Elbilismens framtid

Hva har bilverdenen å by på av elektriske framtidsutsikter?

Det er helt på det rene at bilbransjen er avhengig av elbiler. En rekke lands myndigheter har allerede avsagt forbrenningsmotorens dødsdom ved å bestemme at ingen nye bensin- eller dieselbiler får selges i deres land etter bestemte frister som kan variere fra 2050-årene til 2020-årene. Her hjemme har 2025 vært foreslått som utfasingsmål. Men med over 60 ladbare modeller på markedet, og et økende marked for biler med alternativ framdrift, har vi allerede nok av interessante muligheter.

Biler med alternativ framdrift, en kategori som omfatter elbiler, hybrider og hydrogendrevne biler, sto for over 41 000 nyregistreringer i Norge i 2017. Av et totalt nybilsalg på 158

650 utgjorde helelektriske 20,8 prosent, ladbare hybrider 18,4 prosent og ikke-ladbare hybrider 12,9 prosent, så disse bilene har til sammen over halvparten av markedet her hjemme. I andre land er andelen riktignok mindre, men siden markedene gjerne er større, blir det betydelige antall likevel. I Storbritannia, som er Europas største marked for ladbare biler, ble det solgt over 47 000 elbiler og ladbare hybrider i fjor.

Nå som de fleste bilprodusentene investerer i elektrisk teknologi, vil vi se store forandringer i bransjen. Etter hvert vil elbiler bli rimeligere og få større rekkevidde, og ladingen blir raskere og enklere. Hvordan kommer dette til å skje? La oss se nærmere på utsiktene.

BATTERIENES INNTOG

De fleste elbiler på dagens marked bruker litiumion-batterier. Dette er samme batterikjemi som i de ladbare batteriene i bærbare datamaskiner, mobiltelefoner og kameraer. Litium-ion-batterier har en eller flere celler som hver inneholder tre komponenter – en positiv elektrode som kalles anoden, en negativ som kalles katoden og et stoff som kalles elektrolytt og ligger mellom dem.

Katoden inneholder positivt ladede ioner, mens anoden inneholder negativt ladede ioner. Elektrolytten utgjør en sperring som strømmen kan gå gjennom. Når batteriet lades, avgir anoden noen av litiumionene, som så går gjennom elektrolytten til katoden. Når batteriet er fulladet, holder elektronene seg i den negative elektroden før de går tilbake gjennom elektrolytten til den positive elektroden når batteriet avgir strøm.

Litium-ion-batterier har elektronisk styring av lading og utlading for å unngå overoppheting og eksplosjonsfare. Det er sjelden en hører om spontane eksplosjoner i elbiler, men det har hendt at mobiltelefonbatterier har eksplodert. Og kjørebatteriers oppførsel ved kollisjoner har vakt en del uro, for flere Teslaer har tatt fyr etter ulykker.

For å komme utenom dette problemet utvikler produsentene nå faststoffbatterier. De virker på samme måte som dagens litium-ion-batterier, men

PRODUSENTENE UTVIKLER FASTSTOFFBATTERIER SOM TÅLER HØYERE TEMPERATURER UTEN Å TA FYR, SLIK AT DE BLIR TRYGGERE Å BRUKE.

elektrolytten er fast i stedet for flytende. Fordelen er at de tåler høyere temperaturer uten å ta fyr, slik at de blir tryggere å bruke. Dessuten har de høyere energitetthet, opptil det dobbelte av litium-ionbatterier, og vil dermed gi elbilene større rekkevidde. I tillegg kan de lades fortere.

Faststoffbatteriene har klare fordeler framfor litium-ion-kjemien. Kostnadene er den største hindringen, men nå som en rekke produsenter investerer i utvikling av faststoffbatterier, mener enkelte at vi kan se dem i produksjon i løpet av ti år.

Under årets forbrukerelektronikkmesse i Las Vegas kunngjorde den amerikanske elbilprodusenten Fisker at de hadde patent på faststoffteknologi med 2,5 ganger høyere energitetthet enn konvensjonelle litium-ion-batterier. Fisker hevder at faststoffbatteriene kan gi 80 mils rekkevidde, la seg lade opp på ett minutt og være nede i en tredjedel av dagens batteripris innen 2023.

