Cellenes anatomi
Menneskekroppen består av omtrent 75 trillioner celler, men hva slags celler er det snakk om, og hvordan virker de?
Celler er liv, og celler lever. Du er her fordi hver eneste celle i kroppen din har en spesiell f unksjon og en veldig spesifikk jobb å gjøre. Det finnes mange forskjellige celletyper, og hver eneste én av dem jobber for å holde kroppens f unksjoner i orden. En enslig celle er den minste levende enheten i kroppen som kan opprettholde en selvstendig metabolisme. Når cellene settes sammen i lag eller klynger, vil imidlertid celler med liknende oppgaver danne vev, slik som for eksempel hud eller muskler. Hele tiden skjer det tusenvis av kjemiske reaksjoner for å opprettholde cellenes f unksjon.
Alle dyreceller inneholder en kjerne, som f ungerer som cellens kontrollsenter og gir cellen beskjed om hva den skal gjøre. Cellekjernen inneholder også cellens genetiske informasjon ( DNA). Mesteparten av materialet inni en celle består av en geléliknende substans som vi kaller c ytoplasma ( c yto betyr celle). Cytoplasmaet sirkulerer rundt i cellen og holdes på plass av en t ynn, ut vendig membran som består av to lag. I c ytoplasmaet ligger det forskjellige små enheter som vi kaller organeller ( bitte små organer). Disse har forskjellige oppgaver f. eks. å produsere proteiner – cellens hovedbestanddel. Et t ypisk eksempel på en organell er ribosomene – tallrike strukturer som enten flyter rundt i c ytoplasmaet, eller sitter festet til indre membraner. Ribosomene er uunnværlige i produksjonen av proteiner f ra aminosyrer.
Proteinene er i sin tur helt essensielle i byggingen av nye celler og i utføringen av de biokjemiske reaksjonene kroppen er avhengig av for å vokse, ut vikle seg, reparere seg selv og bekjempe sykdommer.
Cytoplasma
Dette er en geléliknende substans bestående av vann, aminosyrer og enzymer som finnes innenfor cellemembranen. I cytoplasma finner vi kjernen og organeller som mitokondriene og ribosomene. Alle har en spesifikk rolle som forårsaker kjemiske reaksjoner i cytoplasma.
Pore
Lysosomer
Dette fordøyelsesenzymet bryter ned uønskede substanser og utslitte organeller som kan skade cellen. Denne nedbrytningen skjer ved at lysosomene fordøyer substansen, før
de skiller den ut av cellen.