Hvor­dan vir­ker hvi­te blod­cel­ler?

Ny Vitenskap – Kroppen - - Innhold -

Dis­se cel­le­ne hø­rer til krop­pens vik­tigs­te for­svars­verk mot in­fek­sjo­ner og ekso­tis­ke syk­dom­mer. Hvor­dan ver­ner de oss?

Hv ite blod­cel­ler, også kalt hvi­te blod­le­ge­mer el­ler leu­koc y t ter, er krop­pens v i ktigs­te for­svar mot syk­dom­mer. De hvi­te blod­cel­le­ne går til an­grep på fle­re ulike må­ter når kroppen ram­mes av en i nfek­sjon. Noen pro­du­se­rer anti­stof­fer, mens and­re leg­ger seg omkring syk­doms­spi­re­ne, kalt pa­to­ge­ner, og for­døy­er dem.

Det er fem ulike t y per hvi­te blod­cel­ler. Hver t y pe v i rker på sin egen måte og ver­ner oss mot man­ge slags t r usler. Vi kan sam­le t y pene i to ho­ved­grup­per: agra­nu­loc y t ter (” uten korn”) og gra­nu­loc y t ter (” med korn”). Icyto­plas­ma­et til gra­nu­loc y t tene fin­nes små korn, gra­nula, som be­står av for­døy­el­ses­en z ymer. Dis­se br y ter ned syk­doms­spi­re­ne. Det er t re slags gra­nu­loc y t ter: nøy­tro­fi­ler ( de fles­te), eosino­fi­ler og ba­so­fi­ler. Dis­se i nne­hol­der ulike en­zy­mer som lar seg far­ge på ulike må­ter.

Det er nøy­tro­fi­le­ne som først kom­mer til unn­set­ning ved en i nfek­sjon. Så snart mast­cel­le­ne i binde­ve­vet opp­da­ger en i nfek­sjon, sen­der de ut et sig­nal som får masse­vis av nøy­tro­fi­ler til å be­ve­ge seg ak­tiv t mot det i nfi­ser­te ste­det. Det­te gjør de ved å sen­de ut ut­lø­pe­re, slik amø­ber gjør det. Så snart de kom­mer f ram, for­døy­er de bak­te­ri­er og sopp­spo­rer som har brutt gjen­nom and­re for­svars­verk som hud og slim­hin­ner. Pro­ses­sen kal­les fagoc y to­se. Man­ge hvi­te blod­cel­ler dør selv i kam­pen. Det hvit­ak­ti­ge pus­set i et be­tent sår be­står av slike « fal­ne sol­da­ter » .

Lym­foc y t tene – den nest størs­te grup­pen av hvi­te blod­cel­ler – om­fat­ter t re slags for­svars­cel­ler: B- cel­ler, T- cel­ler og na­tur­li­ge dre­pe­c­el­ler. B- cel­le­ne dan­ner anti­stof­fer og ak­ti­ve­rer T- cel­le­ne, som blir di­ri­gert tilf. eks. vir us og sv uls­ter og an­gri­per dem. Spe­si­el­le re­gu­le­ringsT- cel­ler sør­ger for å gjen­opp­ret­te i mmun­for­sva­ret når an­gre­pet er slått t i lba­ke. De na­tur­li­ge dre­pe­c­el­le­ne hjel­per T- cel­le­ne ved å gå løs på sv ulst­cel­ler og vir usin­fi­ser­te cel­ler som mang­ler en mar­kør kalt MHC.

Res­ten av de hvi­te blod­cel­le­ne dan­ner kje­mi­ka­li­er som his­ta­min og gjør kroppen i stand til å møte fram­ti­di­ge i nfek­sjo­ner. Dess­uten an­gri­per de and­re pa­to­ge­ner, f. eks. pa­ra­sit­ter.

Ba­so­fi­le­ne er inn­blan­det i al­ler­gis­ke re­ak­sjo­ner ved å dan­ne his­ta­min og hepa­rin

i blo­det. Vi kjen­ner ikke helt må­ten de vir­ker på, og de ut­gjør bare 0,4 pro­sent av de hvi­te blod­cel­le­ne i

kroppen. Gra­nu­le­ne ( kor­ne­ne) de­res kan far­ges blå for å sy­nes godt un­der

mik­ro­sko­pet.

Nøy­tro­fi­ler

Nøy­tro­fi­le­ne er de van­ligs­te hvi­te blod­cel­le­ne. De har kort leve­tid og blir

sta­dig ny­dan­net i bein­mar­gen. « Kor­ne­ne » de­res kan far­ges rosa, og cel­le­ne har kjer­ner med fle­re ut­lø­pe­re, noe som gjør dem let­te å skil­le fra

and­re hvi­te blod­cel­ler.

Ba­so­fi­ler

Ulike slag hvi­te blod­cel­ler Lym­fo­cyt­ter Dis­se fri­gjør anti­krop­per, sam­ti­dig som de selv an­gri­per vi­rus- og svulst­cel­ler med en styr­ke som om­fat­ter tre slags blod­cel­ler. Dis­se er blant de mest seig­li­ve­te blod­cel­le­ne. De spe­si­el­le min­ne­cel­le­ne kan leve...

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.