Slik job­ber blo­det ditt

Ny Vitenskap – Kroppen - - Innhold -

Det er mye å lære om mi­ra­kel­væs­ken som næ­rer, he­ler og sloss for ditt liv.

Blo­det er li­vets elv. Det for­sy­ner le­ven­de cel­ler med ok­sy­gen og vik­tig næ­ring og fjer­ner av­fal­let. Blo­det trans­por­te­rer « fot­sol­da­te­ne » til im­mun­for­sva­ret, som le­ter opp og øde­leg­ger bak­te­ri­er og pa­ra­sit­ter som har kom­met seg inn i kroppen. Dess­uten kom­mer det med blod­pla­ter til sår el­ler ska­det vev og trig­ger krop­pens mi­ra­ku­lø­se selv- re­pa­re­rings­pro­sess.

Blo­det ser ut som en tykk, rød væs­ke, men den er mer som en vann­hol­dig strøm av plas­ma – en strå­far­get, pro­tein­rik væs­ke som bæ­rer med seg mil­li­ar­der av mik­ro­sko­pis­ke stof­fer som be­står av røde blod­cel­ler, hvi­te blod­cel­ler og celle­frag­men­ter som kal­les blod­pla­ter. For­de­lin­gen er slett ikke lik. Mer enn halv­par­ten av blo­det er plas­ma, 45 pro­sent er røde blod­cel­ler og mind­re enn én pro­sent be­står av hvi­te blod­cel­ler og blod­pla­ter.

Røde blod­cel­ler er så tall­rike for­di de ut­fø­rer den vik­tigs­te funk­sjo­nen til blo­det. De le­ve­rer ok­sy­gen til hver enes­te cel­le i kroppen og fjer­ner kar­bon­di­ok­syd. Som vok­sen er alle dine røde blod­cel­ler pro­du­sert i den røde bein­mar­gen, det svam­pe­te ve­vet i den opp­svul­me­de en­den av lan­ge bein og i sen­trum av fla­te bein som hof­te- og ribbein. I bein­mar­gen lig­ger de røde blod­cel­le­ne som udif­fe­ren­si­er­te stam­cel­ler, kalt he­mo­cy­t­oblas­ter. Hvis kroppen re­gist­re­rer en ør­li­ten re­duk­sjon i ka­pa­si­te­ten til å frak­te ok­sy­gen, fri­gjø­res et hor­mon fra ny­re­ne som gir be­skjed til stam­cel­le­ne om å bli til røde blod­cel­ler. Røde blod­cel­ler le­ver bare i 120 da­ger, så for­sy­nin­gen må sta­dig f yl­les opp. Kroppen la­ger om­trent to mil­lio­ner røde blod­cel­ler hvert se­kund.

En mo­den, rød blod­cel­le har in­gen kjer­ne. Kjer­nen spyt­tes ut i lø­pet av de sis­te sta­die­ne i de to da­ge­ne med ut­vik­ling, før den tar form som en kon­kav, smult­ring­for­met ski­ve. Ak­ku­rat som alle and­re cel­ler, be­står røde blod­cel­ler for det mes­te av vann, men 97 pro­sent av de­res fas­te stoff er he­mo­glo­bin, et sam­men­satt pro­tein som bæ­rer fire ato­mer med jern. Dis­se jernato­me­ne for­mer løse, re­ver­sib­le bånd til både ok­sy­gen og kar­bon­di­ok­syd – tenk på dem som sva­ke mag­ne­ter – og gjør de røde blod­cel­le­ne til et ef­fek­tivt trans­port­sys­tem for ok­sy­gen og CO2. He­mo­glo­bin, som for­and­rer seg til klart rødt når det er rikt på ok­sy­gen, er det som gir blo­det dets ka­rak­te­ris­tis­ke far­ge.

For å for­sy­ne hver enes­te le­ven­de cel­le i kroppen med ok­sy­gen, må de røde blod­cel­le­ne pum­pes gjen­nom krop­pens sir­ku­la­sjons­sys­tem. Den høy­re si­den av hjer­tet pum­per CO2- tungt blod inn i lun­ge­ne hvor det fri­gjør av­falls­gas­se­ne sine og pluk­ker opp ok­sy­gen. Den venst­re si­den av hjer­tet pum­per det fris­ke, ok­sy­gen­rike blo­det ut i kroppen

gjen­nom et sys­tem av ar­te­ri­er, ar­te­rio­ler og ka­pil­lærer, noen av dem så tran­ge som en en­kelt cel­le. Når det røde blo­det fri­gjør ok­sy­ge­net sitt, pluk­ker det opp kar­bon­di­ok­syd- mo­le­ky­ler og set­ter kur­sen gjen­nom ve­ne­ne til­ba­ke mot hjer­tet hvor de pum­pes til­ba­ke og inn i lun­ge­ne for å pus­te ut av­falls­stof­fet CO2 og sam­le inn mer ver­di­fullt ok­sy­gen.

