Debatten om designerbabyer
Genmodifiserte mennesker tilhører nok framtiden, men bare muligheten for noe sånt reiser en rekke etiske spørsmål. Slike teoretiske scenarier kan bidra til å peke ut kursen for framtidig forskning.
La oss begynne i det små og se hva det fører til. Tenk deg et foreldrepar som ønsker seg et barn med brune øyne – burde de få lov til å sikre seg dette ved genmodifisering? I dette tilfelle ville trolig de fleste mennesker si nei. De ville peke på det ufødte barnets rettigheter og si at disse ville blitt satt til side for noe helt trivielt.
Men hva så hvis barnet kunne bli sikret økt immunitet mot forkjølelse? Den fordelen ville vel medføre en annen vurdering? Nei, ikke helt. Man kunne lett ha argumentert med at barnet i framtiden ville ha lettere for å bli smittet av andre og ukjente varianter av samme virus. Videre: Hva om barnet med tiden selv ville ønske å få et barn? Ville den genmodifiserte moren eller faren være sikker på at ikke barnet deres ville få et svakere immunsystem?
Til slutt: Tenk deg et blivende foreldrepar der begge står i fare for å få en arvelig sykdom – la oss si cystisk fibrose ( som særlig rammer lunger og tarmkanal). Sett at de vil fjerne risikoen for at barnet deres blir født med samme svakhet. Skal vi da la barnet risikere å få cystisk fibrose, eller skal vi tillate at det blir genmodifisert? Meningene er delte, og det er lett å forstå.
Som vi ser: Genteknologi kan gi kolossale fordeler, men vi kan ikke se bort fra en rekke farer og etiske overveielser.