Cel­le­nes anatomi

Ny Vitenskap – Kroppen - - Innhold -

Men­neske­krop­pen be­står av om­trent 75 tril­lio­ner cel­ler, men hva slags cel­ler er det snakk om, og hvor­dan vir­ker de?

Cel­ler er liv, og cel­ler le­ver. Du er her for­di hver enes­te cel­le i kroppen din har en spe­si­ell f unk­sjon og en vel­dig spe­si­fikk jobb å gjø­re. Det fin­nes man­ge for­skjel­li­ge celle­ty­per, og hver enes­te én av dem job­ber for å hol­de krop­pens f unk­sjo­ner i or­den. En ens­lig cel­le er den mins­te le­ven­de en­he­ten i kroppen som kan opp­rett­hol­de en selv­sten­dig meta­bo­lis­me. Når cel­le­ne set­tes sam­men i lag el­ler klyn­ger, vil imid­ler­tid cel­ler med lik­nen­de opp­ga­ver dan­ne vev, slik som for ek­sem­pel hud el­ler musk­ler. Hele ti­den skjer det tu­sen­vis av kje­mis­ke re­ak­sjo­ner for å opp­rett­hol­de cel­le­nes f unk­sjon.

Alle dyre­cel­ler inne­hol­der en kjer­ne, som f un­ge­rer som cel­lens kon­troll­sen­ter og gir cel­len be­skjed om hva den skal gjø­re. Celle­kjer­nen inne­hol­der også cel­lens gen­etis­ke in­for­ma­sjon ( DNA). Meste­par­ten av ma­te­ria­let inni en cel­le be­står av en gelé­lik­nen­de sub­stans som vi kal­ler c yto­plas­ma ( c yto be­tyr cel­le). Cyto­plas­ma­et sir­ku­le­rer rundt i cel­len og hol­des på plass av en t ynn, ut ven­dig mem­bran som be­står av to lag. I c yto­plas­ma­et lig­ger det for­skjel­li­ge små en­he­ter som vi kal­ler or­ga­nel­ler ( bit­te små or­ga­ner). Dis­se har for­skjel­li­ge opp­ga­ver f. eks. å pro­du­se­re pro­tei­ner – cel­lens ho­ved­be­stand­del. Et t ypisk ek­sem­pel på en or­ga­nell er ri­bo­so­me­ne – tall­rike struk­tu­rer som en­ten fly­ter rundt i c yto­plas­ma­et, el­ler sit­ter fes­tet til ind­re mem­bra­ner. Ri­bo­so­me­ne er uunn­vær­li­ge i pro­duk­sjo­nen av pro­tei­ner f ra amino­sy­rer.

Pro­tei­ne­ne er i sin tur helt es­sen­si­el­le i byg­gin­gen av nye cel­ler og i ut­fø­rin­gen av de bio­kje­mis­ke re­ak­sjo­ne­ne kroppen er av­hen­gig av for å vokse, ut vik­le seg, re­pa­re­re seg selv og be­kjem­pe syk­dom­mer.

Cyto­plas­ma

Det­te er en gelé­lik­nen­de sub­stans be­stå­en­de av vann, amino­sy­rer og en­zy­mer som fin­nes in­nen­for celle­mem­bra­nen. I cyto­plas­ma fin­ner vi kjer­nen og or­ga­nel­ler som mi­to­kond­ri­ene og ri­bo­so­me­ne. Alle har en spe­si­fikk rol­le som for­år­sa­ker kje­mis­ke re­ak­sjo­ner i cyto­plas­ma.

Po­re

Ly­so­so­mer

Det­te for­døy­el­ses­en­zy­met bry­ter ned uøns­ke­de sub­stan­ser og ut­slit­te or­ga­nel­ler som kan ska­de cel­len. Den­ne ned­bryt­nin­gen skjer ved at ly­so­so­me­ne for­døy­er sub­stan­sen, før

de skil­ler den ut av cel­len.

Mi­to­kond­ri­er Ri­bo­so­mer Glatt endo­plas­ma­tisk re­ti­kulum Kor­net endo­plas­ma­tisk re­ti­kulum ( dek­ket av ri­bo­so­mer) Dis­se or­ga­nel­le­ne for­sy­ner cel­len med ener­gi­en den tren­ger til å ut­fø­re opp­ga­ve­ne sine. Meng­den ener­gi hver en­kelt cel­le bru­ker, må­les i...

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.