Hvordan virker hvite blodceller?

Disse cellene hører til kroppens viktigste forsvarsverk mot infeksjoner og eksotiske sykdommer. Hvordan verner de oss?

Hv ite blodceller, også kalt hvite blodlegemer eller leukoc y t ter, er kroppens v i ktigste forsvar mot sykdommer. De hvite blodcellene går til angrep på flere ulike måter når kroppen rammes av en i nfeksjon. Noen produserer antistoffer, mens andre legger seg omkring sykdomsspirene, kalt patogener, og fordøyer dem.

Det er fem ulike t y per hvite blodceller. Hver t y pe v i rker på sin egen måte og verner oss mot mange slags t r usler. Vi kan samle t y pene i to hovedgrupper: agranuloc y t ter (” uten korn”) og granuloc y t ter (” med korn”). Icytoplasmaet til granuloc y t tene finnes små korn, granula, som består av fordøyelsesen z ymer. Disse br y ter ned sykdomsspirene. Det er t re slags granuloc y t ter: nøytrofiler ( de fleste), eosinofiler og basofiler. Disse i nneholder ulike enzymer som lar seg farge på ulike måter.

Det er nøytrofilene som først kommer til unnsetning ved en i nfeksjon. Så snart mastcellene i bindevevet oppdager en i nfeksjon, sender de ut et signal som får massevis av nøytrofiler til å bevege seg aktiv t mot det i nfiserte stedet. Dette gjør de ved å sende ut utløpere, slik amøber gjør det. Så snart de kommer f ram, fordøyer de bakterier og soppsporer som har brutt gjennom andre forsvarsverk som hud og slimhinner. Prosessen kalles fagoc y tose. Mange hvite blodceller dør selv i kampen. Det hvitaktige pusset i et betent sår består av slike « falne soldater » .

Lymfoc y t tene – den nest største gruppen av hvite blodceller – omfatter t re slags forsvarsceller: B- celler, T- celler og naturlige drepeceller. B- cellene danner antistoffer og aktiverer T- cellene, som blir dirigert tilf. eks. vir us og sv ulster og angriper dem. Spesielle reguleringsT- celler sørger for å gjenopprette i mmunforsvaret når angrepet er slått t i lbake. De naturlige drepecellene hjelper T- cellene ved å gå løs på sv ulstceller og vir usinfiserte celler som mangler en markør kalt MHC.

Resten av de hvite blodcellene danner kjemikalier som histamin og gjør kroppen i stand til å møte framtidige i nfeksjoner. Dessuten angriper de andre patogener, f. eks. parasitter.

Basofilene er innblandet i allergiske reaksjoner ved å danne histamin og heparin

i blodet. Vi kjenner ikke helt måten de virker på, og de utgjør bare 0,4 prosent av de hvite blodcellene i

kroppen. Granulene ( kornene) deres kan farges blå for å synes godt under

mikroskopet.

Nøytrofiler

Nøytrofilene er de vanligste hvite blodcellene. De har kort levetid og blir

stadig nydannet i beinmargen. « Kornene » deres kan farges rosa, og cellene har kjerner med flere utløpere, noe som gjør dem lette å skille fra

andre hvite blodceller.

Basofiler

Ulike slag hvite blodcellerLymfocytterDisse frigjør antikropper, samtidig som de selv angriper virus- og svulstceller med en styrke som omfatter tre slags blodceller. Disse er blant de mest seiglivete blodcellene. De spesielle minnecellene kan leve i flere år og sørge for at kroppen kan forsvare seg hvis det skulle komme nye angrep.EosinofilerEosinofiler er hvite blodceller som særlig tar seg av infeksjoner av parasitter. De spiller også en rolle i allergiske reaksjoner. Det er ikke så mange slike « verneceller » – de utgjør bare om lag 2,3 prosent av alle hvite blodceller.MonocytterMonocyttene hjelper oss mot infeksjoner som eosinofilene ikke greier, ved å tilføre kroppen sykdomsspirer som gjør at det dannes antistoffer. Senere i livet beveger monocyttene seg fra blodet til vevene, der de utvikler seg til « makrofager » som spiser infisert vev.De forskjellige typene spiller ulike roller og utfyller dermed hverandre i forsvaret av kroppen.