Hvor­for kjø­re grønt?

Det fin­nes man­ge for­de­ler med å kjø­re mer miljø­venn­lig – her får du seks gode grun­ner til å byt­te til el­bil.

Norges storste guide til elbiler - - Innhold - Av Chris Rand­all

Det er ikke man­ge åre­ne siden el­bil var noe bare li­den­ska­pe­li­ge miljø­ver­ne­re og fram­tids­leng­te­re kjøp­te. Ut­val­get var be­gren­set – i 2012 var bare fire­fem mo­del­ler å få – og det var man­ge hind­rin­ger i for­bin­del­se med pris, rekke­vid­de og la­ding. Men ti­de­ne har for­and­ret seg, og i 2018 er grun­ne­ne til å vel­ge hele­lek­trisk fram­for fos­sil­bil ster­ke­re enn noen­sin­ne.

I dag er an­tal­let el­bi­ler på mar­ke­det tre­dob­let, og man­ge fle­re er i ven­te de nær­mes­te åre­ne. I Nor­ge ut­gjor­de el­bi­ler 21 pro­sent av ny­bil­sal­get i 2017, og det lig­ger an til å dob­le an­de­len i 2018. Og selv om salgs­øk­nin­gen har vært noe mind­re ute i ver­den, ser vi en klart øken­de trend. På sto­re mar­ke­der har det­te mye å si. I Ki­na re­gist­re­res like man­ge el­bi­ler hver må­ned som vi i Nor­ge re­gist­re­rer på et år. Noe av den­ne ut­vik­lin­gen skyl­des nok de sis­te åre­nes skep­sis til die­sle­bi­ler, men de øko­no­mis­ke og livs­stil­mes­si­ge for­de­le­ne ved el­bi­lis­me blir sta­dig mer over­be­vi­sen­de. Så la oss se på seks grun­ner til å vur­de­re over­gang til elek­trisk.

Fort­satt ikke helt over­be­vist om at el­bil er noe for deg? Her er seks for­de­ler ved å kjø­re grønt.

1. FLE­RE VALGMULIGHETER ENN NOEN­SIN­NE

I 2012 var det stort sett bare fem elek­tris­ke bi­ler å vel­ge mel­lom: Nissan Leaf, Re­nault Flu­en­ce og tre små by­bi­ler fra Ci­troën, Mit­sub­ishi og Pe­uge­ot. Hvis vi ikke vil­le ha en li­ten kom­bi­kupé el­ler fire­dørs, måt­te vi kla­re oss uten. Men nå, seks år se­ne­re, fin­nes det 15–16 for­skjel­li­ge mo­del­ler å vel­ge mel­lom. Sta­dig fle­re bil­pro­du­sen­ter har en hele­lek­trisk i mo­dell­ut­val­get, fra Re­nault og Nissan, som var først ute på det­te mar­ke­det, til BMW, Hyundai/kia, Te­s­la, Vol­ks­wa­gen og Jaguar. Og i lø­pet av de nes­te par åre­ne kom­mer an­tal­let til å øke enda mer når mer­ker som Mini, Vol­vo og Mercedes til­byr el­bi­ler. Både VW og Mercedes-benz har tid­li­ge­re an­non­sert helt nye hele­lek­tris­ke se­ri­er – hen­holds­vis ID og EQ – og beg­ge ven­tes å kom­me i salg om­kring 2020.

Men mang­fol­det i el­bil­ut­val­get er enda mer im­po­ne­ren­de. Som nevnt var det få ka­te­go­ri­er å vel­ge mel­lom før, men hvis vi vil ha en el­bil i dag, fin­nes det en mo­dell i nes­ten et­hvert mar­keds­seg­ment. Vi kan fort­satt få en tra­di­sjo­nell kom­bi­kupé el­ler fire­dørs, men nå har vi til­gang til alt mu­lig an­net også, fra to­se­ters by­bi­ler som Re­nault Twizy og Smart For­two til sto­re fire­hjuls­trek­ke­re. Og hvis det er en luk­su­riøs se­dan vi er ute etter, har vi Te­s­la Mo­del S. Selv Mor­gan, en av de mest tra­di­sjo­nel­le bil­pro­du­sen­te­ne en kan ten­ke seg, kom­mer straks ut på mar­ke­det med tre­hjuls­sports­bi­len EV3. En del av de hele­lek­tris­ke mo­del­le­ne på da­gens mar­ked er rik­tig­nok kon­ver­ter­te ver­sjo­ner av ek­sis­te­ren­de ben­sin- og die­sel­bi­ler, men det vil end­re seg etter hvert som sta­dig fle­re spe­sial­ut­vik­le­de el­bi­ler lan­se­res. Det har ald­ri vært fle­re valgmuligheter, og ut­val­get vil bare øke i de kom­men­de åre­ne.

