Hjernekirurgi
Det er fremdeles så mye vi ikke vet om menneskehjernen – men skulle noe gå galt og hjernen trenger operasjon, vil du få god bruk for en nevrokirurg. Dette er folk som kan operere på en mengde strukturer i hjernen og r yggmargen; de har lært seg en masse teknikker og har tilgang til teknologier mot grensen til det umulige.
En nevrpkirurg har to ulike hovedutfordringer. Akuttoperasjoner kommer ofte etter trafikkulykker eller kamphandlinger og gjelder ofte unge menn med hodeskader. Disse pasientene kan ha blødninger i skallen, noe som utsetter hjernen for tr ykk – og da må nevrokirurgen lette dette tr ykket. Så har vi mer planlagt arbeid, der nevrokirurgen f. eks. prøver å fjerne svulster, noe som krever nærmest uendelig varsomhet mot omgivende strukturer.
Selve teknologien starter lenge før operasjonen. Med avanserte CT- og MRI- skanninger kan det lages tredimensjonale rekonstruksjoner og bilder, som vi ikke kunne ha drømt om for noen få år siden. På den måten kan kirurgen planlegge presist når og hvordan operasjonen skal gjennomføres – hvor det skal skjæres og hvor dypt det skal skjæres. Avbildningsteknikkene gjennomføres av et team som bare er opptatt av å hjelpe pasienten, og slik sett er dette teamet like viktig som selve teknologien.
Kirurgien er blitt mindre dyptgripende med tiden. Fordelene med dette er mindre inngrep, mindre ødeleggelse av omgivende vev, mindre smerte og kortere innleggelser. Kirurgene bruker nå ofte kraftige mikroskoper med sterkt lys, slik at de kan arbeide så nøyaktig som mulig. Bruk av slikt mikroskoputstyr krever meget stor dyktighet og lang erfaring. Det handler om fingerferdighet og koordinasjon som ville imponere selv en jagerflypilot.
Oppdag en av de mest utfordrende av alle medisinske spesialiteter. Trodde du at rakettforskerne hadde øye for detaljer, så vent til du møter denne gjengen …
Nye teknikker for nevronavigasjon og robotkirurgi kan hjelpe kirurgene med å komme til på vanskelige steder, som tidligere ville vært umulige å nå. Spesielle skannerkameraer og datamaskiner brukes under operasjonen og er tilpasset tidligere skanning for å vise kirurgen veien – ikke ulikt GPS- systemene som hjelper bilførere med å finne fram. Nevroendoskopi, som også omfatter ørsmå kameraer som kan nå inn i hjernen, åpner mange nye muligheter innen hjernekirurgien. Utrolig nok er det også mulig å komme til hjernen gjennom et lite innsnitt bak i nesen.
Hjernen er selve knutepunktet i det nettverket som koordinerer alle følelsene våre og deretter gir instruksjoner for de innviklede bevegelsene vi utfører. Hjernen mottar alle smertesignalene fra kroppen, men har ikke selv noen smertereseptorer. Det betyr at det er mulig å utføre hjernekirurgi mens pasienten er våken. Imidlertid er det jo smertereseptorer i huden, musklene og hinnene omkring hjernen, så « våken » kirurgi er ikke noe for hvem som helst og blir ikke utført overalt.
Tro det eller ei – det finnes deler av hjernen du kan greie deg uten – og uten at du kanskje merker noe til det. Det avhenger helt av hvilken del av hjernen som blir fjernet – tar du derimot bort bare en liten del av den forlengede marg, vil du dø med det samme. Fjerner man eller skjærer bort større deler av hjernen, kan det gi ganske merkbare virkninger, for eksempel problemer med minnet. Slike oppdagelser ble likevel stort sett gjort av kirurger som opererte på og gjorde risikable eksperimenter med pasienter for mange år siden. Disse eksperimentene utgjør nå leksjoner som heldigvis bare finnes i historiebøkene.