ERIKA CUÉLLAR SOTO

Hun hjelper urfolk med å beskytte «magien» ved landet sitt .

Da den bolivianske biologen Erika Cuéllar Soto så solen stige opp over Gran Chaco for første gang i 1997, visste hun at hun var på et spesielt sted.

«Jeg våknet og gikk utenfor teltet mitt, og det var spor overalt.»

Det bugner av dyreliv i skogen Gran Chaco, som strekker seg over grensen til Bolivia, Paraguay, Argentina og Brasil. Den tørre, tynt befolkede regionen har lenge vaert et tilfluktssted for jaguarer, beltedyr, kjempemaurslukere og guanakoer – lamaens støvfargede slektning. Men i de siste tiårene har store deler av skogen blitt ryddet for å gjøre plass til åkre, beitemark og gassbrønner – og artene som hører hjemme her, må kjempe for livet.

For å bevare Gran Chaco har Erika Cuéllar rekruttert urfolk til å vaere «parabiologer». De skal drive førstehjelp for økosystemene. Utdanningsprogrammet hjelper lokalbefolkningen med å utvikle ferdigheter de kan bruke som profesjonelle naturvernere.

«Så vidt jeg kan se er det ingen annen måte å oppnå langvarig vern av dette området på», sier hun.

Mens parabiologene tjener penger på baerekraftig vis, hjelper de lokalsamfunnene sine ved å håndtere branner og kontrollerte brenninger, overvåke biologisk mangfold, opprette et reservat til guanakoer – og gi kunnskapen sin videre.

«Vi holder på å miste den kunnskapen folk har som er forbundet med naturen», sier Erika Cuéllar. «Det kan man ikke laere på universitetet.» ▯