1990-tallet, er det det også mye faerre av, sier Norell. I det vestlige USA utfører kommersielle samlere ofte bedre arbeid enn mange paleontologer, sier han, om ikke annet fordi kvaliteten på utgravingen øker eksemplarets verdi.

Det er ikke tilfellet i Kina, der amatører uten nødvendig opplaering fortsatt står for de fleste utgravingene. Men kommersielle fossiljegere i både USA og Kina har funnet det Kirk Johnson kaller «noen virkelig utsøkte ting», inkludert noen av de største funnene i de siste 25 årene.

Slike oppdagelser gjør det nesten uunngåelig at samlere og paleontologer må samarbeide. For et par år siden, da Mark Norell hjalp til med å forberede en pterosaurutstilling, kunne han for eksempel ta med et berømt eksemplar av et flygende krypdyr som kalles Dark Wing i utstillingen, som var lånt ut av den tyske pensjonisten som hadde behandlet fossilet. Andre privateide eksemplarer ender til syvende og sist opp i store naturhistoriske museer på permanent utlån eller som gaver – under forutsetning av at kjøperne har bevart avgjørende vitenskapelig dokumentasjon. Før eller siden vil tanken om en skattefri gave friste arvingene som kanskje ikke synes dinosaurer er så trivelige å ha hjemme, og ikke er å enkle å børste støv av, mener noen eksperter. ▯

En Kaatedocus siberi står blant en underlig blanding av salgsvarer ved galleriet Theatrum Mundi, i Arezzo i Italia.

Ansatte hos Zoic i Trieste i Italia arbeider med en Allosaurus som er funnet i Wyoming. Fossilet ble senere solgt på auksjon i Paris for 12,6 millioner kroner.

Clayton Phipps (øverst), som i noen kretser også er kjent som «dinosaurcowboyen», utforsker en del av Hell Creekformasjonen like ved ranchen sin i Jordan i Montana med sønnen Luke. De fossilrike lagene stammer fra slutten av krittiden og inneholder en verdifull opptegnelse over verden like før dinosaurene døde ut. Det er funnet mange fossiler av stor vitenskapelig verdi her, blant annet verdens første identifiserte T. rex, som ble funnet i 1902. I USA hører fossiler funnet på privat grunn normalt til grunneieren, og samlere kan inngå avtaler med eiere om å tillate graving. Clayton Phipps sier at fossiler genererer mesteparten av inntekten hans, så når han ikke tar seg av pliktene på ranchen, utnytter han området på en mer innbringende måte – ved å lete etter dinosaurfossiler.

En Othnielosaurus – et lite dyr som løp rundt i dagens USA for om lag 150 millioner år siden – står på en hylle hjemme hos fossilsamler Niels Nielsen (på vei opp trappen med sin yngste sønn) i London. «Jeg har en forkjaerlighet for fossiler», sier Niels Nielsen. Det første han kjøpte, var en Tyrannosaurus rex-tann, snart etterfulgt av en hel T. rex. Både T. rexen og Othnielosaurusen er for tiden utlånt til museer i Europa. «Jeg liker å samarbeide med museer», sier Nielsen, som til daglig er økonomi- og

I Chateau de Marqueyssacs hengende hager i Frankrike rengjør kommunikasjonsmedarbeider Stéphanie Angleys monteren med en 150 millioner år gammel Allosaurus. Hagene, som eies av den franske forretningsmannen Kléber Rossillon, er åpne for offentligheten. Han kjøpte dinosauren – med et kranium som er blant de best bevarte i verden – i 2016, noen få år etter at den ble funnet i Wyoming.

Lekedinosaurer er spennende for sønnen Edoardo, men for den italienske regissøren og produsenten Francesco Invernizzi er det bare den ekte varen som duger. «Jeg har alltid hatt et ønske om å eie en dinosaur», sier han. «Så til slutt bestemte jeg meg for å kjøpe en.» Selv om det enorme kraniet han kjøpte, tilhørte en mosasaur, som var et havlevende krypdyr og ikke en dinosaur, setter regissøren pris på det. Nå står det i stuen i boligen hans like ved Milano. Men på sikt vil fossilet bli flyttet til et «internt naturhistorisk museum» med andre gjenstander i samlingen hans, sier han.

Skarpe tenner stikker opp fra den 1,5 meter lange underkjeven av en ny art Tylosaurus, som står utstilt hjemme hos Frank Garcia (til venstre) og hans kone Debby i Edgemont i South Dakota. Paret fant det havlevende krypdyrfossilet i 2016 – først halen, deretter kraniet – like ved der de bor. Kraniet er det mest komplette som noensinne er funnet. Frank Garcia har ingen paleontologisk utdannelse, men han har brukt en stor del av livet på å avdekke fossiler. I 1979 fikk han en kontrakt med Smithsonian Institution om å grave etter fossiler i Florida. «I ti år betalte de meg for å dra rundt og lete etter fossiler», forteller han. I løpet av karrieren har Frank Garcia funnet titusenvis av eksemplarer som nå står utstilt ved museer og universiteter rundt om i USA.