Vol­vos vi­sjo­ner

Vi har tatt en prat med Caro­li­ne Kjel­lin, le­der for Vol­vos per­son­bil­av­de­lings elek­tri­fi­se­rings­pro­sjek­ter.

Norges storste guide til elbiler - - Innhold - Av Ky­le For­tu­ne

Vi har for­plik­tet oss til å ha minst en mil­lion lad­ba­re og ikke­lad­ba­re hy­brid­bi­ler på vei­ene i 2025,» sier Caro­li­ne Kjel­lin, le­de­ren for Vol­vo Per­son­vag­nars elek­tri­fi­se­ring s pro­sjek­ter. Vol­vo har vært den førs­te stør­re pro­du­sen­ten av van­li­ge hver­dags­bi­ler som har pei­let sin fram­ti­di­ge pro­dukt­stra­te­gi så be­stemt inn på elek­tri­fi­se­ring. Et klart løf­te er ikke over­ras­ken­de å høre fra et fir­ma som tra­di­sjo­nelt har be­hand­let mer­kets kjerne­ver­di­er med stolt­het, og nå fø­rer Vol­vo an i over­gan­gen fra for­bren­ning s bi­ler til elek­tris­ke.

«Vi gle­der oss til det­te. Vi har også gjort det helt klart at vi fra 2019 skal ha en el­ler an­nen form for elek­trisk drift i alle ny­lan­ser­te Vol­vo­er. Det vil selv­føl­ge­lig om­fat­te både lad­ba­re hy­bri­der, ikke-lad­ba­re hy­bri­der og hele­lek­tris­ke», sier Kjel­lin. Hun inn­røm­mer at de ikke-lad­ba­re får 48 volts an­legg og kraf­ti­ge kom­bi­ner­te start­mo­to­rer og ge­ne­ra­to­rer for avan­sert stopp-start-tek­no­lo­gi i ste­det for å kun­ne kjø­re på bare strøm, men alt inn­går i ar­bei­det med å elek­tri­fi­se­re mo­dell­ut­val­get og ven­ne kun­de­ne til tan­ken.

Vi me­ner med hån­den på hjer­tet at elek­tri­fi­se­ring hø­rer fram­ti­den til. Vi må fin­ne et al­ter­na­tiv til die­sel og gi kun­de­ne en vei å gå. Vi vil kom­bi­ne­re ben­sin­bi­le­ne våre på en god måte med hele­lek­tris­ke og hy­brid­bi­ler med og uten lade­mu­lig­het», sier Kjel­lin. Det­te er uhy­re vik­tig, for over­gan­gen fra den etab­ler­te bi­lis­men med for­bren­nings­mo­to­rer og fos­silt driv­stoff t ilen elek­trisk framtid er et stort sprang som må tas trinn­vis.

Forand­rin­ge­ne be­gyn­ner å sky­te fart. Vol­vos eget en­ga­sje­ment un­der­stre­ker det­te, men det blir man­ge ut­ford­rin­ger å over­vin­ne i for­bin­del­se med lade in­fra­struk­tur, nå væ­ren­de­bat­teri­tek­no­lo­gi og pub­li­kums ak­sept av el­bi­ler. Det­te er et stort pa­ra­digme­skif­te som må sty­res med omhu. Det blir mer en over­gang enn en brå end­ring; kom­bi­na­sjo­nen Kjel­lin be­skri­ver vil be­re­de grun­nen for en hele­lek­trisk framtid. «Ja, klart det er en ut­ford­ring. Men etter hvert tror jeg hele bran­sjen vil be­ve­ge seg mot elek­tri­fi­se­ring. Rik­tig­nok ser vi en viss rekke­vidde­angst, men bat­teri­tek­no­lo­gi­en går fram­over og rekke­vid­den øker. Og til slutt vil vi se et om­slag. Folk vil lære å leve med el­bi­ler. Med ti­den vil rekke­vidde­pro­ble­me­ne avta. Og de kundenes om

li­ke­vel kvier seg for å ta spran­get, vil kun­ne støt­te seg til hy­bri­der tak­ket være den kom­bi­na­sjo­nen vi ser for oss i mo­dell­ut­val­get. Med en trinn­vis over­gang vil det fø­les tryg­ge­re for kun­de­ne å be­ve­ge seg i ret­ning hele­lek­tris­ke bi­ler.»

