Vi studerer sansesystemet
Den komplekse samhandlingen mellom sanseorganene og nervesystemet er avgjørende for måten vi lever på hver dag.
Sansesystemet er det som gjør oss i stand til å oppleve verden. Det kan også advare oss mot farer, trigge hukommelsen og besk ytte oss mot skadelige stimuli som for eksempel en glohet overflate. Menneskers sansesystem er velut viklet med sine mange komponenter som oppdager både de f ysiske og følelsesmessige egenskapene til miljøet rundt oss. Vi kan for eksempel oppdage kjemiske molekyler i lufta og tolke dem om til dufter, molekylers bevegelse av lyd om til støy og tr ykk på huden om til berøring. Sansene våre er faktisk så finjustert at de reagerer innen ett millisekund etter å ha oppdaget en ny følelse. Lenge før du får en bevisst erkjennelse av det.
De fem klassiske sansene er syns-, hørsels-, lukte-, smaks- og berøringssansen. Vi trenger sansene våre både til å tolke omgivelsene og for å f ungere i dem. Sansene våre gjør at vi kan justere tankene og bevegelsene våre og noen ganger sende signaler direkte til musklene. Ner vesystemet som ligger bak dette, består av reseptorer, ner ver og enkelte deler av hjernen. Det er tusenvis av ulike stimuli som kan trigge sansene våre, slik som ulike st yrker og farger på lys, varme, kjemikalier i mat og dessuten tr ykk. Disse « stimulansemodalitetene » blir oppdaget av spesielle reseptorer, som omdanner dem til opplevelser som varmt eller kaldt, smaker, bilder eller berøring. Vi har blant annet slike reseptorer i øynene, ørene, nesa, tunga og huden. Gjennom evolusjon har de ulike sanseorganene tilpasset seg for å kunne jobbe problemfritt sammen og uten å måtte aktiv t bli « slått på » .
Men noen ganger kan sansesystemet gjøre feil. Det er hundrevis av sykdommer i sansesystemet som kan ha både liten effekt eller ha en virkning. Et blokkert øre kan for eksempel påvirke balansen din, og en forkjølelse vil påvirke luktesansen din. Dette er kort varige tilstander. Etter en bilulykke kan derimot en skade i r yggmargen bli permanent. Det er enkelte helt spesifikke problemer som sansesystemet kan gi. Etter en amputasjon kan hjernen f remdeles oppfatte signaler f ra ner vene som tidligere var forbundet med det amputerte lemmet. Disse opplevelsene kan gi grusomme smerter som kalles fantomsmerter.
Men sansesystemet er kan også tilpasse seg forandringer slik at ved tapet av en sans, forsterkes de andre. Sansene våre hemmer hverandre forsiktig for å moderere individuelle opplevelser. Hvis du mister synssansen, vil de andre sansene, som hørsel, lukt og smak, bli forsterket. Dette gjelder ikke alle som blir blinde, men er mer vanlig hos dem som enten ble blinde i ung alder eller født blinde. Det er det samme fenomenet som inntreffer når noen lukker øynene for å høre på musikk. De opplever at f raværet av synsinntr ykk forsterker lydopplevelsen.
Selv om menneskets sanser er velut viklet, kan det variere veldig hvor flinke vi er til å ly tte til dem. Vi utkonkurreres dessuten av mange dyrs sansesystem. En hund kan for eksempel oppfatte langt mer høyfrek vente lyder. Haier har en langt mer ut viklet luktesans. De kan faktisk lukte en dråpe blod blandt millioner dråper vann!