Møt maskinene i framtiden vår

VI MENNESKER har et temmelig komplisert forhold til roboter. På den ene siden setter vi pris på at de kan utføre farlig og monotont arbeid, slik at vi ikke trenger å gjøre det. Roboter trenger ikke ferie eller sykepenger. Og i noen bransjer, slik som landbruket, er det vanskelig å finne nok arbeidskraft. Da har robotene tråkket til (selv om mange av dem har hjul i stedet for bein). Men meningsmålinger viser at all robotiseringen føles som en trussel.

Ifølge en spørreundersøkelse foretatt av Pew Research Center i 2017 mener 80 prosent av amerikanerne at roboter i 2050 vil utføre det meste av det arbeidet mennesker gjør nå – og om lag 75 prosent mener at det vil forverre den økonomiske ulikheten.

På tvers av rase, alder og utdannelse er det dobbelt så mange som mener at automatisering har skadet arbeidstakere, som folk som mener at det har hjulpet dem. Disse meningsmålingene ble selvfølgelig laget før COVID19, som har fått utskiftningen av mennesker med roboter til å se ut som en praktisk løsning på det å holde avstand.

Til denne månedens forsideartikkel sendte vi David Berreby ut i verden for å se på dagens og framtidens roboter. Han fant en stigende avhengighet av disse intelligente enhetene.

«Roboter leverer nå mat i Milton Keynes i England, frakter forsyninger på et sykehus i Dallas, desinfiserer sykehus i Kina og Europa og går rundt i parker i Singapore, der de minner fotgjengere om å holde avstand», skriver Berreby. Han fant også roboter som graver hull til installasjon av vindmøller i Colorado og skjaerer salat i California.

«Det er en uunngåelig kjensgjerning at maskiner, kunstige vesener, vil bli en del av hverdagen vår», sa robotekspert Manuela Veloso til Berreby. «Når man begynner å akseptere roboter omkring seg, som en tredje art sammen med kjaeledyr og mennesker, vil man gjerne forholde seg til dem.»

En tredje art? Det er en ny idé. Men så langt har vi fortsatt ikke kommet. Inntil videre kan ikke roboter måle seg med menneskehjernens evne til å løse mange ulike oppgaver, saerlig de uventede, og de har fortsatt ikke mestret sunn fornuft – alt sammen ferdigheter som skal til for å vaere, for å ta et tilfeldig eksempel, magasinredaktør.

Men gi det et par år. Enn så lenge så blir det et menneske som takker deg for at du leser National Geographic. ▯

På denne menneskeliknende robothånden – skapt på et universitet i Berlin – er fingrene utformet som «smarte» luftballonger. De kan blåses opp etter nøyaktige spesifikasjoner og lukke seg rundt om en gjenstand med et grep som både er behendig og forsiktig. I framtiden vil roboter med slike hender kanskje håndtere varer på et lager eller gi knyttnevehilsener i en forlystelsespark.