De lad­ba­re hybridene spil­ler en vik­tig rol­le her. Til å be­gyn­ne med er hybridenes elek­tris­ke rekke­vid­de be­gren­set og av­hen­gig­he­ten av for­bren­nings­mo­to­ren stor, men el­rekke­vid­den vil øke etter hvert som tek­no­lo­gi­en for­bed­res. Det vil i sin tur re­du­se­re av­hen­gig­he­ten av for­bren­nings­mo­to­ren. Etter hvert vil den bare bli en ge­ne­ra­tor mon­tert i bi­len, en rekke­vidde­for­len­ger, og til slutt vil den i prak­sis være over­flø­dig. Når det­te vil skje er uvisst, det av­hen­ger av en rek­ke fak­to­rer og for­skjel­li­ge sek­to­rer av ver­dens­mar­ke­det, men nøk­ke­len til over­gan­gen blir ut­byg­ging av in­fra­struk­tu­ren, det vil si lade­net­tet.

«In­fra­struk­tu­ren vil hele ti­den vokse mens ut­vik­lin­gen går sin gang. Og etter hvert som an­tal­let el­bi­ler i sam­fun­net øker, vil in­fra­struk­tu­ren vokse til­sva­ren­de. Og når vi snak­ker om bi­le­nes lade­tid, gjør la­de­tek­no­lo­gi­en raske fram­skritt. De kor­te­re lade­ti­de­ne vil også bi­dra til å frem­me over­gan­gen til strøm, så jeg ser ikke den fak­to­ren som noe al­vor­lig pro­blem fram­over», sier Kjel­lin, som inn­røm­mer at ut­byg­gin­gen av hur­ti­la­ding vil være av­gjø­ren­de i den sam­men­heng.

Fast­stoff­bat­te­ri­er vil etter alt å døm­me bli bil­li­ge­re å fram­stil­le og gi en be­ty­de­lig ge­vinst i energi­tett­het, det vil si strøm­inn­hold i for­hold til stør­rel­se og vekt. Fast­stoff­bat­te­ri­er bur­de også være mer hold­ba­re og ha kor­te­re lade­tid, og siden de ikke av­gir så mye var­me som li­ti­um-ion-batterier når de bru­kes, kan vi sløy­fe de kjøle­ele­men­te­ne da­gens el­bi­ler tren­ger.

En drømme­tek­no­lo­gi, la­ter det til. Men som med alle nye tek­no­lo­gi­er har Kjel­lin in­gen mu­lig­het til å si når vi kan ven­te å se den i Vol­vos pro­duk­sjons­mo­del­ler. «Fast­stoff­tek­no­lo­gi kom­mer i fram­ti­den», sier hun. «Men når i fram­ti­den er litt mer uklart. Det er for tid­lig å si når tek­no­lo­gi­en blir til­gjen­ge­lig.»

Åpen­bart er det at Vol­vos of­fent­lig kunn­gjor­te løf­te ble gitt len­ge etter at sel­ska­pet had­de lagt det tek­nis­ke grunn­la­get for å hol­de det. «Platt­for­me­ne våre er bygd opp helt fra bun­nen av med sik­te på å kun­ne elek­tri­fi­se­res», inn­røm­mer Kjel­lin, «så det vil ikke bli noe pro­blem å gjø­re det.»

Hun kan ikke sva­re på når vi kan ven­te å se en hele­lek­trisk framtid, hun sier bare at det av­hen­ger av kun­de­ne. Vol­vos om­leg­ging dri­ves av mar­keds­kref­ter, slik til­fel­let er for et­hvert sel­skap, selv om kon­ser­net gjer­ne vil frem­me over­gan­gen gjen­nom å ska­pe at­trak­ti­ve al­ter­na­ti­ver. Da­gens ord­nin­ger, der stat­li­ge myn­dig­he­ter bru­ker av­gifts­re­duk­sjo­ner og til­skudds­ord­nin­ger til å frem­me folks over­gang til lad­ba­re hy­bri­der og hele­lek­tris­ke bi­ler, er ikke nød­ven­dig­vis en for­ut­set­ning for at over­gan­gen skal skje, me­ner Kjel­lin.

