Genteknologi i medisinen
Mange er skeptiske til disse teknikkene, men med dyr kan en teste gensteknologi som kurerer syke mennesker.
De skapningene som blir utsatt for mest genteknologi i dag, er vanlige husmus. De er svært nyttige når man forsker på mange sykdommer hos mennesker. En av de genetiske musevariantene er et såkalt « knockout- dyr » , der en har tatt bort et eksisterende gen eller erstattet det med et kunstig lagd gen. Dette påvirker musas fenotype, altså hvordan den ser ut, hvilke egenskaper den har osv. Alle endringene blir selvsagt registrert.
Disse « knockout- musene » er blitt brukt til å avsløre årsakene til plager hos mennesker, for eksempel overvekt, hjertesykdommer og diabetes. En av disse « knockout- mus- heltene » er den som kalles p53 ( p53 er det genet som ble fjernet). Denne musa har vist oss at p53 koder for et protein som gjør at celler deler seg langsommere. Hvis dette svikter, kan det føre til den sjeldne tilstanden
Li- Fraumeni- syndromet, en genetisk feil som gjør at en lever i stor fare for å få kreft.
Også andre dyr, som aper og griser, blir nå brukt i forskningen på ulike tilstander, for eksempel Alzheimers syndrom – en tilstand der hjernen langsomt svekkes. Nylig har japanske forskere fått fram transgene silkeaper ved å spleise inn et bestemt protein mens de utviklet seg. Resultatet ble at apene lyste grønt i mørket ( bildet over til høyre). Forskerne viste også at egenskapen ble nedarvet til etterkommerne. Kanskje kan slik forskning med tiden bidra til å kurere mange sykdommer hos mennesker. Spørsmålet er: hva med dyrenes egenverd og velferd?