ELON MUSK

Grün­der,te­sla­inc.

Norges storste guide til elbiler - - Pionerene -

Når det gjel­der pio­ne­rer in­nen da­gens el­bi­ler, kan in­gen be­nek­te at nav­net Elon Re­eve Musk for­tje­ner å stå al­ler øverst på en­hver lis­te. Sel­ska­pet hans, Te­s­la, har ikke bare for­vand­let allmennhetens syn på elek­tris­ke bi­ler, det har også slått an en takt som res­ten av bil­bran­sjen nå be­gyn­ner å føl­ge. Vi skal kom­me til­ba­ke til det sel­ska­pet se­ne­re, men først kan det være på sin plass å se nær­me­re på man­nen bak det og hvor­dan han ble en av klo­dens mest inn­fly­tel­ses­rike per­soner.

Kort etter at Musk ble født i Sør-afri­ka i 1971, ble det ty­de­lig at han var mer frem­me­lig enn and­re barn. Han ble snart in­ter­es­sert i tek­no­lo­gi, og særlig i scien­ce fic­tion, noe han skul­le få god nyt­te av se­ne­re i li­vet. Og 12 år gam­mel skal han ha lært seg å pro­gram­me­re. I ten­åre­ne flyt­tet han til Ca­na­da for å stu­de­re, og de­ret­ter til USA. Der sat­set han på for­ret­nings­li­vet og grunn­la Zip2 sam­men med bro­ren Kim­bal. Sel­ska­pet le­ver­te by­vei­led­nings­tje­nes­te og for­ret­nings­pro­gram­mer til nett­avi­ser, og det var så fram­gangs­rikt at de to kun­ne sel­ge fir­ma­et til data­gi­gan­ten Com­paq for an­slags­vis 300 mil­lio­ner dol­lar. Elon in­ves­ter­te sin del av salgs­sum­men i sitt nes­te pro­sjekt, X.com, en nett­bank som etter hvert skul­le for­vand­le seg til be­ta­lings­platt­for­men Pay­pal, som man­ge bru­ker i dag. Den virk­som­he­ten solg­te han i 2002 til ebay for en sum som tro­lig var halv­an­nen mil­li­ard dol­lar, noe som ga den 31-åri­ge grün­de­ren en netto­for­tje­nes­te på 165 mil­lio­ner.

Musk var ar­beids­nar­ko­man, all­tid på ut­kikk etter sitt nes­te in­ves­te­rings­pro­sjekt. Nå gikk han til­ba­ke til en av sine førs­te sto­re li­den­ska­per, og i 2002 grunn­la han sel­ska­pet med det stor­slag­ne nav­net Space Explo­ra­tion Tech­no­lo­gies. Det had­de som mål­set­ning «å re­vo­lu­sjo­ne­re rom­tek­no­lo­gi­en, med det en­de­li­ge sikte­mål å gjø­re det mu­lig for men­nes­ker å bo på and­re pla­ne­ter». I 2012 var det blitt «enes­te pri­va­te fore­tak som noen­sin­ne har ført et rom­far­tøy til­ba­ke fra lav jord­bane». Og som om det ikke var nok, le­ver­te det også va­rer til den in­ter­na­sjo­na­le rom­sta­sjo­nen, og i 2018 skjøt det opp gi­gan­tra­ket­ten Fal­con He­avy fra Ken­ne­dy Space Cen­ter, der Elons opp­rin­ne­li­ge Te­s­la Roads­ter var prøvelast og hav­net i as­te­roide­bel­tet. Det­te er im­po­ne­ren­de ting å ha opp­nådd, men det er på in­gen måte det enes­te bei­net Musk har å stå på. De øv­ri­ge virk­som­he­te­ne hans er blant

Man­nen som rett og slett har for­and­ret bran­sjen for all­tid

TE­S­LA HAR FOR­VAND­LET ALLMENNHETENS SYN PÅ ELEK­TRIS­KE BI­LER.

I 2017 OVERGIKK TE­S­LA I EN KORT PE­RIO­DE BÅDE FORD OG GE­NE­RAL MO­TORS SOM USAS MEST VER­DI­FUL­LE BILFIRMA.

an­net forsk­nings­sel­ska­pet Open AI, som ut­vik­ler kuns­tig in­tel­li­gens; Neu­ralink, som ar­bei­der med grense­snitt mel­lom men­neske­hjer­nen og data­ma­ski­ner, og Bo­ring Com­pany, som skal løse fram­ti­dens trans­port­pro­ble­mer ved hjelp av ny in­fra­struk­tur og tun­ne­ler.

Men det er først og fremst Te­s­la vi in­ter­es­se­rer oss for her. Musks en­ga­sje­ment i sel­ska­pet be­gyn­te så tid­lig som i 2004. Sel­ska­pet, som er opp­kalt etter den bane­bry­ten­de fy­si­ke­ren og elek­tro­in­ge­ni­ø­ren Ni­ko­la Te­s­la, ble grunn­lagt året før av to ame­ri­kans­ke tek­ni­ke­re og for­ret­nings­menn, Mar­tin Eber­hard og Marc Tar­pen­ning, og tok sik­te på å få fle­re til å god­ta el­bi­ler og gå over til dem. Etter et til­fel­dig møte lot det til at de had­de fun­net den per­fek­te in­ves­tor i Elon Musk, og han ble med på å skaf­fe mid­ler til den nye bil­pro­du­sen­ten. Fak­tisk var­te det ikke len­ge før han ble sel­ska­pets størs­te in­ves­tor, og pla­ner for den førs­te mo­del­len – Roads­ter – tok raskt form mens det fers­ke fir­ma­et skaf­fet nye lo­ka­ler og folk. Men mens Musk pum­pet mer og mer pen­ger inn i sel­ska­pet, be­gyn­te pro­sjek­tet å slå sprek­ker. Han vik­let seg inn i in­ter­ne kam­per om kon­troll over sel­ska­pet.

