Mexicos truede fugler
ET ENORMT JORDFALLSHULL I MEXICO ER ET TILFLUKTSSTED FOR ARTER SOM ER TRUET AV KRYPSKYTTERE OG SKOGRYDDING.
De blir kastet ut av redene sine av skogrydding og boliger, jaget vekk for å spise avlinger og fanget ulovlig som kjaeledyr ...
Papegøyeordenen Psittaciformes (papegøyer, parakitter, kakaduer og araer) er en av de mest truede fuglegruppene på kloden med 111 av 398 arter oppført på Den internasjonale unionen for naturbevarings rødliste over truede arter.
Illegal handel med ville dyr er ifølge Verdens naturfond, WWF, den nest største årsaken til tap av biologisk mangfold og verdens femte mest lukrative ulovlige aktivitet. World Economic Forum anslår den årlige verdien på svartebørsen til opp mot 80 milliarder kroner. For papegøyer som selges ulovlig fra Mexico, viser beslagleggelser foretatt av meksikanske myndigheter at åtte av ti fugler dør under transport til forbrukerne. Beslagleggelsene som er dokumentert i 26 av Mexicos 32 stater, tyder på en gjennomsnittlig årlig fangst av minst 65 000 fugler, en uholdbar
mengde som truer med å utrydde landets 23 papegøyearter. I 2008 innførte Mexico et forbud mot å fange og handle med fuglene, som reduserte den illegale handelen med mer enn 30 prosent, men fuglene formerer seg langsomt, så bestandene har ikke kommet seg enda.
En av krypskytternes mest etterspurte arter er den meksikanske underarten av soldat-araen, Ara militaris mexicanus, med to slektslinjer, som bebor områder langs Stillehavet og Mexicogolfen i rester av en skog som en gang dekket hele landet fra kyst til kyst. En isolert bestand har klart å overleve midt i landet i en geologisk festning som har hjulpet den med å motstå angrep. I den meksikanske delstaten Queretaros forrevne fjellområdet Sierra Gorda er Sótano del Barro et enormt kalksteinshull dannet gjennom århundrer med tektoniske bevegelser, vulkanske eksplosjoner og erosjon fra regn. Stedet kom under statlig beskyttelse i 1997 som en del av Sierra Gorda Biosfaerereservat.
Kalksteinshullet, som når en dybde på 455 meter, er omgitt av nesten helt loddrette klipper, der fuglene kan finne redeplasser i små klippehull og sprekker. Soldat-araene er monogame og danner par for livet. De lever først og fremst av å lete etter nøtter fra traer i omgivelsene. Bebyggelse og landbruk har innskrenket skogen i naerheten og tvunget fuglene til å fly lenger og lenger vekk for å finne mat. Deres eneste naturlige fiender er våker og noen pattedyr som kan skaffe seg adgang til redene.
I de siste ti årene har biolog Juan Carlos Orraca fra Organisasjonen for bevaring, studie og analyse av naturen (forkortes OCEAN) overvåket soldataraene i hullet. Omkring 70 til 80 fugler lever her; et tall som har holdt seg stabilt siden 1998.
For å laere mer om denne truede arten finansierte National Geographic Society den første omfattende vitenskapelige utforskningen av jordfallshullet, ledet av fotograf og oppdagelsesreisende Rikky Azarcoya: «Det var ingen data om
bestanden som kunne hjelpe til å bevare den. Biologer var overbevist om at vi bare kunne finne ut hvorfor denne bestanden ikke har vokst de siste 20 år ved hjelp av genanalyse», sier han.
Azarcoya samlet et team av forskere fra Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM) og medlemmer av en borgergruppe ved navn Ancient Forest, som arbeider for å bevare opprinnelige økosystemer. «Hensikten var å fire oss ned i jordfallshullet og lete etter fjaer, så vi øvde oss i å rappellere», sier Azarcoya. «Fire klatreeksperter nådde 400 meter ned på bare halvannen time for å nå et mikroklima full av fossiler og vegetasjon.»
Fjaer samlet inn fra bunnen og områdene ved siden av jordfallshullet, og andre innhentet fra fugler i fangenskap i zoologiske hager over hele landet ble DNA-testet på UNAMs laboratorium. Resultatene beviste at bestandene ved Mexicogolfen og Stillehavet er genetisk ulike. Alle prøvene fra dyrehager kom fra stillehavsslekten. Bestanden i jordfallshullet nedstammer fra golfslekten, og dens genetiske materiale har fortsatt ikke blitt bevart i landet.
Studiene viste også at disse soldat-araene hadde utviklet seg til en saeregen underart på grunn av sin høye grad av isolasjon i hullet.
«En hypotese er at denne bestanden ville vaere en av de opprinnelige som oppsto i landet, mens slektene delte seg i de to kystbestander, så det er viktig å studere artens genetiske historie for å hjelpe med å bevare den», sier Diana Cortés Tenorio. Med hjelp fra arkeolog Fabio Esteban Amador fikk prosjektet tillatelse fra myndighetene til å foreta den første 3D-kartleggingen av jordfallshullet ved hjelp av fotogrammetri – en kartlegging som vil gi forskersamfunnet en virtuell adgang til jordhullet som en hjelp til å studere fuglen.
Med en så liten bestand er araene i fare for innavl, noe som øker sannsynligheten for at de dør for tidlig eller får misdannelser.
I SANTA MARÍA DE LOS COCOS, et landsbysamfunn noen få kilometer fra jordfallshullet, husker eldre beboere hvordan de i sin ungdom kastet store steiner ned i det enorme hulrommet for å se «hundrevis og til og med tusenvis» av araer fly opp i luften. Noen mennesker hadde også kastet stein for å skremme fuglene vekk fra avlingene sine.
I dag har de fleste beboerne en mer beskyttende innstilling til araene og ser verdien av dem som et symbol for området og et potensial for økoturisme. Besøkende kan nå leie en lokal guide som er utdannet av OCEAN, til å ta dem med ut i skogen før daggry for å oppleve araenes daglige avgang fra jordfallshullet. Guidene er også utdannet i naturvern. I Mexico anslår organisasjonen Defenders of Wildlife at fugleturer er 54 ganger mer innbringende enn dyrehandelen.
«Bevaring er en uovertruffen økonomisk drivkraft og en hjelp for flora og fauna, så lenge det går hånd i hånd med lokalsamfunn, og fordelen er gjensidig. I Santa María de los Cocos forhindrer denne inntektskilden for eksempel at de unge flytter vekk til større byer», sier Rikky Azarcoya. Utover guidetjenester får de også inntekter fra et øko-shelter med spisestue, et campingområde og muldyrtjenester.
Å plante traer for å gjenopprette skogen ville hjelpe soldat-araene ved å gi dem mer mat og forkorte de daglige turene for å finne mat. Noen beboere vil gjerne gå i gang med denne langsiktige løsningen for å hjelpe med å gjenopprette leveområdene til sine enestående naboer. ▯