«Støtte­ord­nin­ger er selv­føl­ge­lig po­si­tivt», sier hun, «men vi byg­ger ikke stra­te­gi­ene våre på hvil­ke støtte­ord­nin­ger som gjel­der. Det er vik­tig at vi byg­ger stra­te­gi­ene på bi­le­ne våre, ikke på støtte­ord­nin­ge­ne.»

En elek­trisk el­ler elek­tri­fi­sert bil må med and­re ord være at­trak­tiv og til­ta­len­de. Det­te for­kla­rer til en viss grad den nå­væ­ren­de tren­den hvor man­ge pro­du­sen­ter mar­keds­fø­rer lad­ba­re hy­bri­der og hele­lek­tris­ke bi­ler som at­trak­ti­ve, spor­ty mo­del­ler med høye ytel­ser, noe Vol­vo gjør gjen­nom un­der­mer­ket Pole­s­tar.

«Jeg tror det er en god måte å gjø­re folk mer elek­tri­fi­se­rings­be­viss­te på», sier Kjel­lin. «Men da tren­ger vi et helt mo­dell­ut­valg, like bredt og mang­fol­dig som da­gens ut­valg av ikke-elek­tri­fi­ser­te Vol­vo­er. Vi har van­li­ge bi­ler med for­bren­nings­mo­tor nå, og vi har sports­bi­ler med for­bren­nings­mo­tor.

Alle dis­se va­ri­an­te­ne må fin­nes i elek­tri­fi­sert ver­sjon.»

Mens folks over­gang til el­bi­lis­me på­går, har vi mu­lig­het til å end­re bruks- og ei­er­skaps­mo­del­len på grunn­lag av sam­funns­mes­si­ge og tek­no­lo­gis­ke end­rin­ger. No­en me­ner at den tra­di­sjo­nel­le ei­er­skaps­mo­del­len for pri­vat be­ford­ring er for­el­det – de vil i ste­det sat­se på delt mo­bi­li­tet. El­bi­ler gir bed­re mu­lig­he­ter til å gjen­nom­føre en slik for­and­ring. Li­ke­le­des vil økt auto­no­mi åpne mu­lig­he­ter i så måte, men Kjel­lin er ikke over­be­vist: «Jeg tror ikke el­bi­ler i seg selv vil end­re folks måte å bru­ke bi­le­ne på. De er fort­satt bare bi­ler. De vil kan­skje end­re folks kjøre­at­ferd, men de vil ikke end­re bru­ken av bi­le­ne.»

Vol­vo prø­ver ut tje­nes­ter som Ca­re by Vol­vo, en abon­ne­ments­tje­nes­te for mo­bi­li­tet som kan min­ne om ord­nin­gen vi har for mo­bil­te­le­fo­ner. Slike tje­nes­ter vil nød­ven­dig­vis end­re ei­er­skaps­mo­del­le­ne for en­kel­te bru­ke­re, men ikke for alle. «Også her tror jeg det er opp til kun­de­ne», sier Kjel­lin. «Vil de over på lad­ba­re hy­bri­der? Hele­lek­tris­ke? Hvis de vil det, tror jeg det­te kon­sep­tet kan fun­ge­re rik­tig godt.»

På kon­struk­sjons­si­den fin­nes det også nye mu­lig­he­ter, siden el­bi­ler be­står av kom­po­nen­ter som kan plas­se­res an­ner­le­des. El­mo­to­rer er mind­re, men bat­teri­pak­ke­ne kan plas­se­res un­der gul­vet, noe som gir for­de­ler både for vi­su­ell ut­for­ming og for ma­te­rial­ty­pe­ne som kre­ves i kon­struk­sjo­nen. Kjel­lin sier seg enig: «Det gir nye plas­se­rings­mu­lig­he­ter og åp­ner for and­re løs­nin­ger i bi­len.»

Det er vik­tig å ikke end­re no­en av Vol­vos øv­ri­ge sen­tra­le merke­ver­di­er, særlig ikke vekt­leg­gin­gen av sik­ker­het. «Sik­ker­het og elek­tri­fi­se­ring går godt hånd i hånd, og vi skal selv­føl­ge­lig ha den sam­me sik­ker­hets­stan­dar­den i de elek­tri­fi­ser­te bi­le­ne våre som vi har i de uelek­tri­fi­ser­te», sier Kjel­lin og be­kref­ter at det ikke blir no­en kom­pro­mis­ser hos det sik­ker­hets­be­viss­te sel­ska­pet.

