Myter om mat
MYTE:
Kaffe og te er vanndrivende og skadelig for oss.
Vi har hørt at man bør drikke et glass vann for hver kaffekopp man drikker, fordi kaffe er « vanndrivende » og kan gjøre deg dehydrert.
FAKTA:
Nei, kaffe og te gjør deg ikke dehydrert.
Vann er selvsagt den beste tørstedrikken, ettersom det verken gir kalorier eller hull i tennene. Men all væske, enten det kommer fra mat eller drikke, absorberes og fungerer fysiologisk sett likt med tanke på væskebalansen. Kaffe og te er heller ikke så « vanndrivende » som folk skal ha det til. Koffein er i utgangspunktet litt vanndrivende, men ikke i de mengdene man normalt får i seg gjennom kaffe, te eller koffeinholdig brus. Den vanndrivende effekten avtar dessuten hvis man drikker det ofte.
Allerede i 1928 ble det publisert en forskningsartikkel som viste at regelmessig kaffeinntak førte til koffeintoleranse hos mennesker, slik at den vanndrivende effekten uteble. Senere har en rekke studier undersøkt sammenhengen mellom koffein/ kaffe og væskebalansen i kroppen, som samlet sett antyder at en moderat mengde koffein ikke virker vanndrivende, i hvert fall ikke blant folk som drikker kaffe til vanlig.
MYTE:
Gluten er skadelig for tarmsystemet.
Gluten skaper inflammasjoner ( betennelser) i kroppen og danner basis for livsstilssykdommer.
FAKTA:
Hvis du har cøliaki er dette riktig. Cøliaki er en autoimmun sykdom der ufordøyde peptider fra glutenet skaper inflammasjoner i kroppen. De hvite blodlegemene kan begynne å se på gluten som en skadelig inntrenger. Dette fører etter hvert til en aggressiv immunrespons og inflammasjon i tarmen som gjør at tarmtottene ødelegges eller blir flate. Da får ikke tarmen tatt opp den næringen kroppen trenger, noe som kan gi mange, ofte diffuse symptomer og kan være årsak til over 200 helseproblemer og sykdommer. Glutenet i seg selv er imidlertid ikke årsak til disse sykdommene.
Flesteparten av de som opplever mage- og tarmsymptomer av gluteninnholdig mat er ikke cøliakere eller hveteallergikere. Disse har normale blodprøveverdier og tarmprøver, men har likevel problemer med helsa og blir bedre av å spise glutenfritt. For ikke lenge siden ble det publisert en studie som viste at pasienter som ikke hadde cøliaki, også fikk symptomer av gluten, bl. a. smerter, oppblåsthet, løs mage og tretthet. Det virker som om gluten kan trigge irritabel tarm- symptomer blant enkelte, men mekanismen bak er usikker. Gluten er imidlertid ikke den eneste komponenten i hvete som fører til slike symptomer – også andre proteiner, enzymhemmere, gjær og ufullstendig absorpsjon av stivelse har vært foreslått.
MYTE:
Du får hjerteinfarkt av å spise mettet fett.
Flerumettet fett fra flytende planteoljer, helst olivenolje, hindrer hjerte- og karsykdommer.
FAKTA:
Ikke uten videre. Dette er det forsket mye på og kliniske studier viser at å spise flerumettet fett til fordel for mettet fett reduserer risikoen for koronar hjertesykdom. Høye nivåer av mettede fettsyrer i blodet kan forbindes med økt risiko for hjertesykdom, mens høye nivåer av flerumettede omega- 6fettsyrer forbindes med redusert risiko. Det er dessuten sterke belegg for å hevde at mettet fett i kosten har sammenheng med insulinresistens og økt risiko for type 2- diabetes. I Norden er dødeligheten av hjerte- og karsykdommer blitt redusert de siste 30 årene som en følge av redusert inntak av mettet fett og med det: lavere kolesterolnivåer. Mindre røyking og bedre helsevesen må også få noe av æren. Dette betyr derimot ikke at du får hjerteinfarkt av å spise smør, det blir for unyansert å hevde. Det er helheten i kostholdet som bestemmer helsa di, og det kan være andre faktorer som motvirker det mettede fettets mulige skadevirkninger.
MYTE:
Hvitt brød og hvetemel er som å spise sukker. – du blir avhengig av det fordi blodsukkeret fyker i været.
FAKTA:
Det er sant at noen av oss kan bli litt avhengige av boller, hvetebakst – og sukker, men det er ikke blodsukkeret som har skylda. Å ha jevnt blodsukker er lurt fordi du da tar bedre beslutninger.
Det proteinet det er mest av i hvetemelets gluten, heter gliadin og blir spaltet i tarmen til polypeptider som kalles eksorfiner. Eksorfinene tas opp i blodbanen og kan krysse blod- hjernebarrieren. I hjernen bindes eksorfinene til opioidreseptorer som er knyttet til hjernens belønningssenter. Dette gir deg en følelse av velvære, hjernen vil ha mer av det – noe som skaper avhengighet etter hvert.
Du kan få økt appetitt, gjerne i form av søtsug og noen – matorgier. Dette er svært individuelt og noen blir raskere avhengig enn andre. Slik er vi forskjellig skrudd sammen. Men å sammenlikne sukker/ hvitt melavhengigheten med heroin- og kokainavhengighet er å strekke denne forskningen litt langt.