Hvorfor gråter vi?

Tårene våre har hjulpet til med å beskytte oss siden tidenes morgen.

Uansett om det er snakk om en trist film, en lykkelig gjenforening eller at du akkurat har slått kneet ditt mot salongbordet – alle har vi grått en eller annen gang. Hvorfor har vi utviklet evnen til å gråte?

Det finnes en teori om at denne egenskapen stammer helt fra urtidsmennesket. Da de primitive øynene våre ble fylt av tårer slik at synet vårt ble slørete, var det et tegn på underkastelse og et signal til fienden vår om at vi ikke hadde til hensikt å gå til angrep.

Nyere vitenskap viser derimot at det er flere sunne, biologiske grunner til at vi begynner å gråte. Dersom du får røyk eller sulfensyre fra en løk i øynene, er det en refleks som gjør at tårene begynne å renne. Når dette skjer, sender sensoriske nerver i hornhinnen signaler til hjernen om at øyet trenger beskyttelse. Hjernen frigjør hormoner i tårekjertlene bak øyelokkene, som igjen produserer tårer for å danne en beskyttende hinne. I tillegg vil tårene gjøre at de irriterende stoffene blir mindre konsentrerte.

Likevel er følelsene våre den vanligste årsaken til at vi gråter. Når vi opplever sterke følelser – uansett om det er lykke, sorg eller smerte – vil hjernen oppfatte at du får en sterk følelsesmessig reaksjon på noe som skjer. Det endokrine system vil da skille ut en rekke hormoner til tårekjertelen, som så begynner å skille ut en væske som renner ned i øyet. Overskuddsvæske renner ned i nesen gjennom tårekanalene.

Studier av tårer har vist at det er en biokjemisk årsak til gråt som utløses av følelser. Mens tårer som skilles ut på refleks er 98 prosent vann, inneholder tårer som dannes på grunn av følelser, flere kjemikalier. Et av disse er adrenokortikotrope hormoner ( som skilles ut når vi er stresset) og leucinenkefalin ( som er et endorfin som lindrer smertefulle følelser og får deg i bedre humør). Det virker derfor som om gråt bidrar til å frigjøre hormoner og toksiner som hoper seg opp når vi opplever intense følelser.