Vol­vo har hatt god nyt­te av den­ne tenke­må­ten, og av ver­di­er som er na­tur­lig knyt­tet til det svens­ke ei­er­ska­pet. Der lig­ger kan­skje noe av år­sa­ken til Vol­vos of­fent­li­ge sat­sing på elek­tri­fi­se­ring; hjemme­mar­ke­det er tross alt godt eg­net til det.

Fak­tisk reg­ner man­ge Sve­ri­ge som et per­fekt land for el­bi­ler, med høy kunde­in­ter­es­se og god til­gang til lade­punk­ter. Det sis­te hen­ger ho­ved­sa­ke­lig sam­men med be­ho­vet for mo­tor­var­mer­kon­tak­ter her i nord; slike er in­gen selv­føl­ge i mind­re kal­de strøk. Når svens­ke­ne i til­legg har en for­holds­vis grønn og sta­bil kraft­pro­duk­sjon, er det kan­skje for­ståe­lig at Vol­vos elsat­sing har vært så­pass djerv. En slik per­fekt kom­bi­na­sjon av om­sten­dig­he­ter er ikke til ste­de på alle mar­ke­der rundt om i ver­den, ved­går Kjel­lin, men hun me­ner at en over­gang er fullt mu­lig også uten slike be­tin­gel­ser. «Selv­sagt er det for­skjel­ler mel­lom mar­ke­der. Man­ge mar­ke­der er over­kom­me­li­ge å elek­tri­fi­se­re, men selv­sagt fin­nes det mar­ke­der hvor folks leve­måte el­ler bo­lig­for­hold ikke eg­ner seg, og hvor det kan­skje er langt til lade­mu­lig­he­ter.

Kjel­lin gir et ek­sem­pel: «Vi ser ut­vik­lin­gen i Ki­na, hvor de leg­ger mer ener­gi i in­fra­struk­tu­ren for å til­rette­leg­ge for elek­tri­fi­se­ring. Med and­re ord på­går det ar­beid på mar­ke­der hvor for­hol­de­ne ikke var så per­fek­te i ut­gangs­punk­tet.»

Det på­går helt åpen­bart en glo­bal sat­sing, og folk la­ter til å god­ta at elek­tri­fi­se­ring er den ret­te vei­en å gå. Vol­vo har ut­talt at de vil ha en hele­lek­trisk mo­dell å til­by i 2019, an­ta­ke­lig ba­sert på den kom­men­de V40, men Kjel­lin sier at rekke­vid­den vil være god i for­hold til de nær­mes­te kon­kur­ren­te­ne. Det­te med rekke­vid­de kom­mer til å være et vans­ke­lig punkt den førs­te ti­den, siden det blir tale om å gå fra en bil som kan kjø­re hund­re mil på en die­sel­tank og fyl­le opp igjen på få mi­nut­ter, og i ste­det ta i bruk en som mak­si­malt kan gå 20–30 mil av gan­gen og bru­ke ti­mer på å lade opp. Bil­bruks­mo­del­ler ty­der på at bare no­en gans­ke få bi­lis­ter og si­tua­sjo­ner har bruk for å kjø­re mer enn 20 mil av gan­gen, men psy­ko­lo­gisk er det en stor over­gang å god­ta. Kjel­lin sier at hur­tig­la­ding og øv­rig ut­vik­ling etter hvert vil end­re på det­te, og til slutt vil det ikke len­ger være noe pro­blem.

Mo­bi­li­tets­mo­del­le­ne våre er i end­ring, og det kre­ver sto­re for­and­rin­ger i bi­le­nes fram­drifts­måte. Siden Vol­vo en­ga­sje­rer seg så sterkt i dis­se forand­rin­ge­ne, er det in­ter­es­sant å ar­bei­de i spis­sen for Vol­vos pla­ner i dis­se da­ger. Kjel­lin sier at Vol­vo gjer­ne vil «gi kun­de­ne en god blan­ding av al­ter­na­ti­ver på en miljø­venn­lig måte, og sam­ti­dig by på kjøre­gle­de». Hvis sel­ska­pet kan få til det, er den djer­ve sat­sin­gen på en re­ne­re og mer miljø­venn­lig ver­den noe alle kan fry­de seg over.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.