Lykkeforskning
En menneskehjerne veier litt over en kg og består av ca. 86 milliarder nevroner, og minst like mange gliaceller. Signaler blir ført som elektriske bølger langs hver ner ve, av forskjellig ladete ioner. Hvert nevron har hundrevis av koblinger til andre ner vetråder rundt seg.
I hver av de 300 billioner synapsene ( overganger f ra en ner vecelle til neste) i menneskehjernen, er det kjemikalier/ signalstoffer kjent som nevrotransmittere. Disse f ungerer som sendebud f ra en ner vecelle til neste. Alle signalstoffer har en mottaker som tar imot meldingen. Disse mottakerne kan være aktiverende eller hemmende, dvs. sette igang brannslokking eller dempe deres aktivitet. Dette er et utrolig komplekst kjemisk og elektrisk system, og det er dette nett verket av ner vetråder med elektriske impulser og kjemiske overføringssignaler som gjør at vi opplever følelser. Alt f ra den oppslukende kjærligheten til den uendelige sorgen.
En teknikk som kalles f unksjonell magnetresonanstomografi ( f MRI), er en hjerneavbildningsteknikk som viser hvilke områder i hjernen som er aktive ved ulike følelsesmessige reaksjoner. Data f ra denne t ype forskning, kombinert med dyreforsøk og case- studier av pasienter som har skadet bestemte områder i hjernen, har gjort at vi nå kan lage et kart over følelsesmessige forbindelser i kroppen.
Et viktig område av hjernen, som st yrer våre følelser, er det limbiske system. Det er en liten klynge av sammenhengende områder som både lagrer minner og er involvert i beslutningstaking. Det limbiske systemet er koblet direkte til luktekolben som registrerer og tolker luktsignaler som kommer f ra nese og svelg. Dette er grunnen til at lukt og minner er så nært knyttet til hverandre. Nyere forskning ved Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU, t yder på at luktbaserte minner blir utløst når vi aktiverer de samme hjernebølgene som de som var aktive da lukten ble opplevd første gangen.
Et annet område i hjernen; nucleus accumbens, populært kalt hjernens nytelsessenter, kobler det limbiske system til andre områder av hjernen som også behandler følelser. F. eks. basalgangliene, nederst i begge hjernehalvdelene til storhjernen, er mye undersøkt for sin rolle i planleggingen og koordinering av bevegelse. Visse områder i
Våre følelser styres av en kompleks miks av kjemi og elektriske
impulser – lær alt om biologien som styrer ditt humør …
basalgangliene lyser også opp som reaksjon på positive emosjonelle stimuli, og forskerne antar de er involvert i belønning og forsterkning. Hvis man får skader i visse deler av basalgangliene, f. eks. ventral pallidum, kan man utvikle anhedoni – man mister evnen til å føle glede og lyst. Orbitofrontal cortex, et område bak øynene, blir også aktivert ved positve opplevelser og når vi oppfatter noe som vakkert. Forskerne tror dette er et viktig område for hvordan vi oppfatter straff og belønning.
Man kan også studere en kompleks følelse som lykke, ved å se på mindre deler. Hvis du ser på hvordan mennesket har utviklet seg helt fra
apestadiet, så er dette en følelse som gjør at vi gjentar gunstig atferd. Det er et slags kjemisk belønningssystem der du får « godbit » av deg selv. Det er mange slike belønningssystemer i hjernen, og det vi vet mest om, er den mesolimbiske vei.
Dette er det systemet som overfører dopaminsignaler fra nervecellene i midten av hjernen, oppover og framover til til det limbiske system og hjernebarken. Her behandler hjernen våre følelser. Vanligvis blir du motivert til å gjøre noe som er positivt for deg. Hjernen produserer lystfølelser og forsterker dermed atferd som å spise god mat med masse kalorier, være sosial og formere deg. Når du ser på mennesket som art, er dette veldig viktig atferd for at arten skal overleve. Den mesolimbiske vei er dessuten forbundet med hukommelsen, og dette øker sannsynligheten for at atferden som førte til lystfølelsen blir gjentatt.
Dette belønningsystemet er veldig sterkt og dessverre, lett å misbruke. Narkotiske stoffer, som kokain og amfetamin, påvirker den mesolimbiske vei. Hjernen tror det er belønning, noe som gjør at man raskt blir avhengig av stoffet.
Men det er ikke bare hjernen som avgjør hvordan vi opplever våre følelser. Opplevelsen er sammensatt av sansemeldinger fra hele kroppen. Det autonome nervesystem er alle de ubevisste beskjedene som sendes rundt i kroppen din. Det
får hjertet til å slå, blodårene til å utvide seg eller trekke seg sammen og får tarmen til å gjøre som den skal. Dette systemet er også forbundet med det limbiske system.
Det autonome nervesystem er delt i to motstående funksjoner; det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Det sympatiske bruker nevrotransmitterne adrenalin og noradrenalin å forberede kroppen for « kamp eller flukt » . I en kritisk situasjon skal vi slåss eller flykte. Sansene skjerpes og pulsen blir høyere fordi kroppen gjør seg klar til å bruke musklene. Det parasympatiske nervesystemet bruker nevrotransmitteren acetylkolin og får kroppen til å hvile, fordøye maten og gir rolig hjerte og pust. Blodtilførselen kan nå gå til tarmen, musklene kan hvile og trenger ikke så mye oksygen.
Det er mange velkjente følelser og reaksjoner knyttet til det autonome nervesystemet. F. eks. adrenalin og noradrenalin, som en del av kamp/ flukt- responsen, fører til hjertebank som vi gjerne forbinder med sinne, frykt og skam. Vi får sommerfugler i magen og økt aktivitet i kjertler på hender, føtter og i armhulene. Derfor kan du begynne å svette når du blir nervøs. Motsatt kan mer passive følelser, som tristhet eller tilfredshet, gi mindre f ysiske fornemmelser, og det parasympatiske nervesystemet tar kontroll over hjertets mer rolige rytme. Tilfredshet og lettelse følges ofte av rolig puls, dype åndedrag og andre indikatorer som gjenspeiler parasympatisk aktivitet.
Det limbiske systemet er også forbundet med kroppen via hypotalamus. Dette området ligger på undersiden av hjernen og forbinder nervesystemet med det endokrine system. Her produseres f. eks. et kortikotropin- frigjørende hormon som en respons på stress. Dette gjør at binyrene frigjør stresshormonet kortisol. Regulering av følelser er altså ikke bare begrenset til ett område av hjernen – det omfatter nesten hele kroppen. Det å redusere dette komplekse systemet til anatomi, f ysiologi og, til slutt, hjernens kjemi, kan virke klinisk og svært forenklende. Det at mennesker kan oppleve en slik ekstraordinær rekke abstrakte følelser, er et av naturens underverk, og mange kjemiske gåter venter fortsatt på å bli løst i dette området.