FLUE MED EGEN DYKKERDRAKT
Hvordan holder man seg tørr i det som en vitenskapsmann kaller for det «våteste vannet i verden»? Hvis man er fluen Ephydra hians, som hører hjemme i saltsjøen Mono Lake øst for Yosemite nasjonalpark i California, er løsningen mye hår. Den er tilpasset sitt ugjestmilde miljø. Biolog Floris van Breugel ville vite hvordan.
Små hår som dekker kroppen av fluer, brukes vanligvis til å beskytte mot regn og havsprøyt. Men da van Breugel testet en rekke ulike fluearter i vaesker med ulikt saltinnhold, kom han fram til at de fleste fluene ikke kunne holde seg tørre i det ekstremt salte vannet i Mono Lakes. Høye konsentrasjoner av natriumkarbonat, en type salt med molekyler som lett binder seg til overflater, gjør sjøens vann «ekstra vått», som biologen kaller det.
For Ephydra hians utgjør ikke det noe problem. Den kan dykke ned til bunnen av sjøen for å lete etter mat i form av alger, og for legge eggene sine, mens den er omgitt av en luftboble som fungerer som dykkerdrakt og oksygenflaske. Hemmeligheten bak denne evnen, sier van Breugel, er at de er mye mer hårete enn andre fluer – hårene er lenger, tettere og dekket av beskyttende voks som holder det salte vannet vekk fra kroppen. Hårene finnes ikke på munndeler og eggleggingsstrukturer, noe som gjør at de er utenfor luftboblen, slik at de kan brukes under vannet.
Disse tilpassingene har gjort det mulig for arten å overleve – ved å gi dem adgang til naeringskilder og ynglesteder som ikke er tilgjengelige for andre skapninger.
Fluene er også en integrert del av sjøens økosystem ved å utgjøre en avgjørende naeringskilde for mer enn to millioner fugler som hvert år hviler ved sjøen under trekket sitt.