Sykdomsdetektiv

Denne bioarkeologen studerer DNA fra forhistoriske patogener.

Som ung tilbrakte bioarkeolog Riaan Rifkin feriene med å utforske en jernalderboplass like ved hjemmet sitt nord for Pretoria i Sør-Afrika. I dag leter han etter mye mindre forhistoriske spor av liv: DNA fra gamle patogener.

«Forestill deg å bo i en hule for fem, ti eller hundre tusen år siden», sier han. «Det ble aldri støvsugd eller feid. Så hvert måltid du fikk, hver gjest, alt det du gjorde i hulen, ville etterlate spor av DNA i avleiringene.»

Med landbruk og husdyrhold kom det i jernalderen en stigning i sykdommer som meslinger som spredte seg blant grupper av mennesker. Andre sykdommer, som myggbåren malaria, er eldre enn menneskets bosetninger. Ved å studere opprinnelsen til slike sykdommene kan forskere bidra til å forhindre dem i dag.

Fortidens mennesker laerte å bekjempe sin tids sykdommer. For omkring 50 000 år siden sov huleboere på aromatisk gress med insektdrepende egenskaper. Det holdt flått og lopper på avstand. Nomadefolk laerte å flytte bosetningene sine med få ukers mellomrom, før sykdomsbaerende skadedyr rammet dem. I dag dekker Himba-kvinner i det sørlige Afrika kroppene sine med en blanding av smørfett og rød oker i en kulturelt viktig tradisjon som samtidig tjener som solkrem og holder insekter på avstand.

«Vi har klart å rekonstruere bakteriegenomer fra sørafrikanske prøver som er om lag 2500 år gamle», sier Rifkin. «I det neste tiåret tror jeg at vi vil kunne se lengre og lengre tilbake.» ▯