Immunsystemet tilpasser seg
De hvite blodcellene står på barrikadene og kjemper for en god sak – deg.
Når patogener er tøffe, listige, eller mange nok til å overleve et ikke- spesifikt forsvar, er det opp til det spesifikke immunsystemet til å rydde opp i rotet. De viktigste kjemperne i denne delen av immunsystemet er de hvite blodceller som kalles lymfocytter. De er forskjellige « spesialagenter » som som finner bakterier og andre uvelkomne gjester, danner antistoffer og « husker hvordan de skal ta knekken på dem » . Deres « fettere » er makrofagene er
« alt- etende » , men lymfocyttene kan bare angripe én type bakterier. Det er to typer av lymfocytter: B- celler og T- celler.
Disse cellene hiver seg med i kampen når makrofagene varsler om en invaderende bakterie. Meldingen kommer gjennom kjemiske beskjeder, kalt interleukiner. Etter å ha uskadeliggjort en bakterie, forteller makrofagene detaljer om bakteriets antigener – avslørende molekyler som kjennetegner én bestemt bakterie. Ut fra denne informasjonen, leter immunsystemet opp spesifikke B- og T- celler som er i stand til å gjenkjenne og bekjempe akkurat denne bakterien. Når det er gjort, reproduserer disse lymfocyttene seg i et forrykende tempo, og gjør klar en hær av celler som er klare til å ta knekken på angriperen.
B- cellene fyller kroppen med antistoffer, molekyler som enten avvæpner et bestemt patogen eller binder seg til det, for å markere det som et mål for andre hvite blodlegemer. Når T- cellene finner sine mål, holder de det fast og slipper løs giftige kjemikalier som vil ødelegge det.
T- cellene er spesielt flinke til å ødelegge celler i kroppen som er infisert med virus.
Hele denne prosessen tar flere dager å komme i gang med, og kroppen kan bruke enda lengre tid på å bli fullføre. Mens krigen pågår, kan det hende at du føler deg elendig. Heldigvis er immunsystemet utviklet for å huske sine tidligere kamper. Mens kroppen din produserer nye B- celler og T- celler for å kjempe mot bakterier, produseres også minneceller - kopier av disse cellene. Minnecellene oppholder seg i immunsystemet etter at bakteriene er beseiret. Noen i et flere år, kanskje resten av livet. Neste gang de samme bakteriene dukker opp i kroppen din, lanserer disse minnecellene et lynraskt motangrep. Kroppen din kan dermed knekke inntrengerne før noen infeksjon får sjansen til å etablere seg. Med andre ord: Du blir immun. Det er nettopp dette vaksiner bidrar til. Du blir eksponert for akkurat nok bakterier til at kroppen utvikler minneceller, men ikke nok til å gjøre deg syk.