Fargeblindhet
Hvorfor har noen så vanskelig for å skille mellom bestemte farger?
Øynene våre har tre typer lysoppdagende tappceller som inneholder pigmenter som er følsomme for ulike bølgelengder av lys: lang bølgelengde ( rød), middels ( grønn), og kort ( blå). Hjernen bruker de forskjellige overlappende signalene for å oppfatte farge. Fargeblindhet forekommer når en eller flere av tappene ikke fungerer skikkelig. Den vanligste formen for fargeblindhet ( over 95 prosent av tilfellene) er oppfatningen av lys ved lengre bølgelengder. Det fører til problemer med å skille rødt og grønt. Gul- blå fargeblindhet oppstår av og til, og noen mennesker kan ikke oppfatte farge i det hele tatt. Fargeblindhet er vanligere hos menn enn hos kvinner fordi mange av genene som har med fargesyn å gjøre, hører til X- kromosomet. For en mann ( 46, XY) er en defekt på hans ene X- kromosom nok til å forårsake fargeblindhet. For en kvinne ( 46, XX) må begge X- kromosomene være defekte for at de skal bli fargeblinde. Dette skjer mye sjeldnere. Forskning har vist at personer som ikke kan se farger, ofte har uvanlig gode visuelle evner. Slik klarer de å identifisere tekstur og form. Dette gjør dem i stand til å se gjennom fargekamuflasje på en måte som folk med normalt tre- fargesyn ikke kan.