2. EL­BI­LER ER GUNSTIGE, MED IM­PO­NE­REN­DE YTEL­SER OG REKKE­VID­DE

Det er ikke bare de øko­no­mis­ke og miljø­mes­si­ge for­de­le­ne som gjør hele­lek­tris­ke bi­ler at­trak­ti­ve for kjø­per­ne, selv om dis­se hen­sy­ne­ne er vik­ti­ge for man­ge. I ren kjøre­opp­le­vel­se har de nå­væ­ren­de el­bi­le­ne mye å by på, ikke minst at alt går så jevnt og silke­mykt når vi får vekk stem­pel­mo­to­ren. Den som ikke har kjørt el­bil no­en gang, kan reg­ne med å bli over­ras­ket over hvor lite støy en hø­rer i ku­pe­en. Og i da­gens tet­te tra­fikk skal en ikke un­der­vur­de­re for­de­le­ne ved en stil­le­re og mer av­slap­pet kjøre­opp­le­vel­se.

Og så har vi ytel­se­ne. El­mo­to­rens virke­måte er slik at maks drei­e­mo­ment er på plass helt fra null omdreininger, så ak­se­le­ra­sjo­nen fra stå­en­de start er im­po­ne­ren­de mo­men­tant. Med så eksplosivt fraspark går det lett å spur­te ut av lyskryss og smette gjen­nom lukene i bytrafikken, og det er ikke slik at el­bi­ler er kvik­ke bare i lave has­tig­he­ter. Den ny­es­te Nissan Leaf bru­ker 7,9 se­kun­der fra null til hund­re, og ko­b­ler vi inn «Lu­dicrous mo­de» i en Te­s­la Mo­del S P100D, får vi den sam­me far­ten på un­der tre se­kun­der!

Pre­sta­sjo­ne­ne er alt­så ikke noe pro­blem. Men så er det rekke­vid­den, da. De førs­te el­bi­le­ne kun­ne kan­skje gå 12–15 mil før de måt­te la­des, av­hen­gig av for­hol­de­ne og kjøre­sti­len, men slike be­grens­nin­ger blir raskt mind­re merk­ba­re. I dag har Nissan Leaf en rekke­vid­de på 27 mil ved de ny­es­te test­pro­se­dy­re­ne, mens en Te­s­la Mo­del S kan gå mel­lom 48 og 64 mil, alt etter bat­teri­stør­rel­se. På man­ge mo­del­ler kan fø­re­ren vel­ge for­skjel­li­ge modi for å frem­me en­ten ytel­se­ne el­ler rekke­vid­den etter eget øns­ke, og dis­se tal­le­ne vil bare bli bed­re etter hvert som det ar­bei­des vi­de­re med bed­re og mer energi­tet­te batterier.

MED SÅ EKSPLOSIVT FRASPARK GÅR DET LETT Å SPUR­TE UT AV LYSKRYSS OG SMETTE GJEN­NOM LUKENE I BYTRAFIKKEN.

3. PEN­GER Å SPA­RE!

Bil­hold er ikke bil­lig, så det må være bra å spa­re pen­ger. Å vel­ge el­bil i ste­det for en til­sva­ren­de ben­sin- el­ler die­sel­mo­dell kan gi be­ty­de­li­ge øko­no­mis­ke for­de­ler, ikke minst på av­gifts­si­den. Vi be­ta­ler ver­ken moms el­ler en­gangs­av­gift når vi kjø­per hele­lek­tris­ke bi­ler i Nor­ge, mens bi­ler med for­bren­nings­mo­tor er be­lagt med stør­re en­gangs­av­gift enn i de fles­te and­re land. Av­gif­ten av­hen­ger av vekt, ef­fekt og ut­slipp, og lø­per fort opp i en kvart mil­lion for en stor fa­mi­lie­bil uten at vi nærmer oss luk­sus­seg­men­tet. Men for hele­lek­tris­ke er av­gif­ten null, uan­sett hvor sto­re og spre­ke de måt­te være.

