Celledeling

Både store og små – alle flercellede organismer startet som én enkel celle.

Det foregår celledeling i alle levende organismer. Selv bakterier, som kun består av én celle, deler seg. Når de deler seg, lager de en ny bakterie. Bakterier er det vi kaller prokar yote celler. De har ingen cellekjerne, så DNA- et og annet genetisk materiale flyter rundt i selve cellen. Bakteriene reproduserer seg gjennom binær fisjon eller en prosess som kalles budding. Vi mennesker, derimot – og alle andre flercellede organismer – er mye mer avanserte. Menneskeceller er det vi kaller eukar yoter, og våre celler gjennomgår to t yper celledeling, avhengig av hva slags celler det er snakk om. De to formene for celledeling heter meiose og mitose. Begge varianter er komplekse og består av flere trinn med hendelser.

For å reprodusere oss, lager kroppen spesielle kjønnsceller kalt gameter. ( Hos dyr kalles disse cellene sperm for hannkjønnene, og egg for hunnkjønnene.)

Kjønnsceller er haploide celler fordi de har ett enkelt sett med 23 kromosomer. Under reproduksjon skapes en ny celle, en diploid, som inneholder to sett – altså 46 kromosomer.

Før dette deler meiosen de opprinnelige diploide cellene mens kromosomene dupliserer seg. Til slutt ender man med fire unike haploide celler.

Mitose derimot, skaper to identiske diploide celler. Denne prosessen er forskjellig fra den prokar yote reproduksjonen. I mennesker og andre flercellede organismer fungerer mitosen som et slags vedlikeholdsprogram. Det foregår mitose i kroppen din til enhver tid, og alle slags celler dør og blir erstattet med nye. Vi mennesker består av mellom 50 og 75 trillioner celler og rundt 200 ulike cellet yper.

En vanlig celle i mennesker kan kun dele seg 52 ganger før den dør. Dette kalles Hayflick- grensen.