I 2008 var de to opp­havs­men­ne­ne ute av bil­det, og Musk var ad­mi­ni­stre­ren­de di­rek­tør, men pro­ble­me­ne var ikke over. Nå be­gyn­te det øko­no­mis­ke pres­set å mel­de seg. Te­s­la had­de al­le­re­de valgt to­se­te­ren Lo­tus Eli­se som ba­sis for sin kom­men­de Roads­ter, og en ska­la­mo­dell sto klar i 2005. Året etter lan­ser­te Musk bi­len og høs­tet stor in­ter­es­se både i mo­tor­pres­sen og blant penge­ster­ke kjen­di­ser. Bak sel­ska­pets am­bi­sjo­ner lig­ger et blogg­inn­legg fra 2006 med tit­te­len «Te­s­la Mo­tors’ Hem­me­li­ge Ge­ne­ral­plan», der Musk skrev at «Te­s­la Mo­tors’ over­gri­pen­de for­mål (og år­sa­ken til at jeg grunn­leg­ger sel­ska­pet) er å være med på å fram­skyn­de over­gan­gen fra en øko­no­mi ba­sert på ut­vin­ning og for­bren­ning av hydro­kar­bo­ner til en sole­lek­trisk øko­no­mi, som etter min me­ning er den pri­mæ­re – men ikke enes­te – bære­kraf­ti­ge løs­nin­gen.»

Men de øko­no­mis­ke vans­ke­lig­he­te­ne kun­ne ikke sky­ves til side, og sel­ska­pet søk­te i all hast etter nye in­ves­te­rin­ger da ka­pi­tal­re­ser­ve­ne holdt på å ta slutt i 2008. En kom­bi­na­sjon av lån og nye ka­pi­tal­inn­sprøyt­nin­ger fra Musk og and­re ek­sis­te­ren­de in­ves­to­rer klar­te så vidt å ber­ge Te­s­la fra kon­kurs, men det var­te ikke len­ge før si­tua­sjo­nen bed­ret seg.

Nå var det helt på det rene at Elon Musk ikke var en mann som lot gra­set gro un­der seg, og midt i alt vir­va­ret rundt de øko­no­mis­ke vans­ke­ne og kunn­gjø­rin­gen av den førs­te bi­len job­bet han vi­de­re med en opp­føl­ger­mo­dell som skul­le vise seg å være langt mer am­bi­siøs. Den­ne gan­gen skul­le Te­s­la leg­ge seg i kon­kur­ran­se med de etab­ler­te ak­tø­re­ne på luk­sus­bil­mar­ke­det med Mo­del S. Den ble lan­sert i 2012 og tok bil­ver­de­nen med storm, tak­ket være en blan­ding av tek­no­lo­gi, ytel­ser og bat­teri­rekke­vid­de som lå langt foran alt an­net på mar­ke­det. Nå vir­ket veks­ten ustop­pe­lig, og i 2014 kunn­gjor­de Te­s­la at de skul­le be­gyn­ne å byg­ge «Gi­ga­fab­rik­ken» i Ne­va­da. Den skul­le bli ver­dens størs­te fab­rikk­an­legg og pro­du­se­re batterier til alle bi­le­ne.

Fle­re mo­del­ler fulg­te, og i 2015 kom suv-en Mo­dell X med sine ka­rak­te­ris­tis­ke falke­vinge­dø­rer. De­ret­ter fulg­te den mind­re og ri­me­li­ge­re Mo­dell 3. Den­ne sis­te mo­del­len har vært ram­met av vans­ker som har fått stor presse­om­ta­le. Te­s­la har slitt med å pro­du­se­re nok til å tak­le etter­spør­se­len. Men det har ikke hind­ret sel­ska­pet i å kunn­gjø­re pla­ner for sin nye hy­per­sports­bil Roads­ter 2 og trekk­vog­na Se­mi Truck. Det er imid­ler­tid tanke­vek­ken­de at i 2017, mind­re enn ti år etter at Te­s­la holdt på å gå full­sten­dig un­der, overgikk sel­ska­pet i en kort pe­rio­de både Ford og Ge­ne­ral Mo­tors som USAS mest ver­di­ful­le bilfirma.

Fle­re ut­ford­rin­ger ven­ter, særlig når masse­mar­keds­pro­du­sen­ter kom­mer etter og gjør seg kla­re til å lan­se­re nye mo­del­ler. Det var like fullt en im­po­ne­ren­de snu­ope­ra­sjon. Elon Musks på­gangs­mot og am­bi­sjo­ner gjør at vi, en­ten det gjel­der bi­ler el­ler rom­fart, kan være sik­re på at vi går in­ter­es­san­te ti­der i møte.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.