Bom­av­gift på ho­ved­vei­er slip­per vi også, selv om det kan bli ak­tu­elt å inn­føre en re­du­sert av­gift på bom­rin­gen i Oslo. En­kel­te fer­ger tar med el­bil gra­tis, og man­ge ste­der slip­per vi å be­ta­le for kom­mu­nal par­ke­ring. Fram­drif­ten er også ri­me­lig med nors­ke strøm­pri­ser. Få el­bi­ler bru­ker mer enn to–tre kilo­watti­mer på mila.

En an­nen merk­bar be­spa­rel­se lig­ger i ved­li­ke­hol­det. En bil med for­bren­nings­mo­tor har over 2000 be­ve­ge­li­ge de­ler, mens en el­bil har om­trent 20. Det er lite som tren­ger ser­vice og over­ha­ling. El­mo­to­rer tren­ger ald­ri olje­skift, fil­ter el­ler plug­ger, de går hundre­tu­se­ner av kilo­me­ter uten å muk­ke. Dess­uten over­tar de det mes­te av brem­sin­gen gjen­nom sin re­ge­ne­re­ren­de funk­sjon, slik at bremse­klos­se­ne va­rer mye len­ger enn vi er vant til.

Ele­fan­ten i rom­met er selv­føl­ge­lig bat­te­ri­ets leve­tid. Det mis­ter litt av ka­pa­si­te­ten med åre­ne, og må det skif­tes før bi­len er ut­slitt, kos­ter det no­en ti­tu­se­ner – men gjer­ne mind­re enn mo­tor­byt­te på en ben­si­nel­ler die­sel­bil. Kjøre­bat­te­ri­er vi­ser seg imi­delrtid å hol­de len­ger enn opp­rin­ne­lig ven­tet, og dess­uten blir bat­te­ri­ene sta­dig ri­me­li­ge­re og mer hold­ba­re etter hvert som ut­vik­lin­gen går sin gang. Det har vært gjort man­ge om­fat­ten­de sam­men­lik­nin­ger av kost­na­de­ne ved el­bil­hold og fos­sil­bil­hold, og det er helt på det rene at de elek­tris­ke gir sto­re be­spa­rel­ser i to­tal­regn­ska­pet.

4. MILJØ­MES­SI­GE FOR­DE­LER

Når det gjel­der miljø­hen­syn, kom­mer vi ikke bort fra at en del po­ten­si­el­le kjø­pe­re fort­satt har be­ten­ke­lig­he­ter, blant an­net an­gå­en­de pro­duk­sjo­nen av kraft for å lade el­bi­ler og re­sir­ku­le­rin­gen av ma­te­ria­le­ne i mo­to­rer og batterier. Men det gjø­res sto­re fram­skritt på beg­ge fron­ter, og null­ut­slipp fra selve bi­len bi­drar uan­sett til sårt til­trengt luft­for­bed­ring i byer.

Un­der­sø­kel­ser har vist at de to­ta­le ut­slip­pe­ne av klima­gas­ser er mind­re for el­bi­ler enn for bi­ler med for­bren­nings­mo­tor selv om vi reg­ner inn for­urens­nin­gen fra fram­stil­lin­gen av bi­le­ne og fra kraft­ver­ke­ne som pro­du­se­rer lade­strøm­men. Og en rap­port ut­ar­bei­det av energi­sel­ska­pet Drax i 2017 vis­te at re­ne­re kraft­pro­duk­sjon i de se­ne­re år had­de en po­si­tiv ef­fekt. Tal­le­ne de­res vis­te at opp­la­ding av en Nissan Leaf vin­te­ren 2012/13 vil­le re­sul­tert i CO -ut­slipp på 97 gram per kjørt kilo­me­ter, men

2 som­mer­en 2017 var tal­let nede i 32 gram per kilo­me­ter. Det­te er et for­hold som be­tyr sta­dig mer for kun­de­ne, vis­te en spørre­un­der­sø­kel­se på nett­ste­det mo­tor­way.co.uk, som sam­men­lik­ner bi­ler for kjø­pe­re. 45 pro­sent av de spur­te opp­ga el­bi­lens miljø­venn­lig­het som ho­ved­grunn til å kjø­pe en i fram­ti­den.

Det er også verd å mer­ke seg at fram­ti­di­ge regelverk vil gjø­re det vans­ke­li­ge­re enn noen­sin­ne å kjø­re eld­re ben­sin- el­ler die­sel­bi­ler, særlig i storbyer. Lav­ut­slipps­so­ner er på trap­pe­ne både i Oslo og i en hånd­full and­re nors­ke byer; det in­ne­bæ­rer at bi­ler med høye ut­slipp må be­ta­le ge­byr for å kjø­re inn i vis­se om­rå­der. Det kan for ek­sem­pel kom­me til å kos­te fle­re hund­re kro­ner døg­net å bru­ke en laste­bil i sen­trum. Lik­nen­de ord­nin­ger vil duk­ke opp and­re ste­der i Nor­ge og ut­lan­det. Slike soner vil det bli sta­dig fle­re av her i ver­den, så det vil bety sto­re år­li­ge be­spa­rel­ser for el­bi­lis­ter at de slip­per å be­ta­le den ty­pen av­gif­ter.

5. DET ER ENK­LE­RE OG BIL­LI­GE­RE ENN NOEN­SIN­NE Å KJØ­PE OG BRU­KE EL­BIL

Det er nå blitt så ri­me­lig å kjø­pe og hol­de el­bi­ler at de er i ferd med å pas­se­re ben­sin- og die­sel­bi­ler i ny­bil­sal­get i Nor­ge. And­re land lig­ger kan­skje litt etter oss i så måte, men di­rek­tør Carl Bay­liss i Nis­sans bri­tis­ke el­bil­av­de­ling ser sam­me tendens der. «Med nye Nissan Leaf er hele­lek­trisk bi­lis­me blitt ri­me­li­ge­re og mer hen­sikts­mes­sig enn noen­sin­ne for nes­ten alle bi­lis­ter», sier han. «El­bi­ler har om­trent 85 pro­sent la­ve­re drifts­kost­na­der enn ben­sin- el­ler die­sel­bi­ler, og ved­li­ke­hol­det er nes­ten 75 pro­sent ri­me­li­ge­re.» Klart slike be­spa­rel­ser er tungt­vei­en­de grun­ner til å vur­de­re over­gang til strøm, og de kan gi drifts­kost­na­der ned mot en kro­ne el­ler halv­an­nen per mil, mot sju–åtte kro­ner for en ben­sin- el­ler die­sel­bil. Det dis­ku­te­res å inn­føre vis­se en­gangs­av­gif­ter for el­bi­ler, men når de even­tu­elt kom­mer, vil de først og fremst være ret­tet mot de størs­te mo­del­le­ne – bi­ler over 2200 kg var nevnt i fjor­årets for­slag – og lig­ge klart la­ve­re enn for sam­men­likn­ba­re ben­sin- og die­sel­bi­ler. Også i and­re land for­len­ges ek­sis­te­ren­de til­skudds­ord­nin­ger for el­bi­ler i no­en år fram­over. Det ge­ne­rel­le prin­sip­pet er at de ikke skal ut­lø­pe før ut­vik­lin­gen har gjort el­bi­ler så ri­me­li­ge og at­trak­ti­ve at de vil være et klart første­valg selv uten støtte­ord­nin­ger.

Pro­du­sen­te­ne for­sø­ker også å lok­ke kun­der med til­ta­len­de pakke­av­ta­ler for å gjø­re kjø­pet enk­le­re. For ek­sem­pel ope­re­rer Re­nault med en ord­ning hvor bat­te­ri­et ikke kjø­pes og be­ta­les, men lei­es for no­en hund­re kro­ner må­ne­den, av­hen­gig av stør­rel­se og kjøre­leng­de. Når bat­te­ri­et der­imot kjø­pes, ope­re­rer man­ge bil­pro­du­sen­ter med ga­ran­ti­er opp­til åtte år og sto­re kjøre­leng­der.

DET ER OGSÅ VERD Å MER­KE SEG AT FRAM­TI­DI­GE REGELVERK VIL GJØ­RE DET VANS­KE­LI­GE­RE ENN NOEN­SIN­NE Å KJØ­RE ELD­RE BEN­SIN- EL­LER DIE­SEL­BI­LER, SÆRLIG I STORBYER.

6. LA­DING ER IN­GEN BE­KYM­RING

For­uten så­kalt rekke­vidde­angst – red­sel for å bli stå­en­de langs vei­en med flatt bat­te­ri – er vans­ke­lig til­gang til la­de­re og lan­ge lade­ti­der reg­net som en av de størs­te hind­rin­ge­ne for å gå over til el­bil. De førs­te el­bil­bru­ker­ne i vår tid måt­te smø­re seg med tål­mo­dig­het og lade bi­len fra en van­lig stikkon­takt, noe som ofte kun­ne ta over et halvt døgn. Nå får vi imid­ler­tid sta­dig ras­ke­re la­de­re og sta­dig fle­re of­fent­li­ge lade­sta­sjo­ner.

Iføl­ge el­bil.no pas­se­rer vi 10 000 lade­punk­ter i Nor­ge i 2018, hvor­av litt over 1800 er 50 kilo­watts hur­tig­la­de­re og snaut 500 er Te­s­la su­per­la­de­re. En av Nor­ges le­den­de lade­ope­ra­tø­rer, Grønn Kon­takt, sam­ar­bei­der blant an­net med Cir­cle K og Coop om in­stal­la­sjon av sto­re an­tall lade­punk­ter på ben­sin­sta­sjo­ner og bu­tik­ker. En an­nen stor­ope­ra­tør, For­tum, har til­sva­ren­de sam­ar­beid med kje­der som Mcdo­nald’s, Kiwi og Shell. Ut­byg­gin­gen går raskt, og lade­punk­ter er noe vi gans­ke snart kan sto­le på at vi fin­ner over­alt. Stor­bri­tan­nias størs­te lade­ope­ra­tør har om­kring 7000 la­de­re å til­by i 2018, men tar sik­te på å ti­dob­le det tal­let in­nen ut­gan­gen av 2020.

God til­gang på lade­sta­sjo­ner er vel og bra, men den ri­me­ligs­te strøm­men får vi når vi la­der hjem­me. Ulem­pen har vært at det har tatt mye tid å gjø­re det fra van­li­ge stikkon­tak­ter el­ler 3,6 kw vegg­la­de­re, nat­ten har ikke all­tid vært lang nok til å fyl­le et stort kjøre­bat­te­ri. Men no­en bi­ler har ut­styr om bord til å ta imot mye mer strøm enn som så fra en pri­vat vek­sel­strøm­la­der, helt opp til 22 kw. Vi tren­ger tre­fase­an­legg i hu­set for å kun­ne pum­pe så mye strøm til bi­len, og slike lade­in­stal­la­sjo­ner kan kos­te fle­re ti­tu­se­ner. Lade­ope­ra­tø­re­ne har dog ord­nin­ger hvor de in­stal­le­rer kraf­ti­ge hjemme­la­de­re uten sto­re kon­tant­ut­legg og stil­ler dem til rå­dig­het som en del av strøm­av­ta­ler.

En an­nen fi­nes­se i em­ning er sys­te­mer som lar bi­len le­ve­re strøm til­ba­ke til hu­set gjen­nom lade­an­leg­get. Med døgn­ta­riff kan en hus­hold­ning hamst­re strøm i bi­len når kilo­watti­me­ne er bil­li­ge, og føre den til­ba­ke til hu­set når strøm­men fra el­net­tet er dyr, el­ler for den saks skyld ved strøm­brudd. Det er ikke tvil om at den raske veks­ten i in­fra­struk­tu­ren og de sta­dig kor­te­re lade­ti­de­ne vil gjø­re el­bi­lis­me mer og mer for­del­ak­tig.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.