Hvi­te blod­cel­ler er langt fær­re enn de røde blod­cel­le­ne, men de er av­gjø­ren­de for funk­sjo­nen til im­mun­for­sva­ret. De fles­te hvi­te blod­cel­le­ne pro­du­se­res også i den røde bein­mar­gen, men hvi­te blod­cel­ler – til for­skjell fra de røde – fin­nes i fem for­skje­li­ge va­ri­an­ter hver med sin spe­sia­li­ser­te funk­sjon. De førs­te tre va­ri­an­te­ne kal­les sam­let for gra­nu­lo­cyt­ter. De slu­ker og for­døy­er bak­te­ri­er og pa­ra­sit­ter og spil­ler en viss rol­le i al­ler­gis­ke re­ak­sjo­ner.

Lym­fo­cyt­ter er en an­nen type hvi­te blod­cel­ler. De pro­du­se­rer anti­stof­fer som byg­ger opp im­mu­ni­te­ten vår til å gjen­ta mot­stan­den mot inn­tren­ge­re. Mo­no­cyt­ter, den størs­te av de hvi­te blod­cel­le­ne, går inn i or­g­an­vev og blir makro­fa­ger – krop­pens front­sol­da­ter. Det­te er « ete­cel­ler » som tren­ger inn i far­li­ge bak­te­ri­er og « spi­ser » dem. De for­sy­ner seg også av and­re øde­lag­te el­ler ald­ren­de cel­ler, de uska­de­lig­gjør frem­me­de og vi­rus­in­fi­ser­te cel­ler og bry­ter ned døde, røde blod­cel­ler til gjen­bruk­ba­re de­ler. Det kan til og med spise kreft­cel­ler.

Blod­pla­ter er ikke cel­ler i det hele tatt, men små de­ler av mye stør­re stam­cel­ler som fin­nes i bein­mar­gen. Den medi­sins­ke be­teg­nel­sen er trom­bo­cyt­ter som kom­mer fra gresk throm­bos og be­tyr plugg el­ler propp. I hvile­til­stand ser de ut som glat­te, ova­le pla­ter, men når de ak­ti­vi­se­res til å dan­ne en propp, får de en ure­gel­mes­sig form med man­ge ut­stå­en­de ar­mer som kal­les pseudo­po­di­er. Den­ne for­men hjel­per dem til å kle­be seg til veg­ge­ne i blod­ka­ret og til hver­and­re slik at blo­det koa­gu­le­rer. Uten, el­ler med for få, blod­pla­ter kan du blø ihjel av bare et lite sår. Blø­der­syk­dom, leu­ke­mi medi­si­ne­ring og stråle­be­hand­ling er blant år­sa­ke­ne til at blod­pla­te­ne ikke job­ber som de skal. Den mest kjen­te blø­de­ren er tsa­ri­na Vic­to­ria av Russ­land.

Men selv dis­se tre funk­sjo­ne­ne til blo­det; ok­sy­gen­for­sy­ning, im­mun­for­svar og sår­he­ling er bare å skra­pe litt i over­fla­ten av det som vir­ke­lig er den av­gjø­ren­de opp­ga­ven til blo­det. Når blo­det sir­ku­le­rer gjen­nom tynn­tar­men, ab­sor­be­rer det suk­ker fra for­døyd mat. Suk­ke­ret trans­por­te­res til le­ve­ren for å bli lag­ret som ener­gi. Har du fått i deg mye suk­ker må det om­dan­nes til fett­stof­fer først, for kroppen kla­rer ikke lag­re sær­lig mye suk­ker. Når blo­det pas­se­rer gjen­nom ny­re­ne, blir det vas­ket grun­dig for over­flø­di­ge urin­stof­fer og sal­ter, av­fall som for­la­ter kroppen som urin. Pro­tei­ne­ne i plas­ma­et trans­por­te­rer vi­ta­mi­ner, hor­mo­ner, en­zy­mer, suk­ker og elek­tro­lyt­ter. Ta en pau­se et øye­blikk, lytt til hjer­tet ditt som pum­per og vær takk­nem­lig for den strøm­men av liv som pas­se­rer gjen­nom blod­åre­ne dine.

Hvi­te blod­cel­ler Hvi­te blod­cel­ler, leu­ko­cyt­te­ne, er im­mun­sys­te­mets front­sol­da­ter. De fin­ner og uska­de­lig­gjør bak­te­ri­er og la­ger anti­stof­fer mot vi­rus. Du har fem for­skjel­li­ge hvi­te blod­cel­ler som alle har hver sin funk­sjon. Blod­pla­ter Når de er...

Mo­no­cyt­ter Den størs­te ty­pen av hvi­te blod­cel­ler, mo­no­cyt­te­ne, blir skapt i bein­mar­gen og sir­ku­le­rer gjen­nom blod­ba­nen før de er kla­re for makro­fa­ge­ne, noen rov­dyr­ak­ti­ge im­mun­for­svars- cel­ler som fin­nes i or­gan- og i bein­vev og « spi­ser » alt som er...

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.