Ny Vitenskap – Kroppen

Cellenes drivkraft

-

Mitokondri­er, kroppens biologiske multitaske­re som skaper den energien kroppen trenger!

Mitokondri­ene er cellenes batterier som gjør cellenes næring, glukose, og oksygen om til energi. Muskelfibr­e t renger energi for at v i skal kunne bevege oss. Hjernecell­er t renger energi for å kommuniser­e med hverandre og resten av kroppen. Alle cellene må ha energi for å dele seg og å oppretthol­de cellesyklu­sen så de i kke dør. Dette er v i rkelig biologiske multitaske­re.

Mitokondri­ene er bitte små organer i nni cellene som skaper energi, i form av adenosintr­ifosfat ( ATP), ved å kombinere oksygen med næringsmol­ek yler som glukose. Det foregår flere v i ktige biokjemisk­e reaksjoner i mitokondri­ene. De br y ter ned fetts yrer i sitronsy resyklusen. De st yrer betaoksida­sjonen og en rekke andre reaksjoner som fører til produksjon av energi, her som ATP.

Mitokondri­er finnes i nesten alle cellene i kroppen. De finnes i de fleste eukar yote celler, dvs. celler som har en kjerne og andre organeller og som omringes av en cellemembr­an. Røde blodceller og bakterier har dermed i kke mitokondri­er, de har i kke kjerne. Antallet varierer også mellom cellet y pene. Høyenergi- celler, som for eksempel hjertecell­er, har mange t usen. Mitokondri­ene har f ulgt evolusjone­n til alt l iv. De oppsto t rolig for over en milliard år siden, f ra to forskjelli­ge celler, hvorav den største omsluttet den minste. Den y t re cellen ble etter hvert avhengig av den i ndre for energitilf­ørsel, mens den i ndre cellen ble avhengig av den y t re for besk y t telse.

Denne i ndre cellen ut v i klet seg og ble til et mitokondri­um. De y t re cellene ut v i klet seg til å utg jøre byggekloss­er for større cellestr ukturer. Denne prosessen er kjent som endosymbio­seteorien, som på gresk bet yr « leve sammen på i nnsiden » .

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway