Er det mulig å se tankene våre?
På det aller enkleste nivå er hjernen en rekke sammenkoplede nevroner som overfører elektriske signaler seg imellom. De overfører « alt eller intet » , som en datamaskin, og sender signaler enten som en binærkode (‘ 1’ for ‘ gjør’ og ‘ 0’ for
‘ gjør ikke’). Ulike nevroner er følsomme for ulike stimuli, slik som lys, berøring eller smerte. Den komplekse aktiviteten til disse nevronene blir så tolket til nyttig informasjon av ulike deler av hjernen. For eksempel blir lysinntr ykk fra øynene overført via synsnerven til synssenteret i occipitallappen bak i hodeskallen, så de kan tolkes til å forstå det du ser foran deg.
Dannelsen og tolkningen av tanker er en mer innviklet og mindre forstått prosess. Faktisk er det en vitenskap for seg selv, der det er mange måter å definere ‘ tanker’ og hva som danner bevissthet, på. I et forsøk på bedre å definere disse har leger, forskere og psykologer vendt seg til nyere avbildningsteknikker som kan hjelpe til å forstå hvordan sinnet vårt virker. Forskning for å forstå hjernevirksomheten bedre har ført til noen av de mest vellykkede avbildningsteknikkene. Slik har det lykkes å behandle tilstander som for eksempel Alzheimer- demens, epilepsi og hjerneslag, og også mentale lidelser som ikke nødvendigvis skyldes f ysiske tilstander i hjernen. Det har også medført fordeler i avbildning av andre lidelser i andre deler av kroppen, deriblant ulike kreftformer.
Disse avanserte avbildningsteknikkene omfatter skanninger for å danne bilder av anatomiske strukturer i hjernen samt tolkning av energimønstre for å bestemme aktiviteter eller unormale tilstander. Forskerne har begynt å skjønne ulike deler av hjernefunksjonen når vi danner oss ulike tanker og opplever forskjellige følelser. Det betyr at vi kanskje står på randen til å se våre egne tanker.
Hjernen er kanskje kroppens aller mest vitale organ, men på mange måter også det minst forståtte.