Gensløyd i industrien

Genteknologi handler ikke bare om avlinger og sykdommer – den revolusjonerer også reisemåtene våre.

Akkurat som i jordbruket, har industrien kastet seg over genmodifisering av organismer. Her gjelder det å skape et størst mulig potensial for nye framstillingsmåter og brennstoff.

Lengst er industrien kommet når det gjelder biobrennstoff, som i motsetning til fossilt brennstoff er fornybart. Biobrennstoff kan lages på mange måter, men det meste kommer fra fermentering av karbohydrater i sukker- og stivelseavlinger – for eksempel sukkerrør – eller fra planteoljer og dyrefett. Det man gjør, er å skifte ut en organisk estergruppe med en alkohol ( kalt transesterifisering). Hvis man modifiserer disse kildene så de produserer større mengder av kjemikalier som kan viderebehandles, kan man få til ulike typer brennstoff. Disse kan så brukes til å utfylle eller erstatte dyrere og begrensede kilder som jordolje. Allerede nå kan en få tak i biobrennstoff i mange land. Hvert år blir det produsert 100 milliarder liter biobrennstoff, som brukes i alt fra biler til fly.

På dette området bruker man likevel ikke genteknologi bare for å utnytte flere kilder – den brukes også til å produsere enzymer, katalysatorer og bakterier som får mer fart på omdanningen, og selvsagt også omsetningen. I 2009 skapte en forskergruppe en rekke nye, svært stabile sopp- enzym- katalysatorer. Disse satte fart i nedbrytningen av cellulose til sukker, og dette kunne så igjen brukes til å produsere biobrennstoff mer effektivt.

Bakterier som kan lage cellulase ( en gruppe enzymer som kan hydrolysere cellulose til glukose) eller liknende enzymer, kan fermentere plantecellulose til etanol ( sprit), som kan brukes som drivstoff.