Hva er hypnose
Overnaturligtankekontroll, placebo- effekt ellernoemidtimellom? Hypnose tar oss med på en reise inn i sinnet.
Har du noen gang vært forgapt i lek som barn? Har du har vært på en skikkelig bra konsert, sett en opera eller bra film? Du er fullt og helt tilstede, mister tid og rom. All tankeaktivitet om hva som skjedde i går, hva du skal lage til middag i morgen eller om du kanskje burde bytte jobb, er borte. Det går to timer, det føles som ett minutt. Du har ikke sovet, men vet vel ikke helt hva du ellers har gjort. Du har vært i hypnose. Det er ikke mer mystisk enn det.
Hovedgrunnen til all mystikken og alle misforståelsene omkring hypnose er scenehypnosen. Mange illusjonister bruker deler fra hypnose og framstiller det som noe langt mer mystisk og kontrollerende enn det det virkelig er. Ingen er tankelesere og slike show er underholdning der vi vil og lar oss lure.
Ordet hypnose kommer av den greske guden Hypnos og betyr « nervesøvn » . Hjernens aktivitet måler vi som bølger med EEG, og vi vet at det er en direkte sammenheng mellom hjernens aktivitetsnivå og oppmerksomhetsnivå. Disse bølgene kan ha varierende utslag og hastighet. Vi kaller det Delta-, Theta-, Alfa-, og Beta- bølger. Thetabølger har en Hz på 4- 8 og kjennetegnes ved dyp, mental avslapning. I slike tilstander er du også lettere å påvirke utenfra, og hvis du får beskjed om å gjøre noe, så gjør du det. Det er det som skjer når vokalisten på scenen ber alle rekke hendene i være, rope noe ... alle adlyder. Det er også det som skjer når en hypnoterapeut forteller deg at du ikke har lyst på røyk eller ikke er redd for å fly.
Et nøkkelområde som er involvert i en slik endret mental status er frontallappen. Denne utgjør en stor del av hjernen og gir deg din personlighet, følelser og langtidshukommelse. Andre områder i hjernen som kan få endret status, er tinninglappen som har kontroll over din oppfatning av tid og rom. Du kan få følelsen av å være i din egen verden. Du påvirker også den delen av hjernen som mottar sanseinformasjon utenfra, og avgjør hva som er viktig og mindre viktig for oss. Dette er viktig for ikke å bli overlesset med sanseinntrykk.
En hypnotisør får deg til å roe virvaret av tanker og å fokusere på én ting. Han eller hun vil vanligvis bringe deg i en svært påvirkelig tilstand, ved hjelp av teknikker som å bevisst spenne og avspenne muskler eller å fokusere på pusten. Hypnotisøren bruker en rolig, behagelig stemme, men det er ikke mulig å hypnotisere noen som ikke vil. Du har de samme f ysiske og mentale evnene som før, så hva du enn får til under hypnose, så er det noe du har i deg fra før. Det er en vei inn i ditt eget sinn. Du kan ikke hente minner du aldri har hatt, men du kan bli påminnet om hendelser du ikke har tenkt på på veldig mange år.
Hypnoterapi, eller klinisk hypnose, utføres både i forhold til psykiske og f ysiske problemer. Hypnoterapi blir for eksempel brukt for å redusere smerteopplevelsen til alvorlige skadde brannofre eller hos fødende kvinner. Under både 1. og 2. verdenskrig brukte legene hypnose under operasjoner pga. mangel på anestesimidler. Det har også bidratt til å lindre kvalme hos pasienter som får cellegift. Teknikken brukes til å behandle folk som lider av angst og ulike fobier og for å endre tankemønstre hos pasienter med spiseforstyrrelser. Det er til og med brukt til å hjelpe pasienter til å slutte å røyke.
Vi vet ikke helt hvorfor hypnose virker, men kliniske studier viser en klar effekt. Forskning på hypnoterapi, med både kvantitative og kvalitative design, er nødvendig for at vi skal forstå bedre hva som skjer og hvorfor. I Norge er det forbudt ved straffelovens § 364 å hypnotisere andre uten å være lege, tannlege eller psykolog. Det er en grunn til det. Man har et medisinsk og etisk ansvar, og hypnose kan vekke minner om traumatiske hendelser. Du må ha tilstrekkelig kompetanse til å ivareta dette ansvaret.