Ulike hudfarger

Det lysabsorberende pigmentet, melanin, er et protein som gir huden naturlige brune, røde eller gule fargetoner. Hudfargen skyldes en kombinasjon av gener med nedarvede egenskaper og mengden sollys huden utsettes for. Det er også melain som gir farge til håret, øynene og flere av kroppens organer f. eks. hjernen og det indre øret.

Hudfargen avhenger av konsentrasjon av melanin i huden og fordelingen av stoffet i de forskjellige hudlagene. I utgangspunktet betyr det at mindre melanin gir lysere hud, mens de som har mye av dette pigmentet har mørkere hud. Melanin produseres av celler som kalles melanocytter, i de nedre lag av overhuden ( det basale cellelaget) og holdes på plass inni små korn kalt melanosomer. Alle mennesker har omtrent like mange melanocytter, men de er mer aktive hos folk med mer farge i huden.

Når huden utsettes for UV- stråler, stimuleres produksjonen av melanin. Melanosomene beveger seg ut mot hudens beskyttende lag med overhudsceller gjennom forgreninger av dendritter. Melanin lagres deretter i kjernen til overhudscellene. Der beskytter de cellenes DNA mot mutasjoner. Overhudsceller utgjør hoveddelen – omkring 95 % – av de ytre hudlagene og danner en barriere mellom legemet og omverdenen. Melanin kan absorbere kreftfremkallende

UV- stråler før de kommer inn i kroppens indre vev.

Hva er melanin, og hvordan påvirker den hudfargen vår?

Overhudsceller Disse beskyttende cellene dannes i de nedre lag av overhuden. De tar opp melanosomene som produseres av melanocyttene. Melanocytter Melanin produseres i melanocyttene. Mennesker med mørk hud, eller utsetter huden for mye sollys, har...