Gensløyd i jordbruket

Når matplanter blir genmodifisert, kan avlingene av for eksempel ris øke dramatisk.

For tiden er det lagt sterke restriksjoner på genteknologi i medisinen, men i jordbruket blir teknikken mye brukt. Resultatet er at avlinger verden over har økt kraftig. I noen land har genmodifiserte nytteplanter som mais, ris, bomull, papaya og soyabønner allerede utkonkurrert sine ikke- modifiserte forgjengere. De kraftige økningene i avlingene er selvsagt også til fordel for jordbrukerne.

Økningen i avlingene skyldes at de ulike planteslagene blir mer motstandsdyktige mot dårlig vær, insekter og plantevernmidler fordi de har fått spleiset inn spesielle proteiner eller bakterier i arvemassen. Et klassisk eksempel på dette er genmodifisert mais. Maisen har fått innført fremmede proteiner, gener og varianter av Bacillus thuringiensis, og dermed er maisen blitt svært motstandsdyktig mot insektplager – for eksempel angrep av europeisk maisborer. Den tåler også mer glyfosfat- og glyfosinatherbicider. Noen typer av genmodifisert mais har dessuten fått genomer som gjør at de lager større maiskolber med klart høyere innhold av vitamin C og betakaroten. Genmodifisert mais som er godkjent av EU, er nå automatisk godkjent i Norge også.

En annen genmodifisert plante som kom i salg i 2013, er ris som har fått spleiset inn PSTOL1- genet i sitt DNA. Dette genet – et akronym for Phosphorus Starvation TOLerance ( fosformangeltoleranse) - får risplantene til å utvikle større rotsystem, slik at avlingene øker med omlag 20 prosent. Dette betyr at jordbrukere med fosforfattig dyrkingsjord kan dyrke mer ris og dermed hjelpe til at den stadig økende verdensbefolkningen får nok å spise.