Toyota har jobbet med faststoffbatterier i en årrekke, med patenter fra 2017 som tyder på at selskapet fortsatt arbeider mot 2020-målet som tidligere har vært nevnt. Renault-nissan-mitsubishialliansen har også bekreftet at de arbeider med å få fram en elbil med faststoffbatterier så tidlig som i 2025.

I mellomtiden investerer BMW kraftig i Solid Power i Colorado, et firma som spesialiserer seg på teknologi for faststoffbatterier. «Helt siden opprettelsen har firmat arbeidet med å utvikle et konkurransedyktig faststoffbatteri i tilstrekkelig målestokk med spesiell vekt på sikkerhet, ytelser og pris», sier Solid Powers gründer og direktør Doug Campbell. «Samarbeidet med BMW er enda et klart tegn på at framskritt innen faststoffbatteriene vil gjøre elbilene stadig bedre.»

Dysons elbilprosjekt bruker også faststoffbatterier, mens Tesla interessant nok har vært tause om teknologien. Selskapet tar batterier fra Panasonic, som ser nærmere på faststoffteknologi, og administrerende direktør Kazuhiro Tsuga har sagt at de kan være én av flere løsninger på sikkerhetsrisikoen ved litium-ion-kjemi.

HELELEKTRISK FOR MORGENDAGENS BILENTUSIASTER

Om gammeldagse motorfrelste er urolige over elbilens frammarsj, er det på det rene at mange elbiler har ytelser på linje med superbiler. Grunnen er enkel: Kundene vil ha større rekkevidde, og for å tilfredsstille det kravet, monterer produsentene større batterier. Større batterier kan selvfølgelig levere mer strøm totalt, men også mer strøm av gangen, noe de kompakte elmotorene kan omsette til fraspark. Derfor kan elbilene med størst rekkevidde også være de sprekeste.

Tesla har så avgjort dominert markedet for raske elbiler med sin Model S P100D, som kombinerer 61 mils rekkevidde med en akselerasjonstid på ufattelige 2,4 sekunder fra null til 96 km/t – det er raskere enn en Ferrari 488 GTB. Selskapets nye Tesla Roadster 2, som kommer på markedet i 2020, skal kunne by på 100 mils rekkevidde og null til 96 på

1,9 sekunder.

Selv om vi ser bort fra Teslas prestasjoner og løfter, viste bilutstillingen i Genève nok av elektriske vidundere som kunne pirre bilentusiastene.

Aston Martin hadde den overraskende konseptbilen Lagonda Vision, og hevdet at Lagonda blir det første luksusmerket som stiller med en helelektrisk modellserie. To produksjonsmodeller fra Lagonda kommer i 2021, begge med faststoffbatterier og en elmotor på hvert hjul.

På Porsches stand sto Mission E Cross Turismo, en crossover basert på den kommende elektriske sportsbilen Mission E. Konsept-crossoveren skal gi forsmak på en produksjonsmodell som etter planen skal komme i 2021. Den har to elmotorer som til sammen yter 600 hestekrefter fordelt på fire hjul.

«Mission E Cross Turismo er et uttrykk for hvordan vi ser for oss den helelektriske framtiden», sier Porsche-direktør Oliver Blume. «Den kombinerer sportslighet og anvendelighet i hverdagen med en unik stil. Den blir rask å kjøre, men også rask å lade, og den vil kunne yte like mye gang på gang.»

Volvos undermerke Polestar presenterte sin ladbare hybrid, kupémodellen Polestar 1, som har en elektrisk rekkevidde på imponerende 15 mil – de færreste ladbare hybrider klarer mer enn 5 mil på bare strøm. Ja, og så byr den på mektige 600 hester og 987 Nm også. Synd at bare 500 skal bygges.

Undermerker med spreke elbiler var i skuddet i Genève, og Cupra skilte seg fra Seat i utstillingshallen. På standen deres sto konseptbilen Cupra e-racer, en ekstrem elektrisk Tcr-tourer basert på Seat Leon. Med 680 hester, bakhjulsdrift og 3,2 sekunder fra null til hundre er den definitivt konstruert for å tiltale de motorfrelste. Seats forsknings- og utviklingssjef, Matthias Rabe, forklarte at en elektrisk drivlinje gjorde det mulig for teknikerne å lage en bil som var raskere enn de nåværende modellene. «Da vi sa ja til å gjøre Tcr-bilen elektrisk, så jeg sant å si for meg noen forhjulsdrevne løsninger med mye mindre krefter i første omgang. Men så spurte jeg hva prestasjonene ville bli, og da teknikerne svarte at de ville ligge rundt sju sekunder eller litt under, sa jeg nei.

Hvis vi vil over på elektrisk, må vi være bedre enn i dag. Siden en mister lydopplevelsen i elbiler, virker de kjedeligere i utgangspunktet, og det må oppveies med livligere ytelser. Derfor skapte vi en bakhjulsdreven bil og økte kreftene.

Det er ikke tvil om at elbiler tiltaler entusiaster nå, for i 2017 holdt populære Ace Café i London sitt første møte for elbileiere med støtte fra Tesla. Elbiltilhengere i de forskjelligste modeller kjørte ut på ringveien for å vise nullutslippsbilene sine. Bilentusiaster behøver ikke uroe seg riktig ennå.

INFRASTRUKTUREN AV LADERE VOKSER

Vi har sett at det finnes en del interessante planer for framtiden. Likevel peker folk gjerne på ladenettet hvis en spør hvorfor de ikke vil gå over til elbil. Men antallet ladepunkter øker i takt med utvalget av elektriske biler.

I dag er det i størrelsesorden femti tusen elbiler på norske veier, og antallet øker raskt. Ved utgangen av 2013 var det fire og et halvt tusen offentlige ladepunkter i Norge, men mindre enn fem år senere har vi passert 10 000. Enda raskere øker andelen av hurtigladepunkter – den har gått fra 300 til 1000 på bare tre år. I Oslo alene bygges for tiden 600 nye offentlige ladestasjoner.

«I løpet av de fem neste årene vil et stort antall nye modeller få over 300 kilometers rekkevidde, med lavere pris enn tidligere elbiler», tilføyde Martell. «Forbrukerne vil dessuten få et bredere utvalg av elbiler fra produsenter som Audi, BMW, Ford, Mercedes-benz, Volkswagen og Volvo, foruten skjellsettende nye modeller som Jaguar I-pace og Tesla Model 3.»

I England har en av ladeoperatørene lansert fire «megaladestasjoner» som kan betjene opptil 20 biler av gangen uten å være koblet til strømnettet. De klarer seg med sol- og vindenergi, og flere slike stasjoner skal installeres langs hovedårene over hele Storbritannia, hvor det ventes å være registrert over en million elbiler allerede i 2022. I mellomtiden har Bmw-gruppen, Daimler, Ford Motor Company og Volkswagen-gruppen gått sammen om å skape nettet av såkalte lynladere, som i første omgang vil gi 150 kw, men de er forberedt for 350 kw. 400 av disse laderne skal fordeles langs europeiske hovedårer, også i Norge, hvor den første kom på plass våren 2018.

På toppen av dette har Circle K allerede billadere på åtte av sine norske bensinstasjoner, og andre bensinstasjons- og butikkkjeder følger i samme spor. I Storbritannia drøftes det å pålegge bensinstasjonene å tilby strøm i tillegg til bensinsalget.

Samferdselsminister i Storbritannia, Jesse Norman, sier at myndighetene vil gjøre alt de kan for å oppmuntre folket til å gå over til elbil. «Dieselbiler har alvorlige utslippsproblemer akkurat nå. Det går an å kjøpe tilpassede varianter, men jeg tror poenget er at folk vil gå bort fra den løsningen etter hvert som teknologien videreutvikles. De vil bytte sine nåværende dieselbiler i hybrider eller lavutslippsbiler, og den utviklingen vil vi fremme så godt vi kan.» Både statlige myndigheter og bilprodusenter satser på endringer i